Argumentasjonsknep

Å beregne sitt publikum – eller å være beregnende?
Den som er god til å argumentere, setter seg inn i hvordan mottakeren tenker og føler, og utnytter dette i sin argumentasjon. Det er slett ikke bare drevne debattanter som gjør slikt. Vi bruker alle en del argumentasjonsmåter som spiller bevisst på mottakerens holdninger og følelser. Disse argumentasjonsmåtene kalles gjerne argumentasjonsknep fordi de ikke alltid tåler et kritisk blikk, og fordi de inneholder en sterk, skjult argumentasjon. Her kan du lese om noen av disse knepa.
Ekspertknepet
Hvis avsender ikke har spesielt god kunnskap om et saksområde selv, kan hen "låne" troverdighet fra eksperter eller autoriteter på feltet. Med en lang og vanskelig tittel virker ekspertuttalelser enda mer troverdige. Eller?
Eksempel
"Ifølge en ny forskningsrapport har Vestlandet de dårligste veiene i landet."
"Det beste jeg kan anbefale til frokost, er havregrøt", sier autorisert klinisk ernæringsfysiolog B. Rød-Hansen.
Generelle eller uforpliktende formuleringer
Det kan være en strategi å si noe som er veldig generelt som ingen er uenige i, spesielt hvis du ikke ikke har noe konkret å vise til. Hvis du i tillegg er uklar om når dette skal gjelde, og om hvem som har ansvaret, så har du lykkes i å lage en generell og uforpliktende formulering.
Eksempel
"I tida framover skal vi jobbe for å få til et best mulig helsetilbud til alle innbyggerne i kommunen."
"Vi skal ha en skole uten mobbing."
Tåkeprat
Noen uttrykker seg med vilje så vanskelig som mulig, fordi de vet at mange lar seg imponere eller skremme av lange setninger krydret med fremmedord og faguttrykk. Andre kan bruke fine ord for å pakke inn et lite hyggelig budskap, eller for å uttrykke seg så vagt og uforpliktende som mulig.
Eksempel
"For konstruktive prosesser i etterkant av skolevurderingen anbefales det at skolen differensierer og tilpasser fremleggingen av resultatene i basisanalysen i tråd med anbefalingene, innholdet og modellene for den umiddelbare oppfølgingen av skolen."
Ironi
Ironi betyr å si det motsatte av det man mener. Den som bruker ironi, signaliserer overfor mottakeren: "Hvis du forstår hva jeg egentlig vil si, er du lur, og vi har noe felles!".
Slik skaper ironien et fellesskap mellom sender og mottaker. Den eller de som ironien går ut over, blir derimot utestengt fra dette fellesskapet.
Eksempel
"Det synes jeg er en god idé! La oss bare gi bort alle pengene våre til utenlandske selskaper."
Verdiknepet
Senderen kan appellere til mottakerens verdier eller livssyn for å overbevise.
Eksempel
"Dersom vi virkelig er opptatt av å verne om dyrelivet i nord, hvordan kan vi da tillate oljeboring i Lofoten og Vesterålen?"
"En god muslim drikker ikke alkohol. Derfor bør du la være å drikke."
Smisking
En annen mulighet er å rose mottakeren eller smiske for hen.
Eksempel
"Jeg syns du er superflink i matte. Kan du pliiis hjelpe meg med dette regnestykket?"
Fornuftsknepet
En variant av smisking er fornuftsknepet.
Eksempel
"Du er jo en smart fyr. Du ser vel fordelen ved å kjøpe bolig nå? Prisene kommer bare til å stige."
Med ei slik formulering slår taleren to fluer i en smekk: Hen blidgjør mottakeren ved å kalle hen smart, samtidig som hen kan bestemme hva som skal oppfattes som klokt eller dumt.
Flertallsknepet
De fleste syns det er betryggende at andre er enige med dem. Dette kan sender utnytte ved for eksempel å vise til fellesskapet eller til flertallet.
Eksempel
"Du er ikke aleine om å mene dette. Så godt som hele kommunestyret står samlet om dette kravet."
"De fleste er i dag enige om at ..."
Det kan virke overbevisende når noen påstår at hen har mange bak seg som mener eller gjør det samme. Men det er slett ikke sikkert at det er sant, eller at flertallet alltid har rett.
Analogiknepet (det lignende tilfellet)
Når vi skal ta stilling i en sak, sammenligner vi gjerne med lignende situasjoner som vi har hørt om eller opplevd selv. Vi støtter oss til tidligere erfaringer fordi det gir oss en form for trygghet
Eksempel
"Da vi arrangerte klassetur i fjor, var det bare halve klassen som møtte. Det er for dårlig. Derfor blir det ikke noen tur i år."
Det er likevel ingen naturlov som sier at turen vil ende på den samme måten også neste gang. Det er bare en større eller mindre sannsynlighet for det.
Nyhetsknepet
Få ord har større virkning på oss mennesker enn ordet "nytt", og svært ofte tror vi helt ukritisk at nytt er det samme som bedre. Den som er imot det nye, ender dessuten lett opp med stemplet som sidrumpa surpomp. Og dét har nok ingen lyst til å være, derfor kan det være vanskelig å være den som sier nei.
Eksempel
"De nye høyhastighetstoga er framtida! Også Norge bør satse på slike tog."
Tradisjonsknepet
Det motsatte av nyhetsknepet er tradisjonsknepet, der den underliggende tankegangen er "slik har vi alltid gjort, og slik skal vi fortsette å gjøre." De fleste opplever det som trygt at det fins ting som ikke forandrer seg, men om vi mennesker bare hadde søkt trygghet hele tida, ville vi nok fortsatt bodd i huler, jakta på småvilt og sanka bær hver dag. Forandring kan være av det gode!
Eksempel
“Vi kan ikke begynne med leksefri skole. Vi har alltid hatt lekser i Norge. Det har fungert i generasjoner, så det må vi fortsette med.”
Fordommer og mistenkeliggjøring
Fordommer kan være holdninger til en person eller ei gruppe, som ofte er basert på mangelfull kunnskap. Du har kanskje hørt eller sett noe flere ganger og overfører dette til å gjelde generelt.
Eksempel
"Nordlendinger er utadvendte og banner mye når de snakker."
"De som kjører el-bil, gjør det bare for å vise andre hvor miljøvennlige de er."
Personangrep
Det hender at noen prøver å latterliggjøre dem som er uenige, eller prøver å så mistanke omkring vedkommendes motiver eller ærlighet. Dette er gjerne et forsøk på å avlede publikum fra det faktum at en har gått tom for relevante argument.
Eksempel
"Det er interessant at du kaller avgjørelsen rettferdig når du selv tjener penger på den."
"Du har alltid vært glad i enkle løsninger, har du ikke?"
Related content
Hvilke kriterier er med på å avgjøre om et argument er godt eller ikke?
Bruk denne sjekklista i arbeidet med å vurdere argumenter i en debatt eller en tekst.