Fagstoff

Festtalen

Publisert: 20.05.2011, Oppdatert: 04.03.2017

Den klassiske taledisposisjonen

 

  1. Innledning
    (exordium)
  2. Saksframstilling, fortelling
    (narratio)
  3. Argumentasjon
    (argumentatio)
  4. Avslutning
    (peroratio)

"Argumentasjon light"

Den klassiske taledisposisjonen er skreddersydd for situasjoner der vi må argumentere direkte og åpent for det vi mener, for eksempel i en politisk debatt. Først gjør vi rede for saken eller problemet, deretter argumenterer vi for synet vårt. I en tale av denne typen er det argumentasjonen som får størst plass.

Også festtalen skal overbevise: Hvorfor fortjener ordføreren å få skryt? Hvorfor er det så lett å være glad i bursdagsbarnet? Det er denne typen spørsmål festtaler handler om. Derfor kan vi bruke den klassiske taledisposisjonen også i en festtale, vi må bare tilpasse den noe til situasjonen.

Hovedvekt på narratio

Gjestene i et bryllup, en konfirmasjon eller et bursdagsselskap ønsker seg gjerne  litt alvor og høytid, men først og fremst vil de ha underholdning. De er allerede skjønt enige om at jubilanten, bruden eller konfirmanten er et enestående menneske – det er nettopp derfor de har kommet på festen!

Festtalen består derfor i all hovedsak av narratio, fortelling: Hva har jubilanten eller bursdagsbarnet drevet med så langt i livet? Hvordan møtte den lykkelige brudgommen sin elskede? Hvilke koselige små historier viser at konfirmanten er en kjekk og smart ungdom?

En tale for nasjonen

Du trenger mer enn bare litt mot skal du holde tale for den du elsker mens hele Norge ser på deg! Kronprins Haakon klarte oppgaven sin med glans da han giftet seg med sin Mette-Marit i 2001. Det hjalp nok godt at han var vant med å opptre i formelle situasjoner.

Kronprins Haakons tale til Mette-Marit, 25. august 2001
Opphavsmann: NRK
  

Eksemplet som argument

Men selv om historiene først og fremst skal underholde, fungerer de også – indirekte – som argumenter. De er konkrete eksempler på alle de gode egenskapene vi tillegger personen vi vil hedre. Derfor kan vi si at også festtalen er en argumenterende tekst, argumentasjonen har bare fått en form som passer til situasjonen.

Formelle krav til festtalen

For festtaler fins det en del formelle regler. Det passer for eksempel alltid bra å begynne talen med en hilsen. De viktigste gjestene nevner vi ved navn eller tittel, og den som talen er rettet til, nevner vi sist. Festtalen slutter dessuten gjerne med en skål for brudeparet eller jubilanten, eller med et tre ganger tre hurra.

Hva gir festtalen det lille ekstra?

 

Noen råd 

Uansett hvor mange hyggelige ting vi kan fortelle om en person, vil en tale der vi bare ramser opp artige hendinger og positive adjektiver, lett bli kjedelig – iallfall når gjestene allerede har fått høre to liknende taler samme kveld. Men det er ikke vanskelig å gjøre også en festtale mer spennende. Vi kan for eksempel fiffe opp talen vår ved å utbrodere og overdrive:

«Da Jan fortalte at han ville begynne på ekstremsportlinja på Bakketun, lurte vi alle på om han hadde blitt helt tullerusk. Han, som elsker sofa'n sin over alt på jord? Han, som blir svimmel bare han ser ut av vinduet sitt i andre etasje?"

Alle mennesker er av natur nysgjerrige. Ved å sørge for litt
Se og Hør-faktor med "uante avsløringer" i talen vår, får vi garantert tilhørerne til å spisse ørene: 

"Jenta vi skal hedre i dag, kan gi inntrykk av å være veldig ordentlig, ryddig, nesten for streit. Men er dette den fulle og hele sannheten om vår kjære Kine, eller skjuler det seg andre og mørkere sider bak et alltid velstelt og koselig ytre? Jeg har drevet intens research de siste ukene og kan nå avsløre helt uante sider ved bursdagsbarnet. Det advares mot sterke avsløringer!"


