Sentralt i emnet:
- Starttrykk
- Bunnhullstrykk
- Fraktureringstrykk
Fraktureringsgrense
Trykket som tilføres i bunnen av brønnen under sirkulasjonen må ikke overstige formasjonens fraktureringstrykk, ettersom det kan forårsake en ustabil brønnsituasjon.
For å unngå fraktureringsgrensen må starttrykket i en drepeoperasjon beregnes:
pfrac – phyd = psurface max
fraktureringstrykk – hydrostatisk trykk = maksimalt trykk man kan ha på toppen av brønnen under en sirkulasjon.
Eksempel
Dersom fraktureringstrykkgrensen i formasjonen er 180 bar og hydrostatisk trykk er 150 bar, kan maksimalt tillatt pumpetrykk på overflaten være 30 bar. Dersom pumpetrykket går over 30 bar, kan formasjonen sprekke opp og vi kan få en ustabil brønn. Trykket på overflaten synker etter hvert som det fylles drepevæske i produksjonsrøret.
I eksempelet ovenfor bør starttrykket på pumpene ligge lavere enn 30 bar, slik man har en sikkerhetsmargin. Det kan være nok med 10 bar sikkerhetsmargin, men grenseverdien settes ut fra de forhold man har i formasjonen og brønnen for øvrig. Det er viktig alltid å ha en sikkerhetsmargin i drepeoperasjonene. Dette gjelder både maksimalt trykk og det å klargjøre mer enn det kalkulerte volumet drepevæske, for å ha litt i reserve.
Oppstart av brønnen etter endt intervensjon
Når brønnintervensjonen er avsluttet, skal brønnen startes opp igjen. For å få brønnen til å produsere igjen kan man pumpe inn lettere væske eller gass i brønnens produksjonsrør, slik at den hydrostatiske væskesøylen blir lettere og drivkreftene (formasjonstrykket) i reservoaret klarer å starte opp strømning fra reservoaret og inn i brønnen.
Væsken eller gassen (kan være diesel eller nitrogen) pumpes inn i brønnens sidelomme, om det finnes en slik i kompletteringen. Det er også mulig å plassere det lettere fluidet i brønnen ved hjelp av en intervensjonsjobb med Coiled Tubing.