Fagstoff

Monopoloppløsning (1980-tallet)

Publisert: 19.04.2011, Oppdatert: 04.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Mediehistorie

 

Huskelappen

NRKs monopol på kringkasting ble avviklet i 1981.

 

NRK fikk en friere stilling og ble egen stiftelse i 1987.

 

Reklamefinansierte lokalradioer kom på lufta.

 

Som et mottrekk opprettet NRK en ny radiokanal, P2.

 

Norsk fjernsyn fikk konkurranse fra internasjonale TV-kanaler.

 

TV3 var den første kommersiell nordiske aktøren på det norske TV-markedet.

 

Nye TV-formater: talkshow og såpeserier

 

Monopolet faller

Mediehistoriker Henrik Bastiansen forteller om norsk mediepolitikk på 1980-tallet.Mediehistoriker Henrik Bastiansen forteller om norsk mediepolitikk på 1980-tallet.

Statsråd Hallvard Bakke om NRKs stilling på 1980-tallet.Statsråd Hallvard Bakke om NRKs stilling på 1980-tallet. 

Nærradiosendingene starter opp.
Opphavsmann: NRK
  

Glimt fra 80-tallet

Den amerikanske såpeserien Dynastiet var omdiskutert, men populær.Den amerikanske såpeserien Dynastiet var omdiskutert, men populær på 1980-tallet.

SåpeserienDynastiet vakte heftig debatt i Norge på 80-talletSåpeserien Dynastiet vakte heftig debatt i Norge på 80-tallet.

Trond Viggo Torgersen vakte også debatt med programserien Kroppen vårTrond Viggo Torgersen vakte også debatt med programserien Kroppen vår

Talshowet LørDan innførte et nytt TV-format i norsk fjernsyn.Talshowet LørDan innførte et nytt TV-format i norsk fjernsyn. 

Også på 80-tallet var sportssendinger god underholdning. En undersøkelse viste at 78 % av befolkningen mellom ni og 70 år fulgte sendingene fra VM på skøyter i 1983.
Bjørge LillelienBjørge Lillelien var en legendarisk sportsreporter. 

Norge slår England i fotball i 1981. Reporter er Bjørge Lillelien.
Opphavsmann: NRK
 


Opphavsmann: NRK

Kringkastingsmonopolet oppløses

I mai 1985 kom stortingsmeldingen ”Om ny mediepolitikk”, der Kulturdepartementet gjør det klart at man tar sikte på å oppheve NRKs monopolstilling, og at det innen utløpet av forsøksperioden for nærkringkasting vil bli foreslått lovendringer som opphever monopolet. Til gjengjeld ble NRK lovet en friere stilling enn tidligere i administrative og økonomiske saker. NRK ble en egen stiftelse fra 1987.

Les mer om forløperen til denne stortingsmeldingen

Slår en opp på artikkelen om Norsk rikskringkasting i førsteutgaven av Store norske leksikon fra 1980, avsluttes denne slik: ”Lokal og regional bruk av radio og fjernsyn har fått betydelig omfang i mange land, og kringkastingsmønstrene er under omforming. Forslaget til ny kringkastingslov (1979) tar imidlertid ikke opp slike perspektiver, som sikkert vil prege norsk kringkastingsdebatt i 1980-årene.”

Det er sjelden en leksikonartikkel avsluttes med profetier om framtida. Det spesielle ved denne formuleringen er dessuten at artikkelforfatteren heter Lars Roar Langslet, og han skulle bli kulturminister i den rene Høyre-regjeringen Kåre Willoch dannet i 1981. Og det var han som på en pressekonferanse 16. desember samme år avviklet NRK-monopolet etter 48 år.

skjul

Nye lokalradiostasjoner på lufta

Ved en lovendring i 1971 hadde Stortinget gitt andre en begrenset adgang til å drive kringkastingsvirksomhet. Det var gitt elleve slike konsesjoner mellom 1975 og 1981, i hovedsak med begrenset varighet til student- og elevradioer. I 1981 ble det gitt 50 prøvekonsesjoner fram til 1984 fordelt på 10 frekvenser/sendere.

