Oppgave

Erasmus Montanus

Publisert: 23.03.2011, Oppdatert: 04.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

 

Erasmus Montanus er en satirisk karakterkomedie som Ludvig Holberg skrev i 1731. I dette stykket gjør han særlig narr av akademisk snobbeskap og liksom-vitenskapelig ordkløveri.

Handlingen i Erasmus Montanus

Hovedpersonen i Erasmus Montanus er bondesønnen Rasmus Berg, som har studert til prest i København. Foreldrene hans er fulle av nesegrus beundring for sønnen og svært stolte over å ha slik en lærd mann i familien. På 1700-tallet er høyere utdanning nemlig fremdeles et privilegium for de få. De fleste får bare noe undervisning i kristendom og lesing.

Rasmus har ikke bare lært teologi, latin og retorikk, han har også blitt nokså innbilsk. Han krever blant annet at familie, venner og kjente skal bruke den latiniserte formen av navnet hans. "Erasmus Montanus" betyr helt enkelt Rasmus Berg på latin, men det klinger selvsagt mye flottere enn et alminnelig dansk navn.

Rasmus skal hjem til landsbyen sin for å gifte seg med barndomskjæresten Lisbet. Planen er å holde bryllup og deretter reise tilbake til København med Lisbet så raskt det lar seg gjøre.

Komplikasjon og løsning

Rasmus føler seg høyt hevet over alle andre i landsbyen fordi de ikke kan disputere, det vil si diskutere vitenskapelige og lærde emner med ham. Dessuten setter han hele tida i gang de mest absurde diskusjonene bare for å vise at han er overlegen. Slik får han folk i landsbyen mot seg.

Han holder også på å miste jenta han er forlovet med, Lisbet, fordi han påstår at jorda er rund. Svigerforeldrene hans er nemlig gudfryktige folk som synes han driver med vranglære, og de nekter Lisbet å gifte seg med Rasmus med mindre han innrømmer at jorda er flat. Det tillater ikke stoltheten til Rasmus, og konflikten virker fastlåst.

Til slutt spiller folk i landsbyen Rasmus et puss. De allierer seg med en løytnant som utskriver Rasmus som soldat slik at han må forlate landsbyen. Nå får de oppleve en ydmyk og angrende Rasmus, og de synes synd på ham og vil ha ham tilbake. Det ender med at Rasmus går med på å si at jorda er flat, enda han godt vet at den er rund. Da får han sin Lisbet og alle i landsbyen er godt fornøyd.

Oppgave 1

Ludvig Holberg og forfatterskapet hans

  1. Hva var bakgrunnen til Holberg, og hva slags karriere gjorde han?
  2. Hva slags tekster skrev han?
  3. Hva mener vi med begrepet karakterkomedie?
  4. Hva er en satire?

 

 

Oppgave 2

a) Lytt og forstå

Holbergs drama Erasmus Montanus består av fem akter. Du skal lese og arbeide med de to første scenene i akt fire. Først står Rasmus aleine på scenen, men så kommer Per Klokker og Jesper Ridefogd til. De to har lett etter Rasmus og vil snakke ham til fornuft, men lykkes dårlig med dét. Her kan du høre hvordan Rasmus nesten tar knekken på stakkars Per klokker:

 

Rasmus Berg argumenterer for at klokkeren er en hane  

 

b) Les

Deretter leser du scene en og to i originalutgave. Du finner teksten på nettsidene til Det kongelige Bibliotek:

 

Erasmus Montanus, fjerde akt 

 

Lær deg gjerne å finne fram til de aktuelle sidene på egen hånd:

 

Slik søker du i Arkiv for Dansk Litteratur
  • Finn Arkiv for Dansk Litteratur på Google og gå til arkivforsida.
  • Velg "Forfatter" i toppen og klikk deg fram til Ludvig Holberg.
  • Klikk på "Tittelliste", hent fram titlene som begynner på E.
  • Velg Erasmus Montanus (DK).
  • Du får nå valget mellom "Faksimile" (det vil si avfotograferte originalsider), "Tekst" og "Download tekst".
  • Velg "Tekst".
  • I venstremargen finner du ledeteksten "Hop til side" og et lite vindu der du kan skrive inn sidetall.
  • Skriv inn "254". Akt fire begynner nederst på denne sida.
  • Herfra kan du enkelt bla deg videre.
  • Lagre gjerne nettadressen til side 254 i Favoritter, Scrapbook eller liknende.

