Reindrift i ulike områder

Det samiske bosetningsområdet strekker seg i sør fra Femunden i Norge, Dalarna i Sverige og nordover til Utsjok i Finland, Varanger i Norge og Kolahalvøya i Russland.

Hele det samiske området utgjør utbredelsesområdet for det samiske språket. Samisk snakkes dermed i fire land, og det er ti ulike hoveddialekter/språk:

• I Norge, Sverige og Finland er nordsamisk mest utbredt.
• I Sverige og Norge snakkes i tillegg sørsamisk og lulesamisk.
• Antallet som snakker umesamisk og pitesamisk er svært beskjedent, og språkene snakkes bare i Sverige.
• I Finland snakkes det enaresamisk og skoltesamisk, i tillegg til nordsamisk.
• I Russland er kildinsamisk mest utbredt, mens en svært liten andel eldre samer fortsatt snakker tersamisk.
• Akkalasamisk, som ble brukt i samme område som kildinsamisk, er nærmest utdødd.

Riksgrensene går på tvers av de samiske språkgrensene. Selv om de samisktalende til dels bor svært spredt, spesielt i sør og vest, henger det samiske språkområdet sammen ved at opprinnelige nabodialekter overalt er gjensidig forståelige, og det finnes ingen absolutt språklig grense.

Grunnlaget for samisk reindrift er nomadisme, altså forflytting med reinflokken over store områder langs trekkrutene. Samisk reindrift finnes i Norge, Sverige, Finland og Russland, og det representerer om lag en tredjedel av verdens reindrift.

I Norge og Sverige er reindrift ved lov begrenset til samene, det betyr at bare samer har lov til å eie rein. Samene er urfolk i de samiske områdene, og disse områdene er også identisk med det samisk språkområdet.

Reindrifta bruker ca. 40 prosent av Norges landareal. Totalt i Norge er det om lag 3100 samiske reineiere som driver med reindrift. Reinbeiteområdene hvor det drives samisk reindrift, ligger i Troms og Finnmark, Nordland, Trøndelag og i nordøstlige deler av Hedmark i Innlandet. Videre drives det tamreindrift i Trollheimen, i grenseområdene mellom Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal. I tillegg er det fire tamreinlag i Nord-Gudbrandsdalen og Valdres.

Norge er inndelt i seks reinbeiteområder:

• Øst-Finnmark (Karasjok, Polmak og Varanger reinsogn)

• Vest-Finnmark (Kautokeino reinsogn)

• Troms (tidligere Troms fylke og Evenes og en del av Narvik kommune i Nordland fylke)

• Nordland (Nordland fylke unntatt de deler som hører under Troms og Trøndelag)

• Nord-Trøndelag (tidligere Nord-Trøndelag fylke unntatt en mindre del som hører under tidligere Sør-Trøndelag og Hedmark fylke, en mindre del av Sør-Trøndelag samt deler av Bindal, Grane og Hattfjelldal i Nordland)

• Sør-Trøndelag/Hedmark (tidligere Sør-Trøndelag fylke unntatt en mindre del som hører under Nord-Trøndelag, samt mindre deler av tidligere Nord-Trøndelag og Hedmark fylker)

Hvert reinbeiteområde i Norge er inndelt i distrikter. Inndelinga i reinbeitedistrikter i Finnmark er flere hundre år gammel. I Troms ble det i 1883 stadfestet at distrikter i fylket (den gang amt) skulle inndeles i 27 distrikter, 17 på fastlandet og 10 øydistrikter. Reindrifta i Finnmark er klart størst og dominerer næringa, med 75 prosent av siidaandelene i Norge.

Øst-Finnmark

Øst-Finnmark reinbeiteområde har et totalt areal på om lag 30 700 km2. Det begrenses geografisk av kommunegrensa mellom Karasjok og Kautokeino i vest og den russiske grensa i øst. Reinbeiteområdet er inndelt i 15 reinbeitedistrikt som til sammen berører 15 kommuner.

Vest-Finnmark

Vest-Finnmark reinbeiteområde har et totalareal på om lag 24 400 km2. Det omfatter den vestre delen av Finnmark og den nordligste delen av Troms. Kommunegrensa mellom Karasjok og Kautokeino skiller Øst- og Vest-Finnmark reinbeiteområde. Det er 28 sommerbeitedistrikter i Vest-Finnmark reinbeiteområde og 3 vinterbeitedistrikter som kalles soner (Vestre, Midtre og Østre sone).

