Fagstoff

Retorikk: kunsten å overbevise

Publisert: 27.08.2010, Oppdatert: 03.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

I have a dream that one day this nation will rise up and live out the true meaning of its creed: ‘We hold these truths to be self-evident, that all men are created equal.'

 

I have a dream that one day on the red hills of Georgia, the sons of former slaves and the sons of former slave owners will be able to sit down together at the table of brotherhood.

 

I have a dream that one day, even the state of Mississippi, a desert sweltering with the heat of injustice, sweltering with the heat of oppression, will turn into an oasis of freedom and justice.

 

I have a dream that my four little children will one day live in a nation where they will not be judged by the color of their skin but by the content of their character.

 

I have a dream today!

 

Hør eller les hele talen


Utdraget over er fra en av verdens mest berømte taler. Det er talen politikeren Martin Luther King holdt i 1963, da han kjempet sin siste, bitre kamp om fulle borgerettigheter for afroamerikanere i USA. Han ble drept av en snikskytter i 1968. Talen er så kjent at den svært ofte siteres og brukes som et symbol på kampen for diskriminerte folks rettigheter. 

Hvorfor er denne talen blitt så kjent? Hvilken mystisk kraft gjør disse ordene så spesielle? Hva slags kompetanse ligger bak dette velformulerte og gripende budskapet? Et medfødt talent, eller en nøye uttenkt strategi for talen? Antakelig en kombinasjon. Martin Luther King var ikke bare en talentfull taler, han var også en mester i retorikk. Retorikk er læren om hvordan man kan overbevise andre. Martin Luther King gjorde det ved å tale vakkert, virkningsfullt og med moralsk tyngde til sitt publikum. Han lyktes fordi han hadde grundig kunnskap om emnet, om tilhørerne og om situasjonen talen skulle framføres i.

Retorikk læren om talekunsten; fra gresk rhetoriké téchne, "taleferdighet, talekunst"


Etos, logos og patos

Den greske filosofen Aristoteles (384–322 f.Kr.) regnes som "retorikkens far" fordi han var den første som beskrev talekunsten på en systematisk måte, allerede år 330 før Kristus. Aristoteles tok i bruk begrepene etos, logos og patos for å beskrive viktige overtalelsesgrep i talekunsten. Den som skal overbevise, må både framstå med autoritet og troverdighet (etos), bevege mottakerne (patos) og legge fram et overbevisende saksforhold (logos).

Aristoteles og Martin Luther King forteller oss noe om hvordan vi kan lykkes i kommunikasjonen med andre. Det dreier seg om å kommunisere et budskap som underbygger senderens troverdighet, som vekker mottakerens interesse og som demonstrerer kunnskap om selve saksforholdet.

En oppfordring til handling

Det er viktig å huske på at de retoriske grepene ikke er et mål i seg selv, bare et middel til å nå det overordnede målet: å overbevise mottakeren. Når Martin Luther King framkaller sinne, medfølelse eller dårlig samvittighet med talen sin, er ikke målet at folk skal bli sinte, medfølende eller tynget av dårlig samvittighet, men at de skal handle. Når reklamen bruker humor og får oss til å le, er målet å avvæpne oss, slik at vi blir mottakelige for salgsbudskapet og kjøper produktet. Patos, appellen til følelsene, er helt nødvendig i enhver tekst som skal overbevise.

Erfaring og kunnskap styrker troverdigheten

Men det var ikke bare patosgrepet som gjorde Martin Luther Kings tale virkningsfull. Som afroamerikaner kunne han framstå med troverdighet (etos) basert på egen erfaring. Denne erfaringen bruker han også i talen. Vi fester mer lit til personer som gir inntrykk av å vite hva de snakker om. Uttaler foreldrene dine seg skråsikkert om hvor dyktig eller udyktig læreren din er, framstår de kanskje som lite troverdige i dine øyne fordi det tross alt er du som har erfaring med hvordan læreren underviser, ikke de. Men dersom for eksempel moren din selv er lærer, kan dette øke troverdigheten hennes fordi hun har en profesjonell kunnskap om læreryrket. Senderen styrker med andre ord sine sjanser til å overbevise dersom hennes etos bygger på både erfaring og kunnskap.