Det er lov å overdrive såpass så lenge vi kjenner personen godt, og humoren er sterk og tydelig. Publikum setter dessuten garantert pris på at vi prøver å skape en historie med litt «trøkk» i.

Humor

En god latter løfter stemningen! Men det er viktig at humoren passer til situasjonen. Det er nok ikke hva som helst av vitser vi forteller i konfirmantselskap med selve biskopen blant gjestene.

 

Eksempel på humoristisk innslag
Opphavsmann: NRK
  

skjul

 

Oppgave 1

Oppsummeringsspørsmål (og litt refleksjon)

Les fagteksten om festtalen svar på spørsmålene:

 

  1. Nevn tre-fire ulike typer festtaler.
  2. Festtalen skal både underholde og overbevise. Men hvilket formål er viktigst? Grunngi svaret.
  3. Hvordan skiller argumentasjonen i en festtale seg fra argumentasjonen i en politisk tale?
  4. Nevn noen formelle regler som gjelder for festtaler.
  5. Hvordan kan vi lage en festtale som fenger? Nevn noen "knep".

 

Oppgave 2

 Humor som passer til situasjonen

Aptum

Begrepet áptum er hentet fra latin og betyr "det som er passende".

 

Talerens ord skal passe til emne, talesituasjon, publikum og til taleren selv.

 

I tillegg skal de enkelte delene av talen henge godt sammen og utgjøre et harmonisk hele.

 

Kilde: Eide, T. (1990) Retorisk leksikon. Oslo: Universitetsforlaget.

Se på det korte klippet nedenfor og jobb med spørsmålene:

Kairos (talesituasjonen):
  • Hva slags fest eller tilstelning er det vi får se i klippet?
  • Hva slags lokale foregår festen i?
  • Hva forteller oss at dette er en formell situasjon?
  • Hvem er taleren?
  • Hvem er publikum?
  • Har taleren en likeverdig, overordnet eller underordnet rolle overfor tilhørerne? 
  • Hva slags emner passer det dårlig å snakke om på en slik fest, og hva slags ord og uttrykk bør vi unngå?


Aptum (det som er passende)

  • Hva er formålet med den lille historien vi får høre?
  • Hva er det ungdommen som forteller historien, spøker med?
  • Passer humoren til situasjonen? Hvorfor (ikke)?

 

Tale (utdrag)  

Oppgave 3

Analyse av kronprins Haakons tale til Mette-Marit

Bakgrunns- kunnskaper

Noen ganger trenger vi særlige bakgrunns-kunnskaper for virkelig å forstå det som blir sagt – og for å oppfatte hva som forblir unevnt, og hvorfor.

 

Skal vi forstå talen til kronprins Haakon fullt ut, må vi også kjenne til mediediskusjonen i forkant av bryllupet. Mange var usikre om Mette-Marit var skikket til å bli kronprinsesse.

 

Les på nettsidene til NRK om intervjuet med Mette-Marit og Haakon tre dager før bryllupet, så får du et innblikk i hvorfor Haakons valg av ektefelle var omdiskutert.

a) Den retoriske situasjonen (kairós)

 

  • Hvem holdt talen? 
  • Hvor og når ble bryllupsfesten holdt?
  • Hvem var til stede i salen?
  • Hvordan fikk resten av folket ta del i denne bryllupsfesten?
  • Brudeparet hadde både en privat og en offentlig rolle i dette bryllupet. Forklar.
  • Mange i Norge var kritiske til Haakons planer om å gifte seg med Mette-Marit. Hvorfor?
  • Det tradisjonelle formålet med brudgommens tale er å takke for bruden. Hvem er det Haakon takker for at han fikk sin Mette-Marit?

