Fagstoff

Kildehenvisninger

Publisert: 24.09.2010
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Tre viktige ord


  • sitere
    gjengi ordrett
  • parafrasere
    gjengi med egne ord
  • referanse
    kildehenvisning

En del av fagskrivingen

Når du skriver fagartikler i norskfaget eller i andre fag, må du rette deg etter reglene som gjelder for denne sjangeren. Blant annet skal du vise til kildene du bruker på en korrekt måte.

Uansett om du siterer eller parafraserer, må du derfor ta med opplysninger om kilden som gjør det lettere for leseren å finne igjen informasjonen i originalteksten. Disse opplysningene kan du plassere i fagteksten din, eller du kan føre dem opp i noter nederst på sida. Men når du først har valgt et system, må du holde deg til det.

På denne sida presenterer vi kort to systemer eller stiler for kildehenvisning: I Harvard-stilen legger du inn referansene fortløpende i teksten, i Chicago-stilen bruker du fotnoter. Merk at begge stilene også har noe ulike krav til hvordan litteraturlista skal settes opp.

Harvard-stil

I dette systemet skal kildehenvisningen settes i parentes og tas med i den løpende teksten. Du skal ha med etternavn på forfatteren eller forfatterne, tittel i kursiv, utgivelsesår, gjerne også sidetall. Bruk kildehenvisning både ved sitat og ved parafrase:

Eksempel 1 – kort sitat

"Fantastisk litteratur er en samlebetegnelse for litteratur som på ulike måter bryter med konvensjonelle oppfatninger av hva som er sannsynlig", heiter det i Naturvitenskapelig leksikon (Lothe, Refsum og Solberg 1997). Dette er en vid definisjon som gir plass til mange forskjellige sjangrer og til skrivemåter fra mange ulike tider.

Eksempel 2 – lengre sitat

I boka Skriv bedre! forklarer Eli Glomnes hvordan sjangeren styrer forventningene vi har til teksten vi skal lese:

 

Sjangrene gir oss spilleregler for hva som passer hvor. Spillereglene avgjør hva som blir et dikt og hva som blir reklame, hva som blir kåseri og hva som blir artikkel. Disse reglene forandres over tid, men de er stabile nok til at skriveren og leseren kan forstå hverandre. Sjangrene fungerer altså som en slags kontrakter for hvordan tekster skal leses (Glomnes 2005, s. 53).

 

Vi trenger altså sjangerkunnskap for å kunne oppfatte en tekst effektivt og slik den var tenkt. Kommunikasjon skjer aldri i et tomrom, den er knyttet til konkrete situasjoner og dermed også til sjangrer.

Eksempel 3 – parafrase

På slutten av 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet blir det populært å skrive dikt og fortellinger der det fantastiske har en sentral plass. Dikterne finner stoff i folkediktning og middelalderdiktning, og det irrasjonelle, mystiske og særpregede framheves. Denne perioden kalles romantikken, og det er fra nå av fantastisk litteratur blir omtalt som en egen kategori (Omdal 2009, s.9). Flere av dem som har skrevet bøker om fantastisk litteratur, mener sjangeren oppstår i romantikken siden dikterne i denne perioden får en bevissthet om det fantastiske som noe eget.

 

Flere funksjoner

Fotnoter blir også brukt til tilleggsopplysninger som kan være interessante, men som ikke er sentrale i den aktuelle teksten.

Chicago-stil

I Chicago-stilen skal kildehenvisningene plasseres som noter nederst på sida. I selve teksten er det et notenummer med liten, hevet skrift som markerer at du har hentet innhold fra en annen tekst.

Første gang du viser til et verk, skriver du opp hele referansen: fornavn og etternavn på forfatteren, tittel, (utgivelsessted: forlag, utgivelsesår), sidetall.

Litteraturforskeren Asbjørn Aarnes definerer begrepet allegori som "(...) å si ett gjennom et annet. Litterær fremstilling med overført betydning".¹ I en allegorisk fortelling kan både handling, miljø, personer og andre elementer tolkes i overført betydning.

 

 


1 Asbjørn Aarnes, Litterært Leksikon (Oslo: Forlaget Tanum-Nordli, 1984), 12.

Når du lenger ut i teksten viser til samme verk, skriver du bare slik:


3 Aarnes, Litterært Leksikon, 174.