Hva står de politiske partiene for?

Oppslutning og posisjon

Oppslutning stortingsvalget 2021: 4,7 %

Oppslutning kommunevalg 2019: 3,8 %

Posisjon: Kom etter stortingsvalget i 2021 for første gang over sperregrensen på 4 % og fikk åtte mandater på Stortinget, noe som er mye mer enn de har hatt tidligere. Partiet har aldri sittet i regjering.

Historie

Partiet Rødt ble stiftet 11. mars 2007. De tidligere partiene Rød Valgallianse (RV) og Arbeidernes kommunistparti (AKP) (begge stiftet 1973) sammen med partiløse, omdannet seg da til et nytt parti. I september 2007 sluttet også Internasjonale Sosialister seg til partiet.

Verdier og ideologi

Rødt er et sosialistisk parti og mener at kapitalismen er hindringen for et rettferdig og solidarisk samfunn. Rødts mål er et samfunn uten utbytting og undertrykking, og reell likestilling mellom kjønnene er viktig her. De vil avskaffe den private eiendomsretten til felles naturressurser. Partiet jobber for å endre maktforholdene i samfunnet fundamentalt. Bak dette ligger det en klassetenkning som går ut på at de ønsker at det arbeidende folket tar over makten, og at det etableres nye folkevalgorganer. Partiet er for en dominerende offentlig sektor. Rødt er et revolusjonært parti og henter mye av sin ideologi og politikk fra marxistisk teori.

Hjertesaker

Kampen mot forskjeller er Rødts hovedsak, men er også spesielt opptatt av saker som trygghet og rettigheter i arbeidslivet, miljø, feminisme og internasjonal solidaritet.

Oppslutning og posisjon

Oppslutning stortingsvalget 2021: 7,6 %

Oppslutning kommunevalg 2019: 6,1 %

Posisjon: Satt i den rødgrønne regjeringen med Arbeiderpartiet og Senterpartiet i perioden 2005–2013. Etter valget i 2021 ønsket SV igjen å bli med i en rødgrønn regjering og hadde samtaler med Arbeiderpartiet og Senterpartiet om dette. Til slutt trakk SV seg fra samtalene, da de mente at de ville få større gjennomslag for sin politikk utenfor regjeringen.

Historie

Partiet SV ble stiftet 16. mars 1975. Forløperen til partiet er Sosialistisk Valgforbund (1973) som ble dannet som følge av EF-striden 1970–1972. Et av de sentrale partiene i dette valgforbundet var Sosialistisk Folkeparti, som brøt ut av Arbeiderpartiet (AP) i 1961.

Verdier og ideologi

Partiet er et sosialistisk parti som ønsker et annet samfunn bygd på andre verdier og behov enn kapitalismen. De ønsker at kapitalismen og markedskreftene erstattes av solidaritet, rettferdig fordeling, miljøhensyn og utvidet økonomisk og politisk demokrati. SV er for en sterk offentlig sektor hvor staten skal styre kapitalen og vareproduksjonen og fordele makt og materielle goder. De er reformistiske, altså at de gjennom reformer skal nærme seg et sosialistisk samfunn. Partiet ble dannet i opposisjon til utenrikspolitikken som ble ført på den tiden, ikke minst mot NATO-medlemskap (1960-tallet) og EF-medlemskap (1970-tallet).

Hjertesaker

SV har et sterkt fokus på utjevning av ulikheter i samfunnet, samt miljøvern og bærekraftig utvikling.

Oppslutning og posisjon

Oppslutning stortingsvalget 2021: 26,3 %

Oppslutning kommunevalg 2019: 24,8 %

Posisjon: Sitter i mindretallsregjering med Senterpartiet. Ønsket opprinnelig å danne en flertallsregjering med både SP og SV.