Les mer

Allerede 17. desember var lærer og radioamatør Steinar Aabø på lufta med Mjøsradioen, som etter hvert skulle bli drevet av elever ved Hedmarktoppen folkehøgskole. Utover våren 1982 lot en rekke nærradioer høre fra seg. I februar ble Radio RV etablert i Trondheim, og i mars kom Radio Vest i Stavanger på lufta med elleve konsesjonærer, alt fra ulike misjonsselskaper til Rogaland idrettskrets. Rolf Pedersen, som drev Siddis Radio, var allerede godt kjent for sin piratradiovirksomhet, og hadde i 1980 startet Norsk Nærradioforening med det formål å oppheve NRK-monopolet.

skjul

Lars Roar Langslet hadde i 1981 vært i sterk tvil om avisene skulle få adgang til å drive nærradio. Det ble til at kommersielle aktører ikke fikk slippe til. Ved den nye konsesjonsrunden fra 1984 til 1988 slapp imidlertid også avisene til, og antallet konsesjoner ble utvidet til 381 fordelt på 103 steder. Ut fra erfaringene vedtok Stortinget Lov om nærkringkasting 27. november 1987.

Loven åpnet for reklamefinansiering – begrenset til seks minutter i timen. Radio Kvinesdal var først ute med lovlig radioreklame, men flere fulgte snart etter. Og det ble etablert en ”riksdekkende” konkurrent i Radio Nettverk, som laget korte nyhetssendinger hver time som de sendte gjennom 30 forskjellige nærradiostasjoner mot å få 25 % av reklameinntektene deres. Lov om nærkringkastingble opphevet fra 1994, da en ny lov om kringkasting trådte i kraft.

Et selvstendig P2 til Tyholt

NRK hadde fra 1. september 1984 styrket sitt radiotilbud med en ny kanal, NRK P2. Mens NRK-ledelsen var opptatt av en samordning av programtilbudene, var statsråden først og fremst opptatt av at det skulle skapes konkurranse også innad i NRK. Derfor ble den 59 år gamle pressemannen Arne Bonde høsten 1983 tilsatt som kanalsjef og Trondheim ble valgt til kanalens hovedsete.

Les mer

Allerede i 1960 var spørsmålet om en andre radiokanal tatt opp med Telegrafstyret. Da Ustvedt i 1962 overtok som kringkastingssjef, kom det mer entusiasme inn i planleggingen. Men likevel var det først da langtidsplanen for NRK 1975-85 ble behandlet av Stortinget at det kom virkelig fart i sakene. Halfdan Hegtun, som hadde overtatt som programdirektør for radio etter Elster, så for seg at den nye kanalen først og fremst skulle bli en distriktskanal. I tid falt jo dette også sammen med utbyggingen av distriktskontorene. Bjartmar Gjerde hadde overtatt som kringkastingssjef i 1981, og han innstilte på at den nye kanalen skulle ha sitt hovedkontor i Oslo og at kanalsjef skulle bli den unge distriktssjefen i NRK Sørlandet, Tor Fuglevik. Lars Roar Langslet ville det imidlertid annerledes.

skjul

Satellitter og kabelselskaper

Også NRK fjernsynet fikk en viss konkurranse på 1980-tallet. Dette var tiåret da store internasjonale aktører fikk øynene opp for de mulighetene som lå i moderne telekommunikasjon. Dels ved at tradisjonelle industrikonsern begynte å investere i mediebransjen, dels ved at store statlige aktører ble delprivatisert og utvidet sitt virksomhetsområde.

TV3 var den første kommersiell nordisk aktør på det norske TV-markedet. TV3 er det største av Viasats fjernsynstilbud i Norge, en del av det svenske Modern Times Group (MTG) eid av Kinnevik-konsernet, som har en stor medieaktivitet i Skandinavia og de baltiske statene. Da TVNorge startet sine sendinger 5. desember 1988, var de det første helnorske nasjonale reklamefinansierte fjernsynstilbudet. Bak etableringen stod Hallvard Flatland, Ola Grønvold, Erik Rynning og Ola Steinsrud.

Les mer

Fra 1981 ble Sky Channel formidlet i norske kabelnett. Den australsk-britiske mediemogulen Rupert Murdoch overtok selskapet Satellite Television i 1983, og det fusjonerte i 1989 med British Satellite Broadcasting (BSkyB) med 16.000 ansatte. I 1987 kom Super Channel eid av ITV, et nettverk av kommersielle TV-kanaler i Storbritannia. Både Sky Channel og Super Channel hadde fått konsesjon til å bli distribuert gjennom norske kabelselskaper.

Da TV3 på tilsvarende måte ville starte norske sendinger sendt på satellitt fra Storbritannia og distribuert gjennom norske kabelselskaper, nektet kulturminister Hallvard Bakke først å gi kanalen konsesjon til å sende via kabel i Norge fordi den var reklamefinansiert. Janko Kabel-TV avviste at departementet hadde lovhjemmel til å nekte slik distribusjon, og Norsk Kabel-TV Forbund anket saken til Kongen i statsråd. Kanalen sendte sin åpningssending nyttårsaften 1987, og presset fra opinionen førte til at Bakke snudde og ga kanalen konsesjon i januar 1988.

skjul

Tekst-TV - den hemmelige vinneren

I februar 1983 startet NRK prøvesendinger med tekst-TV. Tilbudet var fra starten først og fremst tenkt mest for hørselshemmede, men seertallene vokste raskt, og det er all grunn til å karakterisere tekst-TV som det mest undervurderte av alle kringkastingstilbud.