 

skjul

 

Hjelp til å forstå teksten

Rasmus Berg strør rundt seg med latinske uttrykk for å vise hvor lærd han er. Derfor trenger du mest sannsynlig noe glosehjelp for å forstå fullt ut hva Rasmus sier. Klikk på lenken nedenfor, der finner du forklaringer til ord og uttrykk som kan være vanskelig å skjønne. Aksenttegnet markerer hvilken stavelse som skal ha trykk.

 

Gloseliste

  • har sustinéered
    har hevdet, støttet
  • uden min Reputations Fortabelse
    uten å miste mitt gode rykte 
  • Leilighet
    høve, anledning
  • Vildfarelser
    mistak, feiltakelser
  • Degn
    klokker
  • Ridefogd
    godsforvalter
  • Monsør Montanus
    (fransk og latin) herr Berg
  • Kiætterj
    kjetteri, vantro, vranglære
  • Svogerskap
    familieband mellom en gift person og ektefellens foreldre og søsken (svigerforeldre, svogere og svigerinner)
  • Mod Léges Scholásticas og Consvetúdines laudábiles
    (latin) mot skolereglementet og mot rosverdige vaner, det vil si mot god akademisk skikk
  • Dóminus
    (latin) Herre (= Gud)
  • Den gemeene Mand Vúlgus
    den vanlige mann av folket (vulgus = latin for "folk")
  • Commilitónes
    (latin) medstudenter
  • Baccaláureus Philosophíæ
    (latin) person med en (lavere) universitetsgrad i filosofi
  • Públice
    (latin) offentlig
  • Ne quíd detriménti patiátur res pública Philosóphica - (latin) omtrent: for ikke å skade filosofiens sak
  • Methódicè
    (latin) metodisk, ved å følge reglene for logisk argumentasjon
  • érgo
    (latin) derfor
  • Opponere mot
    argumentere for det motsatte standpunktet
  • Som kan befri Jer derfra
    som kan bevise at De ikke er (en hane)
  • Próba minórem
    (latin) bevis denne påstanden; eg. Proba præmissam minorem, "bevis den spesifikke præmissen"
  • Gid jeg faar en Ulykke
    måtte det ramme meg en ulykke (om jeg lyver)
  • Lutter løgn
    bare løgn
  • Refutér
    (fra latin) motbevis, avsann
  • Syllogísmum, quem tíbi propóno
    (latin) den logiske slutningen som jeg legger fram for deg
  • Lógica
    (latin) logikk
  • Argument
    her: bevisrekke (premisser og konklusjon)
  • Qvicúnqve
    (latin) hver og en som
  • Jeg er for god at have Omgængelse med saadan Sværmer
    jeg holder meg for god til å ha omgang med en slik svermer (det vil si med en verdensfjern person)
  • Methodum Disputándi
    (latin) gangen i en lærd diskusjon
skjul

 

Hvorfor snakker Rasmus nettopp latin?

 

De lærdes språk

Latin, romernes språk, var det dominerende skriftspråket i Europa lenge etter at det vestromerske riket gikk under i 476 e.Kr. Det kom blant annet av at latin allerede fra rundt år hundre f.Kr. hadde en fast skriftnorm, i motsetning til de andre europeiske språkene.

 

Gjennom hele middelalderen og fram til 1800-talet skrev de lærde i Europa på latin og kunne kommunisere med hverandre på tvers av landegrensene. Latin var dessuten språket til kirken og et sentralt skolefag på katedral- og latinskolene helt til midten av 1800-talet.

 

Det ble også skrevet skjønnlitterære verk på latin, men med renessansen fikk nasjonalspråkene økt status som skriftspråk, slik at de etter hvert fortrengte latinen på dette området. Holbergs roman Niels Klims underjordiske reise (1741) er et eksempel på en roman som først kom ut på latin, men allerede på Holbergs tid var dette svært uvanlig. Du kan lese mer om Niels Klims underjordiske reise i den språk- og litteraturhistorisk tidslinje.

