Fagstoff

En strategi for å overbevise

Publisert: 10.05.2011, Oppdatert: 15.06.2015
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Politisk appell

En politisk appell skal være kort og slående. Da er det helt nødvendig at vi har planlagt nøye hva vi vil si!

 

Vet du forresten hvorfor Rød Ungdom protesterte mot pensjonsordningen til stortingspolitikerne?

Mari Røsjø fra Rød Ungdom holder politisk appell utenfor StortingetVåren 2008: Mari Røsjø fra Rød Ungdom protesterer mot stortingspolitikernes pensjonsordning.  

Grunnoppskriften

Dersom vi vil overbevise andre, må vi ikke bare vite hva vi skal si. Like viktig er det at vi vet hvordan vi bør innlede og avslutte, og hvordan vi legger fram argumentene våre i riktig rekkefølge. En velprøvd disposisjon helt siden antikken er denne:

  1. Exórdium
    Innledning
  2. Narrátio
    Saksframstilling
  3. Argumentátio
    Argumentasjon, bevisførsel
  4. Perorátio
    Avslutning

Vi skal nå se nærmere på de enkelte punktene i denne disposisjonen.

Captatio benevolentiae

I retorikken kalles grepene som skal få publikum til å høre på oss, for captátio benevoléntiae. Uttrykket er latin og betyr "det å fange eller gripe velvilje".

Innledning (exordium)

I innledningen skal vi opprette god kontakt med publikum og sørge for at de får lyst til å lytte. Vi kan åpne talen med å hilse og presentere oss, vi kan si noe pent om publikum eller fortelle en morsom historie, men uansett bør vi gå en liten omvei før vi kommer til saken, særlig når vi må regne med at tilhørerne er uenige i det vi har tenkt å si.

Les mer

Spar litt på kruttet

Det fins også andre gode grunner til å velge en rolig innledning. En "pang-åpning" skaper nemlig forventninger om en like spennende fortsettelse, og bare en svært dreven taler makter en slik oppgave. Vi andre risikerer at tilhørerne mister interessen for det vi sier fordi spenningen daler for mye.

Innledningen er raskt glemt

Det som blir sagt innledningsvis, er dessuten det folk glemmer lettest, og sånt sett er innledningen den minst viktige delen av en tale eller presentasjon. Derfor gjør det ingenting om vi er nervøse, om vi må rense stemmen eller snubler i ordene i starten. Slik kan vi tvert om sanke sympatipoeng hos publikum. Det er som oftest mer uheldig å framstå som for glatt og perfekt.

skjul

 

Saksframstilling (narratio)

Etter innledningen presenterer vi selve saken. Saksframstillingen skal være kort og klar, hendinger eller historikk bør presenteres i kronologisk rekkefølge.

Det ligger grundige forberedelser og lang rutine bak gode taleferdigheter!

 

Partilederdebatt i TV2Partilederdebatt i TV2 med Erna Solberg, Siv Jensen og Jens Stoltenberg, høsten 2009  

Argumentasjon

Du kan lese mer om argumentasjon i et eget kapittel (Vg1).

Argumentasjon (argumentatio)

Bevisførselen eller argumentasjonen er den viktigste delen av talen. Her skal vi først og fremst overbevise gjennom det vi sier (logos). Ofte er det lurt å dele argumentasjonen i to: Først legger vi fram argumentene som støtter opp under synet vårt, deretter tar vi for oss motargumenter og tilbakeviser dem. Det første kaller vi confirmátio (bekreftelse), det andre refutátio (tilbakevisning).

Refutatio-delen bør i så fall ikke få for stor plass. Vi skal bruke mest tid på egne argumenter, av en enkel grunn: Den som framfører et positivt budskap, blir selv oppfattet som positiv. Den som kommer med negative uttalelser derimot blir lett stemplet som sutrete og lite konstruktiv, uansett hvor berettiget og viktig kritikken er.
Dette betyr ikke at vi skal la være å påpeke kritikkverdige forhold eller avsløre svak argumentasjon, med vi bør alltid være bevisst på hvordan vi velger å framføre kritikk og hva vi skal bruke mest krefter og taletid på.

 

Avslutning (peroratio)

Talen eller innlegget avsluttes oftest med en oppfordring til tilhørerne. Avslutningen er den delen av presentasjonen eller talen som publikum husker best, og den bør derfor være godt planlagt.

 

Kilder

Kildeliste

 

Eide, T. (1990) Retorisk leksikon. Oslo: Universitetsforlaget.

 

Fafner, J. (1991) Tanke og tale København: C. A. Reitzels Forlag.

 

Hägg, G. (1998) Praktisk retorik. Stockholm: Wahlström og Widstrand.

