Hva er legemidler?

Hva regnes som legemiddel?

Hva som regnes som et legemiddel, er strengt regulert i lover og forskrifter. Legemiddelforskriften er en forskrift som fastsetter reglene for prisregulering, reklame, markedsføringstillatelse og overvåkning av distribusjon av legemidler i Norge. Direktoratet for medisinske produkter (tidligere Statens Legemiddelverk) definerer legemiddel slik:

Et legemiddel er ethvert stoff, droge eller preparat som

1. utgis for å være egnet til å forebygge, lege eller lindre sykdom, sykdomssymptomer eller smerter, eller påvirke fysiologiske funksjoner hos mennesker eller dyr; eller

2. kan anvendes eller gis til mennesker eller dyr for å gjenopprette, endre, eller påvirke fysiologiske funksjoner gjennom en farmakologisk, immunologisk eller metabolsk virkning, eller for å påvise sykdom. (Direktoratet for medisinske produkter, u.å.)

Hva består legemidler av?

Et legemiddelpreparat er et kjemisk framstilt produkt. Det kommer i den formen vi kjenner som legemidler, for eksempel i form av tabletter eller miksturer.

Virkestoffer og hjelpestoffer

Legemidler består hovedsakelig av én eller flere aktive virkestoffer som gir den medisinske effekten, kombinert med ulike hjelpestoffer. Hjelpestoffer er stoffer som gir form, farge, stabilitet og smak til preparatet.

Droger

Droger er råstoff fra plante- og dyreriket som brukes i medisinsk hensikt. Droger bearbeides lite og er ofte bare tørket og delt opp i mindre biter. Et eksempel på et preparat som inneholder droge, er Valeriana Forte. Valeriana Forte inneholder tørket rot av legevendelrot, som kan lindre lett uro og innsovningsvansker.

Hvilke egenskaper har legemidler?

Legemidler kan forebygge, lege, lindre, påvirke eller endre fysiologiske funksjoner i kroppen.

Forebygge

Forebyggende legemidler reduserer risikoen for alvorlige hendelser og for tidlig død, for eksempel behandling med blodtrykksmedisiner for å forebygge hjerte- og karsykdommer.

Lege

Dette er legemidler som tar sikte på å helbrede eller behandle sykdom, for eksempel antibiotika eller kreftmedisin (cytostatika).

Lindre

Dette er legemidler som lindrer plagsomme tilstander eller symptomer som følge av en sykdom eller plage, som for eksempel smertestillende (analgetika) eller febernedsettende (antipyretika).

Påvirke eller endre fysiologiske funksjoner

Dette er legemidler som påvirker eller endrer fysiologiske funksjoner i kroppen, for eksempel prevensjonsmidler som forhindrer graviditet, eller insulin ved diabetes.

Navn på legemidler

Det er virkestoffet i et legemiddel som gir den ønskede effekten, men det finnes flere preparater med samme virkestoff som har ulike navn.

Preparatnavn

Preparatnavnet er produsentens navn på legemiddelet, og det er navnet som legemiddelet markedsføres og selges under. Navnet er beskyttet gjennom patent, det vil si at ingen andre produsenter kan kalle sitt preparat med samme virkestoff for det samme. Et eksempel på dette er Paracet.

Generisk navn

Det generiske navnet er navnet på virkestoffet i preparatet. Paracetamol og ibuprofen er eksempler på virkestoffer som selges under flere ulike preparatnavn.

Originalpreparat og synonympreparat

Et originalpreparat er det første legemiddelet med et bestemt virkestoff som blir godkjent, etter mange års forskning for å dokumentere effekten. Produsenten får enerett (patent) til å selge legemiddelet i en periode, ofte i omtrent 10 år.

Når eneretten utgår, kan andre produsenter lage et synonympreparat / generisk preparat, som selges billigere fordi de ikke har brukt ressurser på å forske på virkestoffet. For at preparater skal være synonyme, må de inneholde samme mengde og styrke av virkestoffet, ha samme legemiddelform og lik effekt.

Generisk bytte

Generisk bytte er når man bytter ut et originalpreparat med et synonympreparat. Det kan være store prisforskjeller på et originalpreparat og et synonympreparat. Apotekene er pålagt å tilby det rimeligste alternativet som finnes. Bytteordningen er en lovfestet ordning som sparer både pasienten og samfunnet for unødvendige kostnader.

Felleskatalogen

Felleskatalogen er et digitalt oppslagsverk over legemidler og preparater som er markedsført i Norge. Katalogen finnes som app og på nettsiden Felleskatalogen.no. Felleskatalogen brukes av helsepersonell for å finne legemiddelinformasjon, men privatpersoner kan også bruke den.

I Felleskatalogen kan du finne opplysninger om hvert enkelt preparat, for eksempel bruksområder, pakningsvedlegg, bivirkninger, dosering, forgiftninger, pakningsstørrelser, priser og utleveringsbestemmelser.

Søke i Felleskatalogen

I Felleskatalogen kan du søke etter informasjon på forskjellige måter. Her er eksempler på hva du kan søke på.

Preparatnavn

Du kan søke på navnet på preparatet, for eksempel Paracet eller Ibux.

Generisk navn

Du kan søke på virkestoffet, altså det generiske navnet. Da vil du få opp en liste over alle legemidlene som inneholder virkestoffet.

Legemiddelform

Du kan søke på legemiddelform, for eksempel nesespray. Da vil du få opp alle nesesprayene som blir omtalt i Felleskatalogen.

Bivirkninger

Du kan søke på bivirkninger, for eksempel kvalme. Da vil du få opp hvilke medisiner som kan forårsake kvalme.

ATC-nummer

På forsiden i Felleskatalogen finner du et ATC- register. Det er et internasjonalt register som organiserer legemidler i 14 hovedgrupper basert på blant annet hvilket organ de virker på, for eksempel hjerte og kretsløp. Alle legemidler har et ATC- nummer som er unikt for akkurat dette preparatet.

Strekkode

Du kan skanne en strekkode på en forpakning for å få opplysninger om legemiddelet.

Identifisering av tabletter

Denne funksjonen er et hjelpemiddel for å identifisere ukjente kapsler og tabletter som du ikke har forpakningen til. Du kan søkte på ulike kjennetegn du finner på legemiddelet, som for eksempel størrelse, delestrek eller bokstaver og tall.