Geit

I dag finnes det om lag 60 000 geiter her til lands. I vår tid har geita også fått en rolle som kjæledyr på gårdene. Den er lettlært og lett å temme. Det er et trivelig dyr, men den er også kjent for å ødelegge hager.

Geita var et av de første dyrene som mennesket lærte å utnytte økonomisk i landbruket. I gamle dager var geita derfor viktig for fattige bønder; den var billig å kjøpe og var lite kresen i matfatet. Den kunne bevege seg lett i ulendt terreng; det var derfor mulig å ha geitedrift på steder hvor det ikke var mulig å drive med kyr. Geita ga både melk og kjøtt, og ved å yste og kondensere geitemelka fikk man geitost. En kunne også få ragg til å spinne garn egnet for raggsokker, og av geiteskinn kan det fremstilles et særlig mykt lær.

Vi kan bruke så å si hele dyret, også hodet. Geit er likt svin i sammensetning, men har en noe skarpere smak. Geita blir tilberedt som marinert og helstekt. I Hellas er det vanlig å ha geitesteik 1. påskedag, slik vi har tradisjon for lam. Den brukes også som sous vide, filet, lårsteik og rull. Geita er imidlertid mest kjent for melka som brukes til å produsere ost. Vi har mange delikate geitoster.

Geita er en god kilde til protein, kalsium, natrium og jern. Den inneholder mest av enumettet fett. Den har mindre fett enn lam og storfe.

Se matvaretabellen for nærmere opplysninger om næringsinnhold.