Fagstoff

Valg av forskningsmetode

Publisert: 06.09.2010, Oppdatert: 03.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
holbergprisen Logo. Illustrasjon.Universitetet i Bergen
Opphavsmann: Universitetet i Bergen
 
Fagteksten på denne siden er skrevet av Gisle Andersen og publisert med tillatelse fra Holbergprisen i skolen.

 

Problemstillingen avgjør metoden

Når forskningsspørsmålene er klare, må dere legge en plan for hvordan forskningsprosjektet skal gjennomføres. Et viktig punkt er å finne en passende framgangsmåte for å innhente datamaterialet dere trenger.

Det er problemstillingen som avgjør hvilken framgangsmåte dere bør velge. Framgangsmåten må nemlig egne seg for å belyse det spørsmålet dere undersøker. Ofte bruker vi begrepet "metode" om fremgangsmåte. Det er vanlig å skille mellom to hovedtyper metoder, kvalitative og kvantitative. Navnene på disse to metodene sier mye om forskjellen mellom dem.

  • kvalitet art, slag, egenskap
  • kvantitet mengde, antall

I et kvantitativt forskningsopplegg samler vi inn informasjon som lar seg tallfeste eller uttrykke i form av tall. Egenskaper som inntekt og alder for eksempel er tall i utgangspunktet. Men også en egenskap som kjønn kan la seg uttrykke gjennom tall. Vi kan for eksempel si at kvinner har verdien 1 og menn har verdien 2. Dette er nyttig dersom dere vil gjøre statistiske analyser av et datamateriale som omfatter mange personer.

I et kvalitativt forskningsopplegg samler vi inn informasjon som ikke lar seg tallfeste på denne måten, for eksempel informasjon om hvordan unge asylsøkere og flyktinger opplever tilværelsen sin. I større forskningsprosjekter er det ikke uvanlig å kombinere disse to metodene.

Kvalitativ metode

Ved et kvalitativt forskningsopplegg går forskeren i dybden på et smalt felt. Datamaterialet blir gjerne samlet inn ved hjelp av intervjuer, observasjon, eller det består av dokumenter som hun analyserer. Det som er felles for disse fremgangsmåtene, er at forskeren forsøker å finne ut hvordan mennesker oppfatter verden rundt seg og hvilke grunner de oppgir for å handle slik de gjør. Det er livshistorier og erfaringer hun vil ha fram.

Dersom forskeren for eksempel er interessert i å undersøke hvorfor jenter oftere velger deltidsarbeid enn gutter, vil hun kunne undersøke dette kvalitativt ved å intervjue gutter og jenter. Med en slik framgangsmåte er hun i dialog med informantene, personene hun vil finne ut noe om. Dersom forskeren vil skaffe seg kunnskaper om hvordan en lærer kommuniserer med elevene i klasserommet, kan hun være til stede i klasserommet og observere det som skjer. Felles for kvalitative undersøkelser er at forskeren kan få fram en annen type kunnskap enn ved kvantitative undersøkelser.

Kvalitative forskningsopplegg er nyttige dersom dere vil undersøke et tema som dere ikke har mye forhåndskunnskaper om. Dere kan da følge opp ting som kommer fram i intervjuene og endre på problemstillingen underveis.

Kvalitative forskningsopplegg

  • Glidende overganger mellom trinnene i forskningsopplegget
  • Problemstillingen blir ofte endret og presisert underveis.
  • Analysen og tolkningen foregår gjennom hele forskningsprosessen.
  • Forskeren bruker ofte materiale fra mange kilder i samme undersøkelse.
  • Analysen består i å tolke meningen som ligger bak ordene og handlingene til informantene.
  • Dybdeperspektiv – mye informasjon om få personer
  • Få informanter og mange spørsmål (variabler)
  • Vanlite metoder for produksjon av data:
    • observasjon
    • intervju
    • kvalitative analyser av tekster
  • Forskeren må begrunne valg av informanter, sted og tid.
  • Forskeren har ofte direkte kontakt med informantene.

 

Kvantitativ metode

elevforskningElevforskning
Opphavsmann: Holbergprisen i skolen, UIB

 

Elever ved Langhaugen videregående skole vant Holbergprisen i skolen i 2010 med et prosjekt om juks i skolen. Elevene brukte både kvalitativ og kvantitativ metode.

 

Les forskningsrapporten:

De usynlige

 

Et kvantitativt forskningsopplegg er ofte forskning i bredden. Her bruker en gjerne mange informanter, men de får relativt få spørsmål og begrensede svaralternativer. Informasjonen blir ofte samlet inn via et spørreskjema som forskeren analyserer ved hjelp av statistiske analyseteknikker. Andre eksempler på kvantitative undersøkelser er analyser av eksisterende statistikk, som fra skolevalg eller fra Statistisk sentralbyrå.

Er dere interessert i å undersøke skolematvaner blant elever, vil dere kunne undersøke dette kvantitativt gjennom en spørreundersøkelse. Hvis en slik undersøkelse skal frambringe ny kunnskap, bør dere ha klart for dere på forhånd hvilke mulige årsakssammenhenger dere vil se nærmere på. Har dere først gjennomført en spørreundersøkelse, er det svært vanskelig å innhente mer informasjon fra de samme informantene på et seinere tidspunkt.

Dersom en samfunnsforsker ønsker å si noe generelt om befolkningen i Norge, trenger hun data innsamlet fra et representativt utvalg. Et representativt utvalg er gruppe informanter som er valgt ut etter bestemte prinsipper. Disse prinsippene skal sikre at resultatene faktisk kan brukes til å si noe om befolkningen i sin helhet. Det er også viktig å kunne sammenlikne svarene. Dette sikres ved at alle informantene svarer på de samme spørsmålene.

Den enkleste måten å samle denne informasjonen på vil som oftest være gjennom et spørreskjema. Dette gjør det mulig å teste hypoteser på en presis måte. Noen problemstillinger kan bare undersøkes kvantitativt. Vi er for eksempel nødt til å arbeide kvantitativt dersom vi vil få en godt begrunnet generalisering og en presis hypotesetesting ved valgundersøkelser.

Kvantitative forskningsopplegg

  • Følger trinnene i forskningsprosessen. Prosessen må planlegges nøyaktig på forhånd.
  • Forskeren tester ut ulike hypoteser.
  • Problemstillingen har gjerne mer presise formuleringer om antatte sammenhenger enn kvalitative studier.
  • Breddeperspektiv – litt informasjon om mange
  • Få variabler – mange informanter
  • Funnene kan generaliseres hvis utvalget er representativt.
  • Empiri (data) samles ofte inn via spørreskjema eller eksisterende statistikk.

Hvilken metode skal dere velge?

Som nevnt innledningsvis, er framgangsmåten avhengig av problemstillingen dere har valgt. Dette kommer av at de ulike framgangsmåtene gir oss ulike typer empiri (data, informasjon).

Når dere begynner å arbeide med et forskningsopplegg, er det ikke uvanlig å måtte endre litt på problemstillingen. Framgangsmåten dere velger, må jo gi et empirisk grunnlag for å besvare problemstillingen! Ønsker dere for eksempel å undersøke generelt hvilke holdninger elevene ved skolen deres har til valg av yrke, så er det ikke tilstrekkelig å intervjue ti elever fra én klasse om dette. En slik kvalitativ framgangsmåte egner seg imidlertid godt for å belyse hvilke tanker og verdisyn som ligger bak et yrkesvalg. Vil dere derimot finne noen generelle mønstre som kjennetegner yrkesvalget blant elevene, vil en spørreundersøkelse være bedre metode.