Tre måter å overbevise på

  • Etos: gjennom talerens troverdighet; taleren må framstå som skikket til å velge etisk rett
  • Logos: gjennom en overbevisende saksframstilling
  • Patos: gjennom en appell til tilhørernes følelser
Helt gresk?
De tre ordene etos, logos og patos stammer fra gresk. Opprinnelig betyr de følgende:
  • étos: karakter
  • lógos: ord, språklig ytring
  • pátos: sterk følelse, sinnsbevegelse
skjul


Planlegging

I avsnittene over har vi forsøkt å vise de tre retoriske grepene som alltid er virksomme i en retorisk tekst. For å lykkes i å utvikle en slik tekst, bør arbeidet med teksten foregå i flere trinn – omtrent på samme måte som når vi planlegger og tilbereder et større festmåltid for vennene våre: Vi finner ut hva slags anledning vi vil invitere til, vi vurderer hva slags mat vi vil servere ut fra vår kunnskap om anledningen og om vennene, vi velger ingrediensene med omtanke, vi legger arbeid i tilberedelsene og til slutt presenterer vi rettene på en appetittvekkende måte. Gode og vellykkede middager er et resultat av planlegging og forberedelse. Så også med taler. Helt siden antikken har arbeidsprosessen fram mot en ferdig tale blitt beskrevet slik:

Retorikkens disipliner (delområder)

  1. Intellectio: tenke over hva som er formålet med talen
  2. Inventio: utforske hva som skal sies om det valgte emnet
  3. Dispositio: ordne de valgte momentene
  4. Elocutio: forme disse som en tekst
  5. Memoria: lære talen utenat
  6. Actio: legge arbeid i framføringen
Hva betyr de latinske ordene?
  • intelléctio: innsikt, forståelse
  • invéntio: det å finne ut (og å finne opp)
  • disposítio: ordning
  • elocútio: det å sette ord på noe; framstilling
  • memória: hukommelse, minne
  • áctio: handling
skjul


Med unntak av fase fem og seks kjenner du sikkert igjen fasene i skriveprosessen. Gode retoriske tekster blir til ved systematisk arbeid med alle fasene. Målet er å skape en tekst som inviterer leseren eller lytteren til å dele dine synspunkter. I denne artikkelen vil jeg fokusere på tekstformingsfasen (elocutio). Målet er å gi deg noen knagger for eget tekstarbeid og samtidig hjelp til å kunne beskrive retoriske virkemidler i en tekst.

Hva kjennetegner en retorisk god tekst?

Du har vurdert hvem du skal tale til, du har brukt denne kunnskapen til å velge innfallsvinkler og momenter, og du har laget en rekkefølge på momentene som det er lett for tilhørerne å følge. Da er du godt i gang, du har lagt forholdene til rette for at tilhørerne vil lytte med interesse. Nå må du arbeide med selve utformingen av teksten. Ifølge de klassiske retorikerne skal språket være korrekt, klart, vakkert og tilpasset tale- eller skrivesituasjonen. Noen ganger kan du selvsagt lykkes selv om du lar være å ta hensyn til disse kravene. Men det forutsetter at du har et svært velvillig innstilt publikum. Møter du mer kritiske lesere eller tilhørere, vil budskapet ditt neppe bestå den testen de kommer til å utsette den for. Og hvor ofte vet du akkurat hva mottakerne dine mener om en sak?

