Kommunikasjon i sosiale medier - Working Environment and Documentation (BA-BAT vg1) - NDLA

Skip to content
Fagartikkel

Kommunikasjon i sosiale medier

Hva er sosiale medier? Hva kjennetegner kommunikasjon i sosiale medier, og hva bør du være særlig oppmerksom på? Dersom du bruker mye kommersielle sosiale medier til kommunikasjon med venner og i skolearbeidet, er det smart å skru på din kritiske mediekompetanse.
Ungdom bruker sosiale medier mange timer om dagen, både for å kommunisere med venner, til underholdning, for å orientere seg om ting de er nysgjerrige på, lære nye triks og for å løse hverdagslige oppgaver. Kjenner du deg igjen i hvordan disse ungdommen bruker sosiale medier? Video: Senter for nye medier, Høgskolen i Bergen / CC BY-SA 4.0

Hva er sosiale medier?

Sosiale medier har to felles kjennetegn. 1) Det finnes ikke noe klart skille mellom avsender og publikum. Sosiale medier tilrettelegger for at du både kan produsere og konsumere innhold, og 2) sosiale medier er tilrettelagt også for kommunikasjon fra én til mange.[1]

Snapchat, Tiktok, Facebook, Twitter og Youtube er eksempler på sosiale medier. Dette er sosiale medier med kommersielle interesser. Men også videomøtetjenester regnes for å være sosiale medier. Samarbeidsverktøy for skriving og for å lage presentasjoner og tankekart regnes også for å være sosiale medier, selv om disse er profesjonelle verktøy det koster penger å bruke.

I fortsettelsen har vi fokus på kommunikasjon i kommersielle sosiale medier. Vi bruker sosiale medier til å kommunisere både innenfor skole, jobb, privatliv og fritidsinteresser. Vi er ofte mindre formelle i sosiale medier, selv om anledningen kan være formell.

Mindre formell kommunikasjon

I sosiale medier er det lav terskel for hva som blir publisert. Vi bruker muntlig språkføring med dialektord og slang og er mindre opptatt av rettskriving. Bruk av emojis og bilder er viktig for kommunikasjonen. Respons og tilbakemeldinger skjer fort og i en uformell tone. Det kan også være lav terskel for å ta kontakt med personer du ikke kjenner – også kjendiser.

Tenk over

Hva kommuniserer du om og med hvem?
Utøver du ?

Når er det greit å bruke emojis, og i hvilke sammenhenger er det ikke greit å bruke emojis og bilder i kommunikasjon på sosiale medier?

Ikke-redaksjonell deling av innhold

Alt innhold som blir publisert og som ikke kommer fra mediehus og aviser som NRK, Aftenposten og Dagbladet, er ikke-redaksjonelle. Det vil si at det ikke ligger etiske og profesjonelle retningslinjer til grunn for det som blir publisert.

Konsekvensen av at mye innhold er ikke-redaksjonelt, er at mye av innholdet du får i strømmene dine, er tull og tøys i både positiv og negativ forstand. Du kan ha det moro av memes og innhold publisert av venner og mennesker du følger, men du kan også komme til å få ubehagelig opplevelser og bli påvirket til å tro på usannheter.

Tenk over

Hva følger du med på? Klarer du å skille klinten fra hveten?

Er du fornøyd med hvordan du bruker sosiale medier? Hvorfor?

Kommersialisering av personopplysninger

Selv om de kommersielle sosiale mediene er gratis, 'betaler' du med å gi fra deg opplysninger. Innlegg du legger ut, reaksjoner og navigasjon blir registrert, solgt videre og brukt til å sende deg skreddersydd reklame.

Når du kommuniserer gjennom kommersielle sosiale medier, deler du samtidig respons- og navigasjonsinformasjon om deg selv til markedsaktører. Brukerinformasjon selges til tredjepartsaktører som kjører algoritmer på store mengder brukerdata og selger informasjonen videre. Slik får du skreddersydd markedsføring.

Tenk over

Hvor mye tenker du over at kommunikasjonen din på sosiale medier ikke er bare din?

Påvirkning fra sosiale medier og kritisk mediekompetanse

Kristine Meek jobber i Medietilsynet og forteller om hva kritisk mediekompetanse er. Video: Kolbjørn Hoseth Larssen / CC BY-NC-SA 4.0
Written by: Albertine Aaberge.
Last revised date 05/19/2020