Fagstoff

Hvordan lager du en god problemstilling?

HolbergprisenUniversitetet i Bergen
Opphavsmann: Universitetet i Bergen

Fagteksten på denne siden er skrevet av Gisle Andersen og publisert med tillatelse fra Holbergprisen i skolen.

Velg én problemstilling

Hovedregelen er at dere skal ha bare én problemstilling, og den bør være mest mulig avgrenset, presis, tydelig og spisset. Hvor sterkt dere kan avgrense problemstillingen, avhenger blant annet av hvor mye dere vet om temaet fra før, og av metoden dere har tenkt å bruke. Vi skal forklare dette nærmere ved å diskutere noen eksempler på problemstillinger.

  • Har gutter og jenter forskjellige skolematvaner?
  • Hvordan tenker skoleungdommer når de skal gjøre utdanningsvalg?
  • Hvordan er det å være ung asylsøker eller flyktning i Saltdal?
  • Hvorfor har ikke bymålet spredt seg til bygda Vennesla?

Enheter og variabler

Men først skal vi se på hvordan en problemstilling kan bygges opp. Den eller de vi vil finne noe ut om, kaller vi gjerne enhetene. Enhetene er ofte enkeltpersoner, men kan også være grupper, organisasjoner, kommuner, nasjoner etc. I problemstillingene om skolematvaner og utdanningsvalg for eksempel, er enhetene skoleungdommer. De egenskapene ved enhetene som vi undersøker, kaller vi variabler. I undersøkelsen om skolematvaner er to viktige variabler kjønn og skolematvaner.

Hvordan-spørsmål

Problemstillingen "Hvordan tenker skoleungdommer når de skal gjøre utdanningsvalg?" konkretiserer i liten grad hvilke egenskaper det er som skal undersøkes. Det samme gjelder problemstillingen om asylsøkere og flyktninger i Saltdal. Vi ser at disse to problemstillingene begge stiller hvordan-spørsmål.

Problemstillinger som tar opp hvordan noen tenker, føler eller opplever, kan være spennende å utforske. Her blir det imidlertid ofte vanskelig å vite på forhånd hva som er de viktige variablene som skal undersøkes. I stedet blir det å identifisere og beskrive personenes opplevelse av verden til den viktigste delen av selve undersøkelsen

Ved å snakke med flyktningene om hva de bruker tiden på, kan forskerne si mye om hvordan flyktningene har det. Ved å snakke med skoleungdom kan de kanskje finne ut at sosial bakgrunn og forventninger fra foreldre og venner ser ut til å ha noe å si for hva slags yrke de velger.

I stedet for at vi på forhånd har definert egenskapene vi vil undersøke og sammenhengene som vi vil teste ut betydningen av, kan vi la personene vi intervjuer styre dette. Denne typen nokså åpne problemstillinger passer fint dersom vi vil utforske et tema som vi vet lite om fra før.

 

Konkret problemstilling

"Hvorfor har ikke bymålet spredt seg til bygda Vennesla?"

 

Denne problemstillingen dannet grunnlag for det forskningsprosjektet som vant Holbergprisen i skolen i 2005.

 

Se filmen om dette forskningsprosjektet:

 

Mysteriet om vennesladialekten

 

Mysteriet om vennesladialekten


Begge de problemstillingene som vi brukte som eksempel i forrige avsnitt, kunne likevel godt ha vært spesifisert noe mer. Ofte krever dette at vi først finner ut mer om det vi vil forske på, for eksempel ved å lese aktuell litteratur om temaet eller ved å kontakte en forsker som er spesialist på feltet.

Hvorfor-spørsmål

Problemstillingen "Hvorfor har ikke bymålet spredt seg til bygda Vennesla?" er noe mer konkret. Her kan vi tenke oss at utgangspunktet var en interesse for dialekten i Vennesla. Fordi gruppa fant ut at det var spesielt at bymålet i Kristiansand ikke hadde påvirket den lokale dialekten, ble det mulig å konkretisere problemstillingen på denne måten.

Problemstillingen om skolematvaner er ganske annerledes. Her undersøkes et mulig årsaksforhold. Det spørres om kjønn påvirker skolematvaner. Vi sier da gjerne at kjønn er den uavhengige variabelen (det vi si den som påvirker), mens skolematvaner er den avhengige variabelen (den som blir påvirket).

Problemstillingen skal avdekke om variasjon i variabelen skolematvaner kan forklares med om man er gutt eller jente. For å undersøke denne mulige sammenhengen må vi som et minimum innhente informasjon om to variabler (egenskaper) ved enhetene (skoleungdommen): kjønn og skolematvaner.

Dersom vi vil undersøke årsaksforhold, er det viktig at vi identifiserer enhetene, variablene og mulige sammenhenger mellom dem i problemstillingen. Dette er et tegn på at problemstillingen er utviklet og spisset.