Historie

AP ble stiftet 21. august 1887, og hovedsakene som da var på dagsordenen var arbeidervern og fagorganisertes rettigheter. Har i flere perioder mellom 1945 og 2001 sittet alene i regjering. Satt i regjering med SV og Sp i perioden 2005–2014.

Verdier og ideologi

I dag er partiet et sosialdemokratisk parti som bygger på et sosialt, demokratisk, humanistisk og samfunnskritisk grunnlag. Det innebærer at viktige samfunnsoppgaver løses i fellesskap, og målet er et samfunn med frihet og like muligheter for alle.

Nøkkelordene i partiets politiske grunnsyn er frihet, likhet og solidaritet. Frihet er frihet fra fattigdom og undertrykkelse og til utfoldelse av skapende evner og muligheter. Likhet er like rettigheter og plikter for alle, og like muligheter uansett sosial bakgrunn, kjønn, religion eller etnisk opprinnelse. I tillegg kommer solidaritet med mennesker over hele verden og med kommende generasjoner. Gjennom solidaritet vil partiet ta vare på dem som ikke klarer seg på egen hånd.

En sterk offentlig sektor skal finansiere fellesgodene, og et progressivt skattesystem skal sikre en økonomisk omfordeling. AP mener at den enkelte skal bestemme over egen hverdag. Partiet er reformistisk, noe som innebærer at de bruker mulighetene utviklingen gir, til å forbedre samfunnet. En slik holdning som innebærer at de retter seg etter forholdene, kalles gjerne pragmatisme.

Hjertesaker

AP vil verne om og utvikle arbeidstakernes rettigheter og velferdsstaten.

Oppslutning og posisjon

Oppslutning stortingsvalget 2021: 13,5 %

Oppslutning kommunevalg 2019: 14,4 %

Posisjon: Sitter i mindretallsregjering med Arbeiderpartiet. Ønsket ikke å sitte i regjering med SV.

Historie

Partiet ble stiftet i 1920 under navnet Bondepartiet og endret navn til Senterpartiet i 1959. Satt i flere perioder på 1900-tallet i regjering med Høyre, Venstre og KrF, men skiftet side på begynnelsen av 2000-tallet. Satt i regjering med Ap og SV i perioden 2005–2014.

Verdier og ideologi

I sitt partiprogram legger partiet ingen av de kjente ideologiene til grunn. I sitt verdigrunnlag vil partiet bygge samfunnet nedenfra. I det ligger det at partiet ønsker en desentralisering av eiendomsrett, makt, kapital og bosetting. De ønsker også større likestilling mellom ulike grupper i samfunnet, og de er motstandere av de frie markedskreftene og økonomisk liberalisering.

Sp sitt mål for det politiske arbeidet er å utvikle et samfunn av frie, selvstendige mennesker, som med tro på egne evner tar ansvar for sitt eget liv, for fellesskapet og for natur og miljø. Et viktig redskap her er et nærmiljø laget av og for enkeltmennesket. Frihet for enkeltmennesket er viktig, og alle har et medansvar for å skape gode lokalsamfunn. Sp vil ta hele Norge i bruk, slik at alle deler av landet skal ha et næringsliv i utvikling og at folk kan bo og arbeide der de ønsker. Partiet er en garantist mot norsk EU-medlemskap.

Hjertesaker

Senterpartiet vil verne om distriktenes interesser og kjempe mot sentralisering. De vil ha gode vilkår for norsk jordbruk.

Oppslutning og posisjon

Oppslutning stortingsvalget 2021: 3,9 %

Oppslutning kommunevalg 2019: 6,8 %

Posisjon: Er en del av opposisjonen på Stortinget og regner seg selv som et blokkuavhengig parti. Det vil si at de ikke inngår i noen av regjeringsalternativene, og de har foreløpig ikke sittet i regjering.