Korrekt, klart og vakkert språk

Korrekt språk er feilfritt språk. De fleste tale- og skrivesituasjoner krever korrekt språkbruk. Feil og mangler vil svekke din troverdighet og gjøre mottakerne skeptiske til budskapet. Klart språk innebærer å velge treffende og forståelige ord og uttrykk. Vakkert språk er noe vanskeligere å definere, men vi kan i hvert fall si at den vakre teksten helst viser mottakerne budskapet gjennom bilder og eksempler."Show, don't tell" er et viktig grep i filmkunst fordi filmhistorien først og fremst fortelles ved hjelp av bilder. Men også den verbale kommunikasjonen har sine billedlige virkemidler som gjør at vi kan "se ting for oss".

I have a dream that one day, even the state of Mississippi, a desert sweltering with the heat of injustice, sweltering with the heat of oppression, will turn into an oasis of freedom and justice.

Det Martin Luther King gjør, er å vise tilhørerne talende bilder istedenfor å si direkte at de blir undertrykt. "Mississippi er en ørken som kveles av urettferdighetens hete" er et slikt bilde, en såkalt metafor. Tilhørerne kan lett forestille seg den kvelende varmen, og bildet gjør et mye sterkere inntrykk på dem enn om King bare hadde konstatert at Mississippi er et ulevelig sted der urettferdighet rår.

De mest vellykkede bildene skaper Luther King når han setter dem opp i antiteser, det vil si som kontraster eller  motsetningspar. Se for eksempel på de parvise motsetningene i setningen "... a desert sweltering with the heat of injustice, sweltering with the heat of oppression, will turn into an oasis of freedom and justice." Dette virker overbevisende på tross av den enkle argumentasjonen. For du vil vel heller leve i en oase enn i en ørken, og du vil vel heller ha frihet og rettferdighet enn urettferdighet og undertrykkelse?

Libysk ørkenlandskap. Foto. En ørken som kveles av urettferdighetens hete ...  

Rytme og klang

Når talen i tillegg klinger så vakkert, skyldes det blant annet at enkelte lyder blir gjentatt mange ganger, slik som vislelydene (s, sj) og k-lydene i eksemplene nedenfor:

  • "Mississippi is a desert sweltering ... injustice and oppression ..."
  • "... judged by the color of their skin, but by the content of their character."

På denne måten skaper King en tydelig rytme tilhørerne nesten umerkelig faller inn i. Med jevne mellomrom legger han også inn gode pauser, både som en del av rytmen og for å gi publikum anledning til å la ordene hans synke inn før han går videre. Alt dette gjør sitt til at publikum er med ham hele talen gjennom.

Tilpasning til tale- eller skrivesituasjonen

Ser vi bak de gripende formuleringene og unnlater å la oss besnære av dem, kan vi undersøke argumentasjonen hans. Da oppdager vi at talen er satt sammen av en rekke påstander som det ikke føres bevis for i selve talen. Lytteren må godta påstanden om at Mississippi er en ørken som kveles av urettferdighet og undertrykkelse, og at afroamerikanere dømmes etter hudfargen, ikke etter hvordan de oppfører seg. Disse påstandene er premissene talen bygger på og som Luther King går ut fra at lytterne er enige i. Hadde Luther King talt til en forsamling med overveiende hvite tilhørere, ville han kanskje ha valgt andre virkemidler. Vi kan si at talen er nøye tilpasset talesituasjonen han opptrådte i, der flesteparten av tilhørerne var afroamerikanere.

Patos – det sterkeste grepet

Men talen fenger også i dag, løsrevet fra sin opprinnelige kontekst. Det er med andre ord ikke tilstrekkelig å peke på at King talte til mennesker som i utgangspunktet godtok premissene for talen. Det er ikke saksargumentene (logos) som overbeviser oss. Det gjør derimot det bilderike språket, de sterke kontrastene, den rettferdige harmen og den suggererende rytmen. Det er patosgrepet som dominerer her, i kombinasjon det moralske alvoret i budskapet.

