Grønn markedsføring for en bedre verden

Deltaker:Martin Skadal – Seriegründer og leder for frivillige organisasjoner

Grønn markedsføring for en bedre verden

Jeg heter Martin Skadal, er 25 år, bor i Bergen og leder i dag to frivillige organisasjoner: Den ene heter World Saving Hustle og den andre Altruism for Youth. I tillegg har jeg en "start-up" innenfor media som jeg har kalt Rewild Media. Ellers gjør jeg masse greier, der jeg prøver å finne ut hvordan jeg kan hjelpe naturen, dyr og mennesker.

For cirka fem år siden var det mye som skjedde i familielivet som gjorde at jeg havnet i en depresjon. Mens jeg var midt inne i det, og prøvde å finne meningen med livet og hvordan jeg skulle komme meg ut av depresjonen, gjorde jeg veldig mye research. Jeg husker at jeg leste mye om selvutvikling og menneskerettigheter, som igjen førte til at jeg leste mye om klimaendringer og klimakrisen, noe som tok meg videre til dyrs rettigheter. Dette gjorde at jeg lærte veldig mye om verdensproblemer. Og så tok det en annen rar vending: Jeg ble buddhistisk munk og prøvde å prosessere alt jeg hadde lært. Etter det ble jeg aktiv i cirka 15 ulike organisasjoner, og jeg prøvde å lære masse om hva jeg skulle bruke livet mitt til, og hvordan jeg kunne hjelpe andre.

Det å være en seriegründer betyr egentlig bare at man starter mange ting, tenker jeg. Jeg har startet i hvert fall to frivillige organisasjoner, en festival og fem bedrifter, og to av dem eksisterer fremdeles. Det å være "grønnfluenser" betyr at man bruker sosiale medier og er en influenser, men retter søkelyset mot hvordan vi kan leve i tråd med naturen, dyr og mennesker – altså hvordan vi kan leve mer bærekraftig. Istedenfor at jeg sier noe sånt: "Hei, bruk 'Martin15' for å kjøpe mer klær", er det mer sånn: "Hei, sjekk ut denne organisasjonen som jobber for disse gode prosjektene" og andre positive budskap i den retningen.

Når jeg skal utvikle en forretningsidé, gjør jeg først grundig research innenfor det feltet og det temaet jeg vil jobbe med, eller den typen bedrift eller organisasjon jeg har lyst til å starte. Å snakke med folk som jobber innenfor liknende prosjekter, vil jeg også gjerne gjøre. Jeg holder på med altruistiske prosjekter, og altruisme er det motsatte av egoisme. Egoisme er å gjøre ting for seg selv, mens altruisme er å gjøre ting for å hjelpe andre. Det jeg opplever med altruistiske prosjekter og forretningsidéer, og som jeg liker så godt, er at vi egentlig ikke har noen konkurrenter. I en vanlig businessverden er det gjerne mange som konkurrerer om kundene, men når det gjelder altruistiske prosjekter, er "konkurrentene" dine bare gode venner med samme intensjoner. Da er det egentlig bare å snakke mye med dem og finne ut om det for eksempel er noen hull man kan hjelpe dem å tette ved å starte noe nytt. Når jeg utvikler en forretningsidé, hender det ofte at jeg ender opp med å hjelpe andre som allerede jobber med saken.

Når jeg skal sette mål, tenker jeg på hva vi prøver å oppnå. Hvilken påvirkning vil vi ha, og hvordan kan vi komme oss dit? Noe av det viktigste jeg har lært – i hvert fall når det gjelder frivillighet og altruistiske ting – er hvordan vi kan hjelpe andre og samtidig ha det gøy og ta vare på hverandre underveis. For som jeg nevnte, har jeg hatt det ganske mørkt selv, og da vet jeg at det er mange andre som kommer til å oppleve mørke perioder i livet – spesielt når de leser forferdelige ting om hvordan naturen, dyr og mennesker lider. Da tenker jeg at det er ekstra viktig å ta vare på seg selv. Så vi prøver å sette realistiske mål, men også noe målbart – for eksempel noen morsomme eventer. Det er også viktig for oss å sjekke inn med oss selv underveis.

I forbindelse med egne prosjekter og markedsføring pleier jeg å bruke sosiale medier og influenservenner i nettverket mitt. Jeg har også noen venner som jobber i forskjellige mediebyråer, og som jeg kan sparre litt med om hvordan vi best mulig kan markedsføre oss. Men vi har ikke så god økonomi – ikke akkurat nå i hvert fall – så noe av det viktigste for oss i markedsføring er å bruke det nettverket vi allerede har. Vi har sett at noe av det beste vi kan gjøre, er å inkludere mange av de frivillige som er med i prosjektene i markedsføringen vår. Du starter på en måte innerst i sirkelen, hos de nærmeste, familie og venner, og så fortsetter du videre utover i nettverket ditt. I tillegg har vi hatt litt større influensere som hjelper til med å støtte oss når vi trenger det. Dette er samarbeid som er bygget opp gjennom gode vennskap over lengre tid.

Det er kjempeviktig å planlegge markedsføringen godt. Samtidig har vi merket at noe av det viktigste for markedsføringen vår, er å påse at det vi lager, er noe vi selv synes er skikkelig gøy. Når vi føler at det er gøy, vil det som oftest bli mottatt på den måten. Har vi gjort det for fancy, blir det ikke så personlig lenger. Da føles markedsføringen mer som reklame, og med tanke på det vi jobber med, så er ikke det intensjonen.