 

Kronprins Haakons tale til Mette-Marit 25. august 2001 

Du kan også lese Kronprins Haakons tale på nettsidene til NRK.

Den klassiske taledisposisjonen

 

  1. Innledning
    (Exordium)
  2. Saksframstilling
    (Narratio)
  3. Argumentasjon
    (Argumentatio)
  4. Avslutning
    (Peroratio)

 

Kort om festtaler

Gjestene i et bryllup har ikke kommet for å høre saklig argumentasjon. De ønsker seg taler som gjør dem feststemte og glade, og som markerer at dagen er viktig. I festtalen er det fortellinger, ros og skryt som får hovedrollen, for gjestene er i grunnen allerede overbevist om at det var en utmerket idé at brudeparet fant sammen.

skjul

b) Oppbygningen av talen (dispositio)

Talen til kronprinsen består av to deler utenom innledning og avslutning. Den første delen handler om det som har skjedd forut for bryllupet, den andre handler om nåtiden og om framtiden for brudeparet. Vi tar utgangspunkt i den klassiske taledisposisjonen og kaller de to delene for narratio og argumentatio.

 

 Innledning (exordium)

  • Pek på formelle trekk ved innledningen. 
  • Hvilke to setninger markerer overgangen fra innledning til hoveddel?
Saksframstilling, fortelling (narratio)
  • Hvem er det Haakon henvender seg til i denne delen av talen, og i hvilken rekkefølge?
  •  Hva er det Haakon forteller om det som har skjedd etter at han ble sammen med Mette-Marit? 
  • Hvordan vil du karakterisere holdningen hans til de personene han nevner i talen sin?
  • Hvordan kommer denne holdningen til uttrykk i det han sier? Hvordan antyder han at både han selv, Mette-Marit og andre familiemedlemmer har opplevd utfordringer i tiden før bryllupet?
Argumentasjon, bevisførsel (argumentatio)
  • I argumentatio-delen er det Mette-Marit og forholdet mellom henne og Haakon som får mest plass. Hvor begynner denne delen?
  • Kronprinsen har måttet kjempe for å få lov til å gifte seg med Mette-Marit. Derfor er det viktig for ham å formidle i talen sin at hun er den rette for ham og verdig til å bli kronprinsesse. Nærles teksten: Hvordan får Haakon antydet at Mette-Marit vil være i stand til å fylle den krevende rollen som kronprinsesse? 
  • Da Haakon og Mette-Marit ble forlovet, framstilte mediene henne som en slags moderne Askepott som fikk prinsen og hele kongeriket. Hvordan tilbakeviser Haakon denne forestillingen i talen sin?
  • Se nærmere på adjektivene og uttrykkene Haakon bruker for å karakterisere Mette-Marit. Hvordan overrasker og morer han publikum? 
  • Hva er Haakons konklusjon etter at han har fortalt om Mette-Marits sterke og mindre sterke sider?
  • Mange eldre og mer konservative mennesker hadde vanskelig for å godta at kronprinsen ville gifte seg med en kvinne som allerede hadde et barn, attpåtil uten å være gift. Hvordan beskriver Haakon selv hva Mette-Marits sønn Marius betyr for ham?
Avslutning (Peroratio) 
  • Hvilke to setninger markerer overgangen fra hoveddel til avslutning? 
  • Hvordan avslutter Haakon talen sin?

 

Etos, logos, patos

For at en tale skal gjøre inntrykk, er det viktig at publikum føler respekt for taleren og tillit til ham. Denne respekten og tilliten kaller vi talerens etos.

 

Etos kan bygge på ytre forhold som posisjon og tittel, eller på personlige egenskaper og en framferd som inngir tillit.

 

Med logos mener vi saksargumentasjonen i en tekst, mens patos er følelsesappellen.