Troms

Troms reinbeiteområde følger andre grenser enn det tidligere Troms fylke. De nordligste kommunene Kvænangen, Nordreisa, Skjervøy og delvis Kåfjord, ligger i Vest-Finnmark reinbeiteområde. I sør passerer Troms reinbeiteområde fylkesgrensene til Nordland. Fire av reinbeitedistriktene har beiter i Nordland fylke. I tillegg er det tre distrikter som har tilgang på vinterbeiter (konvensjonsbeiter) i Sverige. Svenske samebyer har til gjengjeld rett til sommerbeite innenfor seks delområder i Troms.

Nordland

Nordland reinbeiteområde, som har 12 reinbeitedistrikter, følger litt andre grenser enn Nordland fylke. Kommunene nord for Narvik ligger i Troms reinbeiteområde. I sør ligger tre av kommunene i Trøndelag delvis innenfor Nordland reinbeiteområde. Bortsett fra et par mindre øyer samt Lofoten og Andøya regnes hele Nordland fylke som reinbeiteområde. Fire av reinbeitedistriktene i Nordland har også tilgang på vinterbeiter i Sverige. Til gjengjeld blir ni områder i Nordland benyttet til sommerbeite for svensk rein. Totalt dekker Nordland reinbeiteområde 34 kommuner.

Trøndelag

Alle reinbeitedistriktene i Nord-Trøndelag er helårsdistrikt, der alle årstids­beitene finnes innenfor samme geografiske område. Distriktene kan grupperes i kystreindrift (Fovsen-Njaarke og Åarjel-Njaarke) og fjellreindrift (Gaasken-Laante, Skæhkere, Låarte og Østre Namdal). Kystreindrifta har vinterbeitene mot kysten, mens fjellreindrifta har alle sine årstidsbeiter i innlandet.

Reindriftsnæringa i Sør-Trøndelag/Hedmark består av fem reinbeitedistrikter fordelt på et område som strekker seg over fire fylker.

Tamreindrift

Reindrift i Sør-Norge, som ikke er samisk reindrift, organiseres gjennom tamreinlag i Lom, Vågå, Fram og Filefjell i form av andelslag/aksjeselskap som eies av folk i bygda.

Visste du at det ikke bare er samer som driver med reindrift?

I verden er det i tillegg til samer ca. 20 andre urfolk som driver med reindrift. Dette inkluderer nærmere 100 000 reineiere eller reingjetere og 2,5 millioner tamrein. Reindrifta drives i 28 regioner i ni land og dekker et areal på 4,8 millioner km2, noe som er mer enn ni–ti ganger så stort som Norge.

De aller fleste av disse urfolkene befinner seg i det sirkumpolare nord, i Norge, Sverige, Finland, Russland, Mongolia og Genhe-området i Kina. Reindrift har stor kulturell og økonomisk betydning for urfolkene i det nordlige Eurasia og for andre folkeslag.

De som driver med reindrift, kan deles i ulike grupper:

• uralske folk: samer, nenetsere, khanti, mansi, selkups, enets, nganasan og khet
• altaiske folk: dolganere, tofalarere, todzhatuva, soyotre og dukha
• tungusiske folk: evener, evenker, negidaler og oroker
• paleoasiatiske folk: chukchi, koryak, chuvan og yukagir
• andre som driver med rein, er komi, yakutere, finner, nordmenn, russere, inupiat, yupik og inuitter.

I Murmanskaya Oblast i Russland er det ca. 60 000 rein og ca. 200 personer som driver med reindrift, disse er blant annet russere, samer, komi og nenetsere. I områdene Nenets Aut. Okrug og Arkhangelsk Oblast er det nenetsere og komi som driver med reindrift. Der er det ca. 370 000 rein.

Felles kjennetegn

Det er mange likheter mellom den samiske reindrifta og reindrift hos andre folkegrupper, for eksempel reindrifta blant nenetsere og chukchi. Alle reindriftsfolk bruker reinskinn til klær, pesk og lue. Selv om peskene ikke er identiske og nenetsere har sin særegne pynt, kan vi se noen likheter, spesielt på hvordan tøy brukes som pynt i ermene.

Alle bruker rein som kjøretøy/transport, selv om skuteren brukes stadig mer i alle områder. Ved spesielle anledninger pyntes reinen på samme måte, selv om pynten er forskjellig. Reindriftsfolket har også bruk av lasso og å kappkjøre med rein til felles. I de russiske områdene kjører de med 4–5 rein samtidig, mens i Norge brukes bare en rein.

Teltene som reindriftsfolkene bruker, lávvu og chum (på russisk), er konstruert og bygd på samme måte. Innvendig er det også store likheter, som for eksempel hvor utstyr, ovn og husholdningsgjenstander er plassert. I alle områdene er kvinnenes plass på venstre side av ilden.