 

skjul

 

 

Oppgave 3

Spørsmål til teksten

Arbeid med disse spørsmålene:


  1. I den første scenen står Rasmus aleine og snakker til publikum. Hva kaller vi denne typen tale i et drama?
  2. Oversett det Rasmus sier, til moderne norsk.
  3. Gjør rede for den personlige konflikten Rasmus forteller om.  Hvorfor vil han ikke gjøre som foreldrene til Lisbet krever, og hvordan håper han å løse problemet?
  4. Jesper Ridefogd og Per Klokker finner Rasmus og skal snakke med ham. Hva vil de ha ham til å gjøre? Lykkes de?
  5. Rasmus og Per Klokker begynner å diskutere. Hva er det Rasmus prøver å få Per klokker til å tro?
  6. Hvordan ender diskusjonen mellom Rasmus og klokkeren?
  7. Fogden blir sint og prøver å målbinde Rasmus. Hvem vinner krangelen? 
  8. Hva synes Rasmus om fogden og klokkeren?
  9. Og hva slags inntrykk av Rasmus sitter fogden og klokkeren igjen med?

 

Oppgave 4

Hersketeknikker

Rasmus Berg vinner de fleste disputtene med folk i landsbyen, men slett ikke på grunn av fremragende logikk, snarere ved hjelp av en del hersketeknikker:

 

  • Han tar initiativet i samtalen og overrumpler motparten.
  • I stedet for å bevise en påstand selv, velter han over bevisbyrden på motparten.
  • Han bruker ord som motparten ikke forstår, slik at han selv framstår som smart, mens den andre føler seg dum.

 

  1. Pek på konkrete eksempler på disse hersketeknikkene i tekstutdraget.
  2. Også utskjelling og trusler er hersketeknikker. Finn eksempler på slike i utdraget du har lest. Hvem er det som oppfører seg slik, og hvorfor?

 

Oppgave 5

Mer om den tvilsomme argumentasjonen til Rasmus (fordypning)

Syllogismer og entymemer


Rasmus Berg er ganske lettvint i argumentasjonen sin. Det kan han tillate seg fordi motstanderne hans ikke har lært å forsvare seg mot retoriske spissfindigheter. I denne oppgaven skal du kikke Rasmus litt nærmere i kortene. Da trenger du å vite hva syllogísmer og entymémer er for noe.

 

Les om syllogismer og entymemer

Syllogisme

En syllogisme er en logisk slutning fra det allmenne til det spesielle. La oss se på et eksempel:

 

Alle partall er delelige med to.
Tallet fire er et partall.
Derfor er tallet fire delelig med to.

 

De to første setningene kaller vi premisser, og den tredje setningen er konklusjonen. Den første premissen er en generell, overordnet påstand, mens den andre premissen er en spesiell og underordnet påstand som gjelder for ei mindre gruppe eller et enkelttilfelle.

 

Entymem

Når vi bruker logiske slutninger i det daglige, hopper vi ofte over den generelle premissen fordi vi går ut frå at den er kjent:

 

Tallet fire er et partall, derfor kan det deles med to.

 

En slik logisk slutning der en del av slutningen er utelatt, kaller vi et entymem.

 

I eksemplet ovenfor er konklusjonen fremdeles helt entydig. Men det som fungerer knirkefritt i matematikkens verden, kan by på problemer når det skal overføres til hverdagens små utfordringer. Vi ser på et eksempel til:

 

Det kommer til å regne, for det er svarte skyer på himmelen. .

 

I dette entymemet er den underforståtte generelle premissen "Svarte skyer på himmelen betyr regn." Det er en viktig forskjell mellom matematikk-eksemplet og hverdags-eksemplet vårt: Mens premissen "Alle partall kan deles med to" gjelder uten unntak, er premissen "Svarte skyer på himmelen betyr regn" ikke mer enn sannsynlig. Det kan faktisk hende at det ikke kommer noe regn, samme hvor mange skyer som dukker opp på himmelen.

