Fagstoff

Retorikk i politiske appeller

Publisert: 10.05.2011, Oppdatert: 04.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Disposisjon

Den retoriske grunnoppskriften:

 

  1. Innledning
    (exordium)
  2. Saksframstilling
    (narratio)
  3. Argumentasjon
    (argumentatio)
  4. Avslutning
    (peroratio)

Disposisjonen i en appell

Vi skal nå se nærmere på en politisk appell som illustrerer den retoriske grunnoppskriften ganske godt. Det er en appell Siv Jensen, leder for Fremskrittspartiet, holdt i forkant av kommunevalget i 2007. Jensen og de andre partilederne fikk ett minutts taletid hver til en sluttappell, rett etter den siste partilederdebatten i NRK. Du kan lese appellen nedenfor eller se videoklippet.

Klikk for å lese Siv Jensens appell

Kjære velger!

Da FrP foreslo å innføre fritt sykehusvalg, ble vi latterliggjort. I dag er det gjennomført. Da vi foreslo å innføre stykkprisfinansiering i helsevesenet, ble vi også latterliggjort. I dag er det delvis gjennomført. Da vi snakket om søndagsåpne butikker, lo de av oss. I dag ser vi det som en selvfølge.

Nå blir vi latterliggjort fordi vi ønsker lovfestet eldreomsorg, finansiert av folketrygden. Fordi vi ønsker fritt skolevalg med en statlig stykkprisfinansiering. Fordi vi ønsker å bruke LITT mer av vårt gigantiske overskudd på å bygge trygge veier uten bommer, og fordi vi ønsker en streng og rettferdig innvandrings- og integreringspolitikk.

Men du vet at dette vil gi deg og din familie trygghet, valgfrihet og verdighet. Derfor skal du stemme Fremskrittspartiet mandag 10. september. Godt valg!

skjul

 

Siv Jensens sluttappell foran kommunevalget i 2007
Opphavsmann: NRK

Exordium (innledning)

Kjære velger!

Den innledende delen er svært kort. Det er ikke alltid en taler kan tillate seg å gå rett på sak (det vil si nesten rett på narratio), slik Siv Jensen gjør her. I denne spesielle situasjonen er det mulig fordi appellen hennes kommer rett i etterkant av en tv-debatt som hun har deltatt i. Hun kan være sikker på at hun har seernes oppmerksomhet, og posisjonen som partileder gir henne autoritet (etos) i talesituasjonen. Et annet avgjørende moment er selvsagt at taletiden er sterkt begrenset – essensen i partiets politikk skal presenteres på ett minutt, og da kan hun ikke bruke mye tid på høflighetsfraser.

Narratio (saksframstilling)

Narratio

Ordet narratio betyr ikke bare "saksframstilling", men også "historie, fortelling".

 

Det er et vanlig retorisk grep å presentere saken i form av en historie som gir svar på spørsmålet "Hvordan har vi kommet i den situasjonen vi skal diskutere nå?"

"Da Fremskrittspartiet foreslo å innføre fritt sykehusvalg, ble vi latterliggjort. I dag er det gjennomført. Da vi foreslo å innføre stykkprisfinansiering i helsevesenet, ble vi også latterliggjort. I dag er det delvis gjennomført. Da vi snakket om søndagsåpne butikker, lo de av oss. I dag ser vi det som en selvfølge."

I narratio-delen snakker Jensen om fortida. Historien hennes om Fremskrittspartiet er historien om et parti som konsekvent har blitt latterliggjort av motstanderne sine, men som alltid fikk rett til slutt. Dessuten framstiller hun Fremskrittspartiet som det eneste partiet som virkelig ønsker større valgfrihet og flere goder for den enkelte.

Argumentatio (argumentasjon)

"Nå blir vi latterliggjort fordi vi ønsker lovfestet eldreomsorg, finansiert av folketrygden. Fordi vi ønsker fritt skolevalg med en statlig stykkprisfinansiering. Fordi vi ønsker å bruke LITT mer av vårt gigantiske overskudd på å bygge trygge veier uten bommer, og fordi vi ønsker en streng og rettferdig innvandrings- og integreringspolitikk."

I del tre, argumentatio, er Jensen tilbake i nåtida. Hun nevner de viktigste punktene i valgprogrammet. Den korte taletiden tillater ingen grundig argumentasjon. Jensen kompenserer for dette ved å bruke ord som klart signaliserer verdier (fritt skolevalg, trygge veier, streng og rettferdig innvandringspolitikk, bruke litt av et gigantisk overskudd, osv.)

Hun bruker heller ikke tid på mulige innvendinger mot tiltakene hun foreslår, men hevder at motstanderne fremdeles latterliggjør partiet hennes. Slik trekker hun troverdigheten (etos) til motstanderne sine i tvil, samtidig som hun lar det skinne gjennom at historien vil vise at det igjen er Fremskrittspartiet som har de rette svarene.

Jensen prøver å skape en tydelig motsetning mellom "oss i Fremskrittspartiet" og "de andre partiene". Hun tildeler Fremskrittspartiet helterollen, mens alle politiske motstanderne nærmest blir stemplet som mobbere. Spørsmålet er om velgerne får et udelt positivt inntrykk av henne når hun bruker så mye energi på å snakke negativt om andre. Hun har dessuten allerede påpekt at partiet hennes har fått gjennomslag for en rekke saker, og dette faktum rimer heller ikke helt med påstanden om at ingen tar Fremskrittspartiet alvorlig.

På den andre siden er talen hennes en sluttappell, valgkampen er nesten avsluttet og det er godt mulig at målgruppa for talen først og fremst er de velgerne som allerede har bestemt seg for å gi sin stemme til Fremskrittspartiet.

Peroratio (avslutning)

Men du vet at dette vil gi deg og din familie trygghet, valgfrihet og verdighet. Derfor skal du stemme Fremskrittspartiet mandag 10. september. Godt valg!

I avslutningen henvender Jensen seg direkte til tv-seerne, og nå er tonen og ordvalget hennes utelukkende positiv: Hun nevner alt hun mener velgerne har å vinne ved å stemme FrP, og oppfordrer dem til å gjøre nettopp dette. 

Relatert innhold