Fagstoff

Hjerteinfarkt

Publisert: 27.08.2010, Oppdatert: 03.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Hjerteinfarkt i Norge

  • Årlig registreres mellom 10 000 og 15 000 tilfeller av hjerteinfarkt i Norge.
  • Over 90 % overlever et akutt hjerteinfarkt.

 

Ta godt vare på hjertet – det er muskelen som holder oss i live!

Hjerte og EKG

Kvinne med hjertesmerter

Symptomene på et hjerteinfarkt kommer brått og beskrives som klemmende eller snørende smerter midt i brystet, ofte med strålinger ut mot venstre arm, hals eller underkjeve. Man blir ofte tungpustet og kvalm, og det er vanlig å kaldsvette. Smertene lindres ikke med inntak av nitroglyserin.

Hjertet er en sterk muskel som pumper blod ut i blodårene, og som dermed sørger for at blodet sirkulerer i kroppen. Hjertemuskelen selv får tilført næringsstoffer og oksygen fra blodårer som befinner seg utvendig på hjertet, de såkalte kransarteriene eller koronararteriene. Et hjerteinfarkt oppstår når en slik arterie, eller en sidegren av den, blir blokkert av en blodpropp. Blokkeringen medfører utilstrekkelig blodforsyning og skade på en del av hjertet.

Ambuanse

Hver dag legges 35 nordmenn inn med hjerteinfarkt på sykehus.

 

Angina pectoris - hjertekrampe

Dersom det er mindre innsnevringer i kransarteriene, kan man få hjertekrampe, angina pectoris. Dette gir smerter, men skader ikke hjertet.


Nitroglyserin lindrer smertene ved angina pectoris.


Personer med angina pectoris må unngå store anstrengelser, men det er likevel viktig med moderat fysisk aktivitet!

Akutt behandling

Pasienter med akutt hjerteinfarkt blir lagt inn på sykehus straks. Det kortsiktige målet med behandlingen er å gjøre skaden på hjertet så liten som mulig. På lang sikt søker legene å redusere faren for nye hjerteinfarkt. Pasienten får medikamenter som løser opp blodproppen, og andre medisiner i den videre behandlingen.

Egenbehandling

Det er flere ting pasienten selv bør sørge for:

  • Det aller viktigste er å stumpe røyken.
  • Det er også viktig med et sunt kosthold med mindre fett, mer fiber og grønnsaker for å redusere kolesterolet.
  • Mosjon er viktig for hjertet og blodårene.
  • Pasienten bør unngå for mye stress.

Et hjerteinfarkt kan også behandles ved at et kateter settes inn i arterien og utvider den innenfra. For at denne behandlingen skal forhindre at muskelvev dør, og dermed begrense skaden, må den foretas innen maksimum seks timer. Dessverre er det ikke alle sykehus som tilbyr denne behandlingen.

Hvordan er langtidsutsiktene?

Hjerteinfarkt er en svært alvorlig tilstand som utvikler seg raskt. Det er viktig å komme raskt til behandling på sykehus, og jo yngre man er, jo bedre er mulighetene for å bli frisk.

Med moderne behandling og forandring av livsstil er det gode muligheter for å unngå nye infarkt. En farlig komplikasjon er rytmeforstyrrelse i hjertet. Dette forekommer oftest i akuttfasen. Derfor blir pasienten nøye overvåket og behandlet under sykehusoppholdet.

Noen utvikler hjertesvikt etter et infarkt. Det betyr at hjertet ikke pumper godt nok til å opprettholde en tilfredsstillende blodsirkulasjon. Dette gir seg utslag i dårligere fysisk prestasjonsevne og tung pust.

Dette skjer når et hjerteinfarkt oppstår:

  • Det oppstår en rift i en åreforkalkning (aterosklerose).
  • Det dannes en blodpropp (trombose) som fører til at kransarterien tettes igjen.
  • Muskelvevet som mottar blodforsyningen sin fra denne blodåren, dør og vil over dager og uker bli til et tynt vev.
  • Muskelvevet erstattes med bindevev, som i et arr, og dette vevet mangler evnen til å trekke seg sammen.

Etter et hjerteinfarkt blir derfor hjertet varig svekket. Omfanget av svekkelsen avhenger av omfanget av tapt muskelvev.

  

Følgende faktorer gir risiko for å utvikle hjerteinfarkt:

  • røyking, som er den viktigste årsaken til sykdommen
  • høyt kolesterol
  • mangel på mosjon
  • høyt blodtrykk
  • stress
  • menn er generelt mer utsatt enn kvinner
Oppgaver

Generelt

Relatert innhold

Generelt