Å skaffe seg næring - Biology 1 - NDLA

Skip to content
Fagartikkel

Å skaffe seg næring

Alle organismer må ha næring for å kunne leve. Planter får det de trenger, via sollys og stoffer fra luft og vann. Dyr, sopp og de fleste bakterier er avhengige av andre organismer for å få tak i nødvendig næring.

Alle levende organismer må skaffe seg næring

Alle levende organismer må skaffe seg næring for å kunne leve og vokse, men det varierer hvordan organismene får tak i næringen de trenger. Ulike organismer har utviklet ulike strategier for å få tak i næring. De har blant annet tilpasset seg andre organismer og habitatet de lever i. Noen arter er spesialister og har en smal nisje. Det kan være dyr som spiser bare én type mat, eller planter som bare vokser der det er god tilgang på et bestemt næringsstoff, for eksempel kalk. Andre arter er generalister. Det innebærer at de ikke har så strenge krav til hva de spiser, og at de kan tilpasse næringsinntaket etter hva som er tilgjengelig.

Når organismene har fått tak i den næringen de trenger, starter jobben med å bryte den ned til mindre deler, slik at den kan fordeles på de enkelte cellene. Det er også stor variasjon i måten dette foregår på.

Autotrofe organismer lager energirike forbindelser selv

Vi skiller gjerne mellom de organismene som lager energirike forbindelser selv, og de organismene som må få slike forbindelser fra andre organismer.

Auto- er en forstavelse som betyr selv, mens -trof betyr næring. Det forteller oss at autotrofe organismer selv kan skaffe den næringen de trenger. Men de må få tilført energi for å klare det. Energien kommer enten fra lys eller fra at elektroner overføres til stoffer som metan og ammoniakk.

Fotoautotrofe organismer bruker lys til å bygge karbohydrater

Mesteparten av biomassen til en plante består av stoffer som er bygd opp av karbon, hydrogen og oksygen, for eksempel cellulose, glukose og fett. Disse stoffene stammer i all hovedsak fra karbondioksid og vann som er tilført fra lufta og jorda. Men plantene trenger også andre næringsstoffer. Disse henter de hovedsakelig fra jorda – bortsett fra nitrogen, som de henter fra lufta.

Planter, alger og blågrønnbakterier inneholder alle sammen kloroplaster som gjør at de kan bruke sollyset som energikilde. Vi kaller dem derfor fotoautotrofe organismer.

Fotoautotrofe organismer driver fotosyntese: Energien fra lyset gjør at vann gir fra seg elektroner til karbondioksid i en og danner druesukker.

Kjemoautotrofe organismer bruker kjemisk energi til å lage karbohydrater

Kjemoautotrofe organismer driver kjemosyntese, en prosess som tilsvarer plantenes fotosyntese.

De bygger opp organiske forbindelser av karbondioksid og vann med energi som de får ved å ta elektroner fra uorganiske forbindelser som hydrogensulfid (H2S), metan (CH4) og ammoniakk (NH3). Nitrifikasjonsbakterier i jorda er ei viktig gruppe kjemoautotrofe organismer.

De autotrofe organismene er produsenter i økosystemene.

Heterotrofe organismer får næring fra andre

Organismer som ikke kan lage energirike forbindelser selv, kalles heterotrofe organismer. De må få næringsstoffer fra andre organismer. Denne gruppa består stort sett av dyr, sopp og de fleste bakterier. Dyr spiser planter eller andre dyr. Sopp og bakterier bryter ned dødt organisk materiale. Både dyr, sopp og bakterier kan leve som parasitter og ta næringsstoffer fra verten sin.

De heterotrofe organismene er konsumenter eller nedbrytere i økosystemene.

Written by: Thomas Bedin.
Last revised date 10/21/2021