 

Slaattelid, H. (1993) Romersk retorikk. Oslo: Samlaget.

skjul

 

Oppgave 1

Oppsummeringsspørsmål

Les fagteksten "En strategi for å overbevise" og svar på spørsmålene:

 

  1. Hva er en disposisjon?
  2. Hvilke norske ord kan vi bruke i stedet for de latinske begrepene exordium, narratio, argumentatio og peroratio?
  3. Forklar kort hva hvert av disse fire punktene i disposisjonen bør inneholde.
  4. Gi eksempler på hvordan vi kan begynne en tale.
  5. Hvorfor må vi planlegge avslutningen godt?
  6. Forklar begrepene confirmatio og refutatio.
  7. Hvorfor bør vi først og fremst konsentrere oss om å legge fram egne argumenter?
  8. Hvilken del av talen er raskest glemt?
  9. Se nærmere på analyseeksemplet (valgappellen til Siv Jensen, lenke i høyrefeltet). Hvilke opplysninger om kairós (talesituasjonen, konteksten) er trukket inn i analysen?

 

Oppgave 2

Lag en kort appell

Lag en kort appell på ett minutt (omtrent like lang som valgappellen til Siv Jensen).

 

Du skal følge grunnoppskriften til punkt og prikke. Emnet ditt kan være humoristisk eller seriøst. Her er noen forslag til saker:

 

  • Krav om tidligere vår i Norge (eller lengre sommer, eller mer snø osv.)
  • Forbud mot bruk av Facebook på skolen
  • Flytting av nasjonaldagen til 17. juni slik at russen kan bli ferdig med eksamen før russefeiringen tar til
  • Lånesykler til alle som vil sykle til skolen

.

Oppgave 3

Analyser et utdrag fra en politisk appell

Bakgrunn

Les mer om  Snøhvit-saken på nettsidene til Bellona.

Se klippet med Bellona-leder Frederic Hauge nedenfor.

 

  1. Hva er Bellona?
  2. Gjør kort rede for saken Hauge og tilhørerne hans er imot.
  3. Ta utgangspunkt i den firedelte grunndisposisjonen. Hvilken del av appellen er det vi får høre i utdraget, tror du? 
  4. Hvilket språklige virkemiddel bruker Hauge mest? Gi eksempler.
  5. Hva mener Hauge når han sier at politikerne trenger en form for antabus mot petrolismen sin?
  6. Hvilket virkemiddel bruker han her?
  7. Hva sier denne karakteristikken indirekte om politikerne?
 

2002: Frederic Hauge holder en appell for Bellona.
Opphavsmann: NRK
  

Oppgave 4

Analyser disposisjonen i en politisk appell

Se videoklippet med Erna Solberg nedenfor og les hva hun sier. Løs deretter de følgende oppgavene:

 

  1. Hva er innledningen (exordium) i denne appellen?
  2. Solberg skifter flere ganger mellom saksframstilling (narratio) og bevisførsel (argumentatio). Bruk den transkriberte teksten og marker med farger hva du mener er informasjon og hva som er argumentasjon i appellen hennes.
  3. Diskutér hvor i appellen Solberg går over til siste del, peroratio. (Det er ikke sikkert at det finnes et svar alle i klassen kan bli enige om, det viktigste er at du begrunner svaret etter beste evne.)
  4. Sammenlikn Solbergs appell med appellen til Siv Jensen i vårt kommenterte eksempel.
    • Hvilken av de to appellene er ryddigst strukturert? 
    • Hvilken av de to appellene er mest virkningsfull, og hvorfor?

 

Klikk for å lese appellen til Erna Solberg

Kjære velger!

Dette valget handler egentlig om lokale saker og lokale kandidater. Du må stemme på Høyre hvis du vil ha kvalitet og valgfrihet i omsorgen, hvis du vil ha kunnskap i skolen og flere og bedre lærere. Og hvis du vil ha politikere som ønsker å bruke pengene til kommunen bedre fremfor å innføre eiendomsskatt. Fra Hammerfest i nord til Kristiansand i sør så står Høyre på for å få mer kvalitet i omsorgen, mer kunnskap i skolen og for å skape trygge lokalsamfunn. Høyre har 8.500 kandidater som ønsker å bli valgt. I de store byene så er det Erling Lae, Monica Mæland, Leif Johan Sevland, det er kandidater fra hver eneste kommune som er de du faktisk får stemme for. Vi vet at mangen av disse har tillit og er svært populære. På mandag er det de som trenger din stemme. Godt valg, bruk stemmeretten, stem Høyre!

skjul

 

Kommunevalget 2007: Erna Solbergs sluttappell etter partilederdebatten i NRK
Opphavsmann: NRK
  

 

Oppgaver

Praktisk stoff

Teoretisk stoff for