At oppslutningen i Norge kom kjappere enn i resten av Europa, skyldtes nok delvis at vi hadde vært så trege med å innføre fargefjernsyn. De første sendingene i farger kom på NRK i 1972, og da nordmenn utover på 70-tallet skiftet ut sine svart-hvitt-apparater, var tekst-TV-dekoderne blitt en naturlig del av innmaten til apparatene. Det hadde de ikke vært da resten av Europa skiftet til farge-TV. Ved 25-års-jubileet i 2008 ble tekst-TV digitalisert, og det var 2,4 millioner nordmenn (unike brukere) som hver uke benyttet seg av tilbudet.

Les mer

Til tross for at 20 % av befolkningen midt på 1980-tallet kan motta satellittsendinger, og nærmere 40 % har tilgang til videospiller, ser ikke situasjonen sett fra Marienlyst særlig bekymringsfull ut. Hovedbudskapet fra den nye fjernsynsdirektøren Tor Strand under Nordiske TV-dager i Bergen i 1988 er at oppslutningen om NRK fjernsynet er relativt stabil. Statistisk Sentralbyrå har foretatt undersøkelser som viser at NRK foretrekkes av 89 % av befolkningen. Og de bruker i snitt to og en halv time. Av denne tida går 4 % med til å se på satellittsendinger, 3 % til å se de to svenske kanalene og ytterligere 3 % til å se video. 90 % av tida foran TV-apparatet ble altså benyttet til å se på NRK, og antallet lisensbetalere nærmet seg raskt halvannen million.

skjul

Programtilbudet i NRK Fjernsynet

Hva var det så seerne fant verdt å se på? I en undersøkelse foretatt av Scan-Fact i 1984  svarte  to tredeler av dem som hadde gjort seg opp en mening at de ønsket å bli underholdt framfor å få vite eller lære noe.

En av Fjernsynsteatrets største suksesser kom i 1980 med serien ”Medmenneske” bygget på Olav Duuns romaner, og med Espen Skjønberg i rollen som Didrik Dale.

Samme år viste Trond-Viggo Torgersen oss hvordan opplysning og underholdning kunne kombineres i 13 programmer om ”Kroppen”, fulgt opp av samtaleprogrammer for voksne. I 1986 ble spørreprogrammet ”Kvitt eller dobbelt” tatt opp igjen med sportsjournalisten Knut Bjørnsen som programleder.

Nytt på 1980-tallet ble de såkalte talkshow, der ”FreDan” med Dan Børge Akerø fra Dagsrevyen fra 1986 ble en stor seermagnet, som høsten 1987 endret navn til ”LørDan”. Med litt færre seere ble ”Bokstavelig talt” med Brikt Jensen som programleder lansert samme år. Vi kan ikke forlate fjernsynet på 1980-tallet uten å nevne den danske serien ”Matador”, som alle lokale møtearrangører passet seg godt for ikke å konkurrere med.

Mange reagerte da NRK i mai 1983 begynte å sende den amerikanske såpeserien ”Dynastiet” på onsdagskveldene. I Kringkastingsrådet gikk man så langt at man henstilte til NRKs ledelse å stanse serien fordi den var ”glatt og kynisk”.

Les mer 

Når serien etter 59 episoder ble tatt av programmet sommeren 1984, var det likevel ikke på grunn av Kringkastingsrådets henstilling. Det hadde seg nemlig slik at et norsk distribusjonsselskap for video hadde tilbudt seg å betale mer for de norske rettighetene til serien enn NRK var villig til å betale. Fra episode 60 måtte du derfor leie ”Dynastiet” i videobutikken for å få din ukentlige dose såpe. Selv om NRK visste råd ved i stedet å sende ”Falcon Crest” på onsdagskveldene, var nok likevel dette et forvarsel om en hardere konkurranse om rettighetene til innhold.

Størst forbitrelse målt i antall seerreaksjoner var det likevel da den daglige værmeldingen med statsmeteorologer fra Meteorologisk institutt 28. februar 1987 ble lagt om. Fra å bruke tavler som de ulike værsymbolene kunne flyttes rundt ved hjelp av magneter, skulle nå kartet som viste været være digitalt.

skjul
Oppgaver

Teoretisk stoff for