Historie

Miljøpartiet De Grønne (MDG) ble stiftet i 1988, og er det yngste av de store partiene i Norge. MDG har aldri sittet i regjering. Lokalt samarbeider MDG vanligvis med venstresiden, og det er forventet at de vil støtte en rødgrønn regjering ved neste valg. Partiet har ikke en partileder, men ledes av et sentralstyre med elleve medlemmer, der to av dem (en mann og en kvinne) er nasjonale talspersoner for styret.

Verdier og ideologi

Partiet bygger på en såkalt grønn ideologi og på at man skal sette miljø og bærekraft foran økonomisk vekst. MDG fokuserer på tre hovedtemaer: livskvalitet, klimasmart samferdsel og fornybar fremtid. Disse hovedtemaene betyr at partiet arbeider for et samfunn der folk har mer tid til hverandre og legger mindre vekt på forbruk, og der det skal bli enklere og billigere å velge de mest miljøvennlige transportmidlene. De ønsker også en slutt på oljeproduksjonen og heller en omstilling til bærekraftig og fornybar økonomi.

MDGs idegrunnlag er de fire solidariteter: solidaritet med naturen, solidaritet med undertrykte og utstøtte i eget land, solidaritet med folk i andre deler av verden og solidaritet med fremtidige generasjoner. De Grønne er en del av en større grønn bevegelse i Europa og verden ellers.

Hjertesaker

MDGs hovedsak er miljø og bærekraftig utvikling lokalt og globalt.

Oppslutning og posisjon

Oppslutning stortingsvalget 2021: 3,8 %

Oppslutning kommunevalg 2019: 4,0 %

Posisjon: Er en del av opposisjonen på Stortinget. Partiet kom under sperregrensen på 4 % i 2021 og gjorde med det et historisk dårlig valg. KrF har nå tre mandater på Stortinget.

Historie

KrF ble stiftet 4. september 1933. Har tidligere sittet i flere regjeringer med Høyre, Venstre, Senterpartiet og FrP. Hadde i 2019 en diskusjon om å gå over til å støtte en rødgrønn regjering, men endte med å forbli på den borgerlige siden og gå inn i den borgerlige regjeringen.

Verdier og ideologi

KrF bygger sin politikk på et kristent verdigrunnlag og en kristendemokratisk ideologi. Partiets verdigrunnlag har sin forankring i det kristne menneskesynet, nestekjærligheten og forvalteransvaret og de ti bud. Dette verdigrunnlaget kommer til uttrykk i Bibelen. Partiet ønsker av den grunn å holde bioteknologiloven og abortloven streng.

Alle mennesker er like mye verdt. Dette er et helt grunnleggende syn i den kristendemokratiske ideologien. Det betyr kamp mot enhver diskriminering og utnytting. Den kristendemokratiske ideologien ønsker å løfte fram velferdssamfunnet framfor velferdsstaten. Familien er det mest grunnleggende fellesskapet i samfunnet.

Hjertesaker

KrF er spesielt opptatt av familie, fattigdom og miljø.

Oppslutning og posisjon

Oppslutning stortingsvalget 2021: 4,6 %

Oppslutning kommunevalg 2019: 3,9 %

Posisjon: Er en del av opposisjonen på Stortinget.

Historie

Venstre er Norges eldste parti og ble dannet 28. januar 1884. Har tidligere sittet i flere regjeringer med Høyre, KrF, Sp og FrP.

Verdier og ideologi

Venstre er det sosialliberale partiet i norsk politikk. Sosialliberalismen vokste fram på 1800-tallet med krav om en aktiv stat for å skape sosial rettferdighet og reell frihet for alle. Frihet for den enkelte supplert med ansvar for hverandre er den sosiale liberalismens kjerne. Dette dannet grunnlaget for innføringen av folkestyret, utbyggingen av den offentlige skolen og begynnelsen på velferdsstaten.