Forskning som forsøker å si noe om årsaksforhold, er som hovedregel mer interessant enn forskning som kun beskriver hvordan ting er. For eksempel er det langt mer interessant å finne ut hvorfor noen elever ikke har med seg matpakke enn bare å gjøre rede for hvor stor andel av skoleelevene som pleier å ha med seg mat hjemmefra.

Et kjennetegn ved problemstillinger som undersøker årsaksforhold er at de inneholder, eller kan omformuleres til, et hvorfor-spørsmål. Hvorfor er det slik at gutter og jenter har ulike skolematvaner? Svaret på slike spørsmål gir oss en dypere forståelse av problemstillingen.

Dersom vi skal undersøke et tema som vi vet relativt lite om fra før, er det imidlertid svært vanskelig å starte forskningsprosessen med å formulere en problemstilling som ser på spesifikke årsaksforhold. "Hvordan er det å være ung asylsøker eller flyktning i Saltdal?" er et eksempel på en slik nokså åpen problemstilling. Dette er imidlertid ikke noen dårlig problemstilling så lenge vi utforsker den på riktig måte. En undersøkelse av denne problemstillingen kan jo avdekke faktorer som påvirker livet til  asylsøkere eller flyktninger i Saltdal, og dermed kan vi få innsikt i og bedre forståelse for livssituasjonen deres.

Sosiale bakgrunnsvariabler

I undersøkelsen om skolematvaner kan det også være vanskelig å vite på forhånd hvilke faktorer som påvirker disse vanene. Det er imidlertid en del sosiale bakgrunnsvariabler som det er svært vanlig at en innhenter informasjon om. Typiske eksempler er variabler som kjønn, alder, utdanning, inntekt og bosted, samt foreldrenes inntekt, utdanning og yrke. Disse variablene har svært ofte betydning for holdninger og atferd. Selv om vi i en undersøkelse om skolematvaner er særlig interessert i å se om kjønn har betydning, kan det altså være lurt å innhente informasjon om disse variablene i tillegg.

Er problemstillingen forskbar?

Problemstillingen må også være forskbar, det vil si at den må være mulig å undersøke i praksis. Dette betyr helt enkelt at de enhetene vi skal innhente informasjon om, er tilgjengelige, og at vi kan få tak i informasjon om variablene (egenskapene) som vi ønsker å undersøke.

I et mindre skoleprosjekt bør dere unngå flere ulike problemstillinger som skal undersøkes. Dere kan imidlertid gjerne ha to spørsmål som er relaterte, og som kan besvares med det samme datamaterialet. Det første spørsmålet kan for eksempel være et hvordan-er-spørsmål, og det andre et hvorfor-er-det-slik-spørsmål.

Avgrens problemstillingen

Det å lage gode, avgrensede problemstillinger er ikke lett. Som regel kan det være lurt at dere finner ut litt mer om det temaet dere skal forske på. Ved å gjøre litteratursøk på biblioteket kan dere få noe oversikt over hva andre forskere har funnet om temaet. Da vil dere gjerne komme fram til mer konkrete problemstillinger som kan være engasjerende å undersøke.

Viktige spørsmål

  1. Hva er det problemstillingen gir dere ny kunnskap om?
  2. Er problemstillingen avgrenset slik at dere kan besvare den i løpet av tiden som er til rådighet?
  3. Dersom dere har en presis problemstilling: Hva er avhengig og uavhengig variabel i problemstillingen?
  4. Dersom dere er usikker på dette: Hvilke mulige sammenhenger og påvirkningsforhold vil dere se nærmere på? Hvilke variabler må dere undersøke for å få kunnskap om disse sammenhengene?
  5. Er problemstillingen formulert slik at dere bare får bekreftet ting som dere allerede tror, eller åpner den opp for at dere faktisk kan finne ut noe nytt?

Lokale undersøkelser

En annen framgangsmåte kan være å formulere problemstillinger som kan undersøkes lokalt. Utgangspunktet for en slik undersøkelse kan være et forskningsfunn fra en annen del av landet eller et annet land. Med utgangspunkt i den andre undersøkelsen kan dere da undersøke det samme forholdet i lokalmiljøet. Dette kan for eksempel være forhold på skolen, i byen eller i lokalmiljøet dere bor i. Det er enklere å formulere gode problemstillinger om lokale forhold siden dere har gode forhåndskunnskaper. Samtidig blir det enklere å finne fram til informanter og samle inn informasjon.

På dette stadiet vil dere ofte oppdage at det er altfor mange interessante spørsmål og for liten tid til å svare på alle. Men for at prosjektet skal bli gjennomførbart, må dere velge ut ett spørsmål som dere vil finne svaret på.