Fordommer

Stereotypier ligger nær opp til det vi kaller fordommer. Fordommer er forhåndsdommer som rammer en gruppe mennesker. Dersom vi har fordommer om andre grupper av mennesker, er vi lite villige til å endre våre forutinntatte meninger, selv om vi får nye opplysninger og høster nye erfaringer om dem.

Er det slik at vi foretrekker å beholde våre gamle kart selv om terrenget skulle vise seg å være annerledes, har vi fastfrosne stereotypier eller fordommer. Det kan gjøre livet enklere for oss selv, men det er neppe en holdning som fremmer kommunikasjon og mellommenneskelig forståelse.

Noe av forskjellen mellom stereotypier og fordommer er at mens stereotypier er en tro eller en oppfatning som hele tiden kan forandres, er fordommer en holdning som motsetter seg åpenhet for endringer. Fordommer har derfor en negativ klang. Vi kan også enkelt si at alle fordommer er stereotypier, men ikke alle stereotypier er fordommer.

Fordommer brukes gjerne for å skille "oss" fra "de andre". Det gjør at vi gjerne vurderer for eksempel handlinger som "bevis" for fordommene vi har om en annen kultur. Dersom vi hører om en mann fra en albansk minoritet som slår kona, har vi lett for å si at mishandlingen er «en del av hans kultur», eller vi sier «kvinnemishandling er vanlig i muslimske kulturer». Dersom en nordmann gjør det samme, har vi lettere for å tillegge ham spesielle personlighetstrekk: «Han slår kona fordi han har en "ubalansert natur" eller "fordi han er en bølle".

I det siste tilfellet opplever vi at den bøllete nordmannen er et unntak fra våre stereotypier om nordmenn, mens i tilfellet med albaneren henspiller forklaringen på at slik mishandling er vanlig, det vil si at fortellingen viser til en regel, en alminnelig vedtatt stereotypi, altså en fordom.

I denne episoden som er hentet fra NRKs dokumentarserie ''Jævla homo'', møter vi Gisle Gjevestad Agledahl som utforsker hvorfor det fortsatt er vanskelig å være skeiv i Norge i 2017.

Også minoriteter kan ha stereotypier og fordommer om norsk kultur og væremåte som kan påvirke mulighetene for kommunikasjon. Minoriteter som får sine stereotypier om nordmenn ut fra kiosklitteraturen og TV-en, kan lett trekke slutninger om at nordmenn er umoralske og vulgære.

Slike oppfatninger kan igjen sette grenser for hvor mye samhandling de vil at deres barn skal ha med norske barn. Kontrasten blir desto større når de – naturlig nok – sammenligner den stereotype norske væremåten med det som er vanlig i det samfunnet de selv kommer fra som ofte er basert på litt foreldede stereotypier. ^[1]

Kultur kan lett bli en slags formel som kan brukes til lettvinte forklaringer, eller som en samlebeholder for våre fordommer. Det er all grunn til å advare mot kultur som forklaringsmodell i alle slike tilfeller.