Partiet ønsker en aktiv stat til å bekjempe sosial urettferdighet i samfunnet, men samtidig vil partiet ikke at staten og utvalgte organisasjoner får for mye makt på bekostning av enkeltmennesket og mangfoldet i samfunnet. Hovedmålet for politikken er enkeltmenneskets frihet. Samtidig har alle et ansvar for egne valg. De som trenger samfunnets hjelp til å leve et verdig liv, skal få det. Demokrati, ytringsfrihet, organisasjonsfrihet og trosfrihet er grunnleggende liberale rettigheter, og er viktige bærebjelker ved siden av rettsstaten og markedsøkonomien.

Hjertesaker

Venstre er spesielt opptatt av skole, miljø og gode vilkår for gründere og små- og mellomstore bedrifter.

Oppslutning og posisjon

Oppslutning stortingsvalget 2021: 20,4 %

Oppslutning kommunevalg 2019: 20,1 %

Posisjon: Er det største opposisjonspartiet på Stortinget.

Historie

Høyre ble dannet i 1884 og er et konservativt parti. Har tidligere sittet i flere regjeringer med Venstre, KrF, Sp og FrP.

Verdier og ideologi

Høyres politikk bygger på et konservativt samfunnssyn og liberale verdier. Det vil si at en vil bevare tradisjonelle verdier i samfunnet, og at endringer ikke må skje for fort. Med andre ord – forandre for å bevare. Konservatismen forutsetter en sterk rettsstat som ivaretar enkeltmenneskets og mindretallets rettigheter, og som sikrer grunnleggende friheter som religionsfrihet, ytringsfrihet, privat eiendomsrett og likhet for loven.

For Høyre er demokrati mye mer enn flertallsstyre. Den som velger annerledes, skal bli møtt med åpenhet og toleranse fra samfunnets side. Prinsippet om frihet under ansvar er viktig. Høyre mener dessuten at markedsøkonomien bidrar til innovasjon, sysselsetting, vekst og velferd. En velfungerende markedsøkonomi forutsetter klare regler som hindrer misbruk av markeds- og myndighetsmakt. Høyre ønsker også å sikre et sterkere og mer spredt privat eierskap enn i dag.

Hjertesaker

Høyre ønsker gode vilkår for næringslivet og mener at et sterkt norsk næringsliv vil sikre et godt grunnlag for velferdsstaten.

Oppslutning og posisjon

Oppslutning stortingsvalget 2021: 11,6 %

Oppslutning kommunevalg 2019: 8,2 %

Posisjon: Er en del av opposisjonen på Stortinget.

Historie

Partiet ble stiftet under navnet «Anders Langes Parti til sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep» i 1973 og byttet navn til Fremskrittspartiet i 1977. Har vært et opposisjonsparti fram til partiet dannet regjering sammen med Høyre i 2013. Senere kom også Venstre og KrF med i denne regjeringen. FrP gikk ut av regjeringen i 2020 på grunn av regjeringens beslutning om å hente hjem en IS-kvinne med sykt barn fra Syria.

Verdier og ideologi

FrP er et liberalistisk parti. Det vil si at det setter enkeltindividet og dets retter i sentrum, og at statens makt må begrenses. Det offentlige skal ikke ta på seg oppgaver som enkeltpersoner, bedrifter og organisasjoner kan løse like godt eller bedre, det er kun det å sikre en minimumslevestandard som er en offentlig oppgave.

Partiets hovedmål er at skatter, avgifter og offentlige inngrep skal gå kraftig ned. Kapitalmarkedet må være friest mulig, slik at kapitalen kanaliseres dit hvor den gjør størst nytte for seg. For Fremskrittspartiet er uttrykket: "Min frihet slutter der din begynner" en leveregel. Dette betyr at de ønsker å tillate mennesker å leve sitt eget liv, så lenge det ikke går ut over andre. Det offentlige forbruket må reduseres og byråkratiet bygges ned.

Hjertesaker

FrP vil ha lavere skatter og avgifter, bedre eldreomsorg, bedre og tryggere veier, strengere innvandringspolitikk og strengere straffer for kriminelle.