 

Både etos, logos og patos er nødvendig for at en tale skal bli vellykket.

skjul

c) Etos, logos og patos

 

Etos
  • Hvilke ytre forhold er med på å gi Haakon autoritet?
  • Vurder Haakons kroppsspråk, stemmebruk og ordvalg. Hva slags inntrykk får vi av ham? Taler ordvalg og oppførsel til hans fordel? Grunngi svaret.
Logos
  • Den som skal forsvare noen eller noe, kan enten angripe motstanderne eller nøye seg med å framstille personen eller saken så positivt som mulig. Hvilken strategi er det kronprinsen har valgt? Underbygg svaret ditt med noen eksempler.
  • Har Haakon valgt den beste strategien? Grunngi svaret ditt.
  • Hva er Haakons viktigste argument for at Mette-Marit (og han selv) vil klare oppgavene de står overfor?
Patos
  • Gi eksempler på ord eller setninger i teksten som speiler Haakons følelser for Mette-Marit.
  • Hva gjør det med tilhørerne at Haakon er så åpen om følelsene sine?
  • Hva er Haakons sterkeste kort i denne talen, fornuften eller følelsene?

 

d) Aptum

Alt i alt: Har Haakon klart å holde en tale som passer til emne, talesituasjon, publikum og til hans egen person? Er talen bygd opp slik at alle delene henger godt sammen og utgjør et harmonisk hele? Med andre ord: Synes du at han har lyktes med talen sin?

Kilde (og lesetips)

 

Berge, K. L. (2010) H.K.H. kronprins Haakons tale til Mette-Marit: om muntlig retorikk. I

K. Kalleberg og A. E. Kleiveland (Red.), Sakprosa i skolen. (1. utg., ss. 91-99). Bergen: Fagbokforlaget/LNU.

    Innledning (exordium)

        Pek på formelle trekk ved innledningen.

        Hvilke to setninger markerer overgangen fra innledning til hoveddel?

 

     Narratio (saksframstilling, fortelling)

        Hvem er det Haakon henvender seg til i denne delen av talen, og i hvilken rekkefølge?

        Hva er det Haakon forteller om det som har skjedd etter at han ble sammen med Mette-Marit?

        Hvordan vil du karakterisere holdningen hans til de personene han nevner i talen sin? Hvordan kommer denne holdningen til uttrykk i det han sier?

        Hvordan antyder han at både han selv, Mette-Marit og andre familiemedlemmer har opplevd utfordringer i tiden før bryllupet?

   

    Argumentasjon, bevisførsel (argumentatio)

             I argumentatio-delen er det Mette-Marit og forholdet mellom henne og Haakon som får mest plass. Hvor begynner denne delen?

        Kronprinsen har måttet kjempe for å få lov til å gifte seg med Mette-Marit. Derfor er det viktig for ham å formidle i talen sin at hun er den rette for ham og verdig til å bli kronprinsesse. Nærles teksten: Hvordan får Haakon antydet at Mette-Marit vil være i stand til å fylle den krevende rollen som kronprinsesse?

        Da Haakon og Mette-Marit ble forlovet, framstilte mediene henne som en slags moderne Askepott som fikk prinsen og hele kongeriket. Hvordan tilbakeviser Haakon denne forestillingen i talen sin?

        Se nærmere på adjektivene og uttrykkene Haakon bruker for å karakterisere Mette-Marit. Hvordan overrasker og morer han publikum?

        Hva er Haakons konklusjon etter at han har fortalt om Mette-Marits sterke og mindre sterke sider?

        Mange eldre og mer konservative mennesker hadde vanskelig for å godta at kronprinsen ville gifte seg med en kvinne som allerede hadde et barn, attpåtil uten å være gift. Hvordan beskriver Haakon selv hva Mette-Marits sønn Marius betyr for ham?

    Avslutning (Peroratio)

        Hvilke to setninger markerer overgangen fra hoveddel til avslutning?

        Hvordan avslutter Haakon talen sin?

 

    

    

 

Oppgaver

Praktisk stoff for

Teoretisk stoff for