Respirasjonsorganene

Når vi puster inn, tilføres blodet oksygen som det frakter til cellene i kroppen. Cellene trenger oksygen til forbrenningen. Når vi puster ut, kvitter kroppen seg med karbondioksid som dannes i cellene under stoffskifte.

Respirasjonssystemet styres og reguleres fra et område i hjernen som kalles respirasjonssenteret. Når det blir mye CO₂ i blodet, blir det registrert i respirasjonssenteret. Senteret sørger da for at vi puster raskere og dypere.

Lungene er det sentrale organet i respirasjonssystemet. De to lungene ligger i brysthulen, på hver sin side av brystskilleveggen.

Luften vi puster inn går gjennom nesen, nesehulen, svelget, strupen, luftrøret, luftrørsgreinene og ut til lungeblærene.

Brysthulen med hjerte og lunger
Leverandør: NTB scanpix
Opphavsmann: CorbisMotion 

Respirasjonsorganene

Luftveiene
Opphavsmann: Knut Høihjelle

Nesen og nesehulen

Her blir luften vi puster inn renset, fuktet og varmet opp. Når vi puster ut gjennom nesen, holder slimhinnene igjen varme fra utåndingsluften for at kroppen ikke skal tape så mye varme. Bruker vi munnen til å  puste inn og ut med, blir ikke luften like godt fuktet, oppvarmet og renset.

Svelget og strupen

Luften passerer videre gjennom svelget som er en del av både fordøyelseskanalen og luftveiene. I strupen skilles luftrør og spiserør.  Vi har et lokk, strupelokket, som legger seg over luftrøret når vi svelger, slik at mat og drikke ikke skal komme inn i luftrøret. I strupen finnes også stemmebåndene som former lyden til ord.

Luftrøret og luftrørsgreinene

I alveolene er det bare et tynt cellelag mellom luft og blod.
Opphavsmann: Milestep

 

Hvis noe irriterer slimhinnen i luftveiene, øker produksjonen av slim og fanger det opp  for å få det fjernet. Ofte hoster vi i tillegg.

Når vi er fysisk aktive, har vi økt behov for oksygen til cellene og vi puster raskere.

Hvor mange ganger puster du i løpet av et minutt?

 

Denne filmen viser hvordan lungebetennelse hindrer opptak av oksygen:

 

Lungebetennelse
Opphavsmann: Norsk Helseinformatikk 

Luftrøret er bygd opp av hesteskoformete bruskringer som forsterker og holder luftrøret åpent. Innsiden er kledd med slimhinneceller med flimmerhår som blant annet hjelper med å transportere støv og partikler opp til svelget slik at vi kan kvitte oss med det. Luftrøret  deler seg i høyre og  venstre hovedluftrørsgrein, hovedbronkien, som går inn i høyre og venstre lunge. Der blir luftrørsgreinene tynnere og mindre. De er som et nett, eller et tre med små greiner. De kalles for bronkier.

Lungeblærene

De tynneste bronkiene i lungene inneholder mange millioner små lungeblærer, alveoler. Disse er bygd opp av en tynn hinne med kapillærer som gjør at det blir god gassgjennomstrømning. Når vi puster inn, vil oksygen trenge gjennom alveolveggen og gå over i blodet i lungekapillærene der det binder seg til hemoglobinet i de røde blodcellene. Karbondioksid går den andre veien.

Fra lungene pumpes blodet videre til cellene i kroppen som trenger oksygen til forbrenningen. Under forbrenningen dannes karbondioksid som vi kvitter oss med ved å puste ut. Denne prosessen er absolutt nødvendig for stoffskiftet og kalles  for gassutveksling.