Fagstoff

Den lesende offentligheten (1660–1814)

Publisert: 16.03.2011, Oppdatert: 04.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Mediehistorie  

Huskelappen

Trykkekunsten gjorde det mulig å massedistribuere bøker og aviser.

Økt leseferdighet, et offentlig postverk og masseprodusert skriftlig informasjon skapte en lesende offentlighet i Norge.

 

Ressurser

Klikk på bildene for å se en større versjon.

Perder Claussøn: Norske kongers Chronica 1633Peder Claussøn: Norske Kongers Chronica 1633  
Norske Intelligenz-Seddeler 1763Norges første avis: Norske Intelligenz-Seddeler 1763
 
På nettsidene til Nasjonalbiblioteket kan du bla i Norges eldste avis:
 

  – Da sensuren i Danmark-Norge ble opphevet i 1770, fødtes den frie offentlige debatten. Den offentlige debatten har kanskje ikke endret seg så mye fram til i dag, selv når den i dag foregår på Internett, sier Henrik G. Bastiansen. Han er medieforsker og har blant annet skrevet boka Norsk mediehistorie.

Trykkekunsten gir grobunn for nye medier 

Det er vanlig å si at den internasjonale mediehistorien begynner med trykkekunsten, som ble utviklet av Johan Gutenberg i Tyskland rundt 1450. Men 1660 regnes som starten på norsk mediehistorie. Da ble eneveldet innført i Danmark-Norge, og all virksomhet ble underlagt kongen i København.

Det var i denne perioden vi fikk de første permanente trykkeriene i Norge. Det var ikke bare bøker som ble trykt, også de første avisene kom ut nå.

Framveksten av den lesende offentligheten

Trykkekunsten og opprettelsen av Postverket i 1647 gjorde det mulig å spre informasjon til et stort antall mennesker på kort tid. En annen viktig forutsetning var at folk kunne lese. Undersøkelser viser at det så tidlig som midt på 1700-tallet var få analfabeter i Norge, selv på landsbygda.

Avisene ble de første massemediene, og med avisene vokste det fram en lesende offentlighet. Folk flest fikk kunnskap om det som skjedde i verden rundt dem, og kunne ut fra dette danne seg en mening om styresett og myndigheter.

Makthaverne svarte med å innføre sensur. Boktrykkere måtte ha kongelig tillatelse, og aviser ble utgitt etter kongens godkjenning. Men undertrykkelse fører til opprør, og snart krevde radikale krefter trykkefrihet.

Oppgaver

Teoretisk stoff for

Relatert innhold

Fordypningsstoff for