Hvis du er helt ny og skal lage en markedsføringsplan, tror jeg det beste du kan starte med, er å sparre med noen som ikke er nye. Du bør altså prøve å få tak i noen du kan snakke med om prosjektet og markedsføringen. Det er veldig mange snille mennesker der ute som gjerne gir noen tips. Jeg vil også sterkt anbefale å søke litt rundt på YouTube – se hvilke tips som finnes, og som er relevante for den tiden vi lever i. Jeg tror det viktigste er å starte med å dokumentere reisen sin. Du trenger ikke nødvendigvis å ha alle svarene klare og ha gode referanser – bare la folk være med på reisen. Markedsfør prosjektet du har lyst til å starte ved å legge ut relevant innhold og si noe om hvorfor du synes dette er viktig. Da når du ut til andre som jobber med det samme, og du kan prøve å bygge et lite nettverk rundt det du gjør. Det er mye morsomt du kan gjøre i starten.

Når det gjelder dette med å treffe folk i ulike kanaler, handler det veldig mye om hvilken målgruppe du har. Mange ulike grupper bruker TikTok, Facebook, LinkedIn og Instagram, men selv om du har klart deg bra på én av plattformene, er du aldri sikret at det vil fortsette å gå bra. Man vet liksom aldri når en plattform plutselig dør litt ut, eller om det kommer en ny konkurrent inn i bildet. Det er smart å være på forskjellige plattformer for å sikre prosjektet sitt og nå ulike folk i ulike kanaler. Man kan vurdere hvilket innhold som skal hvor ved å sjekke ut hvem som bruker de ulike plattformene. På fantastiske internett kan man søke opp mye bra og finne mye informasjon om hva som er relevant akkurat nå. Jeg tror faktisk det er det beste, fordi det forandrer seg hele tiden. Som oftest bruker jeg det digitale bare for å dokumentere hva som skjer i det vanlige livet, for eksempel fysiske foredrag og workshops. Vi arrangerer også mange ryddeaksjoner.

Bærekraft er gjennomgående i alt jeg gjør, fordi jeg føler at det alltid er en viktig verdi. For meg betyr bærekraft å ta vare på naturen, menneskene og dyrene rundt meg på en god måte. Hver gang jeg tar et valg, vil jeg at konsekvensene av valget skal ha en positiv effekt – i verste fall en nøytral effekt – enten jeg skal kjøpe mat, klær eller bestille en reise. Jeg ønsker også at måten jeg kommuniserer på, helt ned til hvordan jeg bruker ordene mine, skal ha positive effekter. Etter hvert som jeg begynte å analysere bærekraft i mitt eget liv, skjønte jeg at jeg hadde et stort forbedringspotensial. Nå føler jeg at bærekraft har blitt noe som preger alt jeg gjør. Men jeg vil samtidig si at jeg absolutt ikke klarer det hundre prosent – det er vanskelig. Likevel mener jeg at det er viktig å prøve så godt man kan.

Når jeg har bærekraft som rettesnor, møter jeg ofte på en del utfordringer. Jeg kan få tilbakemeldinger på at folk og andre organisasjoner eller bedrifter jeg jobber med, synes jeg er litt vanskelig. Jeg samarbeider for eksempel med noen organisasjoner som jobber bra for dyrs rettigheter. Når vi skal bestille noe, og jeg kommer med priser som er litt høyere enn de andre, kan jeg få tilbakemeldinger av denne typen: "Å ja, det stemmer – du bryr deg om miljøet også." Det kan være vanskelig å kommunisere rundt det, og det kan også være vanskelig å faktisk finne bærekraftige løsninger. På mange områder finnes det ikke gode bærekraftige løsninger ennå, men man må bare prøve det beste man kan.

Når det gjelder bærekraft, er det mange studier som motstrider hverandre. Samtidig fins det så mange studier, at du noen ganger kan fremme nesten hva du vil og støtte det med forskning. Da er det viktig å finne fram til det som det er skikkelig konsensus om. Hva er alle, eller veldig mange, forskere enige om? Hvor er det foretatt mange studier? Det er ganske vanskelig å navigere i dette. Og en siste ting: Det gjør vondt når for eksempel politikere eller bedrifter og organisasjoner har satt seg mål, og så har de absolutt ikke nådd målene når fristen har gått ut. Hvis vi spoler tilbake til da målet ble satt, var det feiring over å ha satt seg et godt mål. Når datoen kommer, og målet ikke er nådd, opplever jeg at det ikke snakkes noe særlig om hvorfor det ikke gikk så bra. Da snakker man heller opp de neste målene. Jeg føler at hukommelsen vår er ganske dårlig. Så lenge vi har dokumenter og kan se tilbake på faktiske avtaler, er noe av det viktigste å feilsøke hva som gikk galt og ha god kommunikasjon rundt det. Men jeg har ikke sett så altfor mye til det.

Jeg er alltid på en reise der jeg prøver å finne ut hvordan jeg – med DNA-et mitt, omgivelsene og ressursene mine – på best mulig måte kan hjelpe naturen, dyr og mennesker til å ha det bedre. Det er egentlig noe jeg gjør konstant. Hva som blir det neste prosjektet mitt, er jeg litt usikker på. Akkurat nå optimaliserer jeg alle prosjektene jeg allerede holder gående, og så er jeg veldig åpen for at nye ting plutselig skjer. Kanskje jeg håper på noe nytt?

Jeg har et drømmeprosjekt som går ut på å få hele verden til å leve i harmoni sammen – mennesker, naturen og dyrene. Det hadde vært et helt "amazing" prosjekt å få til. Tenk om vi faktisk kommer dit at alle forstår hverandre skikkelig bra – vi trenger ikke å ha noen unnskyldninger – alle er forståelsesfulle, naturen vokser tilbake, og dyrene har det fint. Det er et drømmeprosjekt!

Produsert av Både Og for NDLA