Fagstoff

Barnevern

Publisert: 29.07.2010, Oppdatert: 03.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Jente balanserer på en lysstripe. Foto.  

Staten ved Barne- og familiedepartementet har et generelt overordnet ansvar for barnevernet. Det er kommunene og Statens barnevern og familievern som forvalter barnevernet i Norge.

Melding til barneverntjenesten

Opplysningsplikten til barnevernet går foran lovbestemt taushetsplikt. Det innebærer at barnehagens taushetsplikt settes til side der vilkårene for opplysningsplikt er oppfylt. Barnehagens plikt til å gi opplysninger til barneverntjenesten er dermed begrenset til de mer alvorlige tilfellene.

Det at et barn ikke lever under optimale forhold, eller at barnet og familien ville hatt nytte av et hjelpetiltak fra barneverntjenesten, er ikke nok til å utløse opplysningsplikten. I de tilfellene der barneverntjenesten pålegger barnehagen å gi opplysninger, er det barneverntjenesten som skal vurdere og definere om opplysningsplikten er oppfylt, og hvilke opplysninger som er relevante for saken.

Dersom barnehagen er i tvil om hvorvidt bekymringen for barnet er så alvorlig at den skal meldes til barneverntjenesten, kan det være nyttig å diskutere saken med andre fagpersoner, og også diskutere problemstillinger med og få konkrete råd fra barneverntjenesten.

Opplysningsplikten er et selvstendig og individuelt ansvar som påligger alle barnehageansatte. Det er likevel normalt styreren i barnehagen som gir opplysningene til barneverntjenesten. Både barneverntjenesten og barnehagen kan formidle opplysninger til hverandre etter samtykke fra foreldrene.

En bekymringsmelding til barnevernet, jf. barnevernloven § 4-2, er en skriftlig eller muntlig henvendelse til barneverntjenesten om et identifiserbart barn hvor det er rimelig å anta at det foreligger forhold som kan gi grunnlag for tiltak etter barnevernloven.

NOU 2000:12. (2000). Barnevernet i Norge.

Når skal barnevernet gripe inn?

Skal en offentlig instans gripe inn, må den ha en lovhjemmel. Barnevernloven, familievernkontorloven og forvaltningsloven inneholder de viktigste bestemmelsene om det å gripe inn. Alle slike bestemmelser er forbundet med utstrakt bruk av skjønn.

Alle avgjørelser som blir tatt av barnevernet, er hjemlet i lov om barneverntjenester, også kalt barnevernloven.

Barnevernet har