De fire klassiske kravene til den språklige utformingen av talen

  • Korrekt språk: idiomatisk riktig og etter reglene
  • Klart språk: entydig og forståelig
  • Vakkert språk: variert og tiltalende
  • Hensiktsmessig språk: tilpasset taleren, emnet, mottakerne og situasjonen
Litt mer latin?
  • De fire klassiske kravene til den språklige utformingen av talen ble også kalt virtútes dicéndi, det vil si "de gode egenskapene (virtutes) til en tale (dicendi)".
  • Korrekt språk ble kalt sérmo púrus, det vil si "den reine tale".
  • Klart språk ble omtalt som perspicúitas, "gjennomsiktighet, klarhet".
  • Vakkert språk var ornátus, "pynten" – uten at det vakre ble sett på som overflatisk!
  • Hensiktsmessig språk var áptum, "det som passer (seg").

Aksentene viser deg hvor i ordet du skal legge trykket. Bokstaven c uttaler du k, slik romerne gjorde for to tusen år siden.
skjul

 


Hva kan kunnskap om retorikk brukes til?

Talent skiller seg fra kompetanse ved at dyktigheten er medfødt, det vil si ikke innlært. At Martin Luther King hadde et spesielt talent for å tale, er hevet over all tvil. Ikke alle føler de har et slikt talent. Det gjelder kanskje også deg selv. Men alle kan satse på å utvikle større retorisk kompetanse gjennom arbeidet med tekster, både skriftlige og muntlige. Dette gjør du først og fremst ved å foreta bevisste språklige valg når du utformer teksten. En velformulert tekst vekker mottakerens velvilje og bygger opp din troverdighet. Viser du i tillegg god kunnskap om emnet, kan du tillate deg å prøve å dra mottakeren i din retning. Det sies at en god retorisk tekst "inviterer leseren opp til dans". En slik tekst inviterer til dialog og samspill. Deltar leseren i dialog med teksten din, er hun langt på vei i ferd med å gjøre budskapet til sitt eget.

En annen sak er at slik kompetanse gjør det vanskeligere å lure deg med retoriske knep. Anvend kunnskapen neste gang du ser en reklamefilm eller en partilederdebatt på tv! Og husk: Hver gang du avslører grepene, blir det litt vanskeligere å forføre deg.

Referanseliste

Eide, Tormod (1990) Retorisk leksikon. Oslo: Universitetsforlaget.

 

Kjeldsen, Jens E. (2004) Retorikk i vår tid. En innføring i moderne retorisk teori. Oslo: Spartacus forlag.

Askeland, Norunn, Hildegunn Otnes, Dagrun Skjelbred m.fl.(1996) Tekst i tale og skrift. Innføring i tekstarbeid, Universitetsforlaget.

Jensen, Leif Becker (1987) Du af elfenbenstårnet – fortælleteknik for fagfolk der vil skrive en god historie. København: Gyldendal.

skjul

 

Oppgave

Oppsummeringsspørsmål

  1. Hva er retorikk?
  2. Hvor kommer ordet fra?
  3. Hvem kalles også for retorikkens far, og hvorfor?
  4. Forklar begrepene etos, logos og patos.
  5. Hva er det overordnede målet med disse tre retoriske grepene?
  6. Hvordan kan en taler styrke troverdigheten sin? Nevn gjerne flere momenter enn de som står i teksten.
  7. Hvilke faser består arbeidet med en tale av?
  8. Hva er de fire kravene vi stiller til en retorisk god tekst?
  9. Gjør rede for hva de enkelte kravene går ut på.
  10. Hvorfor er språklige bilder og eksempler godt egnet til å framkalle følelser og engasjement?
  11. Hvorfor er ordenes klang og rytme viktig i en tale?
  12. Hvorfor kan kunnskap om retorikk være nyttig for deg?

 

Oppgaver

Teoretisk stoff for

Generelt

Relatert innhold

Aktuelt stoff

Generelt