 

I hverdags- og samfunnsliv diskuterer vi til vanlig nettopp slike spørsmål der premisser og konklusjoner bare er mer eller mindre sannsynlige. Derfor bør vi ideelt sett alltid undersøke dem kritisk før vi godtar dem. Men når taleren ikke gjør rede for premissene, er det vanskeligere for motparten å avsløre på stående fot om de er holdbare eller ikke.

 

Rasmus Berg hopper elegant bukk over kravet om ærlig argumentasjon når han nedsabler dem som prøver å diskutere med ham. Han presenterer syltynne premisser som om de var entydige og bare tillot én konklusjon:

 

En hane har en kam i hodet.
Per Klokker har tagger i panna.
Derfor er Per Klokker en hane.

 

Rasmus nevner ikke at det fins andre dyr (og mennesker) som har ulike slags utvekster på hodet, slik at Per Klokker like så godt kunne ha vært et neshorn, eller en elg for den saks skyld. En egenskap som  "tagger i panna" eller "kam i hodet" er ikke tilstrekkelig for å klassifisere et menneske eller dyr på entydig vis.

 

Men sammenlikningen til Rasmus halter også på et annet punkt. Hvor stor er egentlig likheten mellom "en kam i hodet" og "tagger i panna"? Er det ikke nettopp forskjellige egenskaper det er snakk om her? Kanskje dette til og med beviser motsatte av det Rasmus hevder, nemlig at Per Klokker umulig kan være noen hane?

 

Som vi ser, er det ikke vanskelig å plukke argumentasjonen til Rasmus fra hverandre. Han bruker upresise begreper, han bruker dem på feilaktig vis og han trekker bastante konklusjoner på et omtrent ikke-eksisterende grunnlag.

 

Litt ulike definisjoner av entymem

Vi har ovenfor definert et entymem som en logisk slutning der enten en premiss eller konklusjonen er utelatt. Slik blir begrepet brukt i logikken. I retorikken (læren om talekunsten) kaller en derimot alle logiske slutningene som ikke er mer enn sannsynlige, for entymemer. Derfor vil eksemplet

 

En hane har en kam i hodet.
Per Klokker har tagger i panna.
Derfor er Per Klokker en hane.

 

også bli karakterisert som entymem, enda det har både premisser og konklusjon på plass. Det er filosofen Aristoteles (384–322 f.Kr.) som har definert begrepet på denne måten. Aristoteles blir også kalt for retorikkens far fordi han i sin tid skrev det første store teoriverket om talekunsten.

skjul

 

Da er du klar for oppgaven: Les den korte replikkvekslingen fra Erasmus Montanus nedenfor og avslør svakheten i argumentasjonen! 

 

Les utdraget

Montanus:

Hør Farlille, vil De tro det, at den som drikker vel, er lykksalig? Jeppe:

Jeg tror snarere, at han er ulykksalig; for man kan drikke både forstand og penge bort.

Montanus:

Jeg vil bevise, at han er lykksalig. Qvicunqve bene bibit, bene dormit. Nei det er sant, De forstår ikke latin, jeg må si det på dansk: Den som drikker vel, sover gjerne vel, er det ikke sant?

Jeppe:

Det er sant nok, når jeg har en halv rus, sover jeg som en hest.

Montanus:

Den som sover vel synder ikke, er det også ikke sant?

Jeppe:

Ja det er sant nok, så lenge man sover, synder man ikke. Montanus:

Den som synder ikke, er lykksalig.

Jeppe:

Det er og sant.

Montanus:

Ergo, den som drikker vel, er lykksalig.

Utdraget er hentet fra nettstedet Ludvig Holbergs Skrifter (holbergsskrifter.no/holbergsskrifter.dk). Rettskrivningen er modernisert av redaksjonen.

skjul

 

 

Oppgave 6

Dramatisering

Lær og framfør et kort utdrag fra Erasmus Montanus. Det kan være den korte enetalen til Rasmus, eller en replikkveksling (diskusjon) mellom Rasmus og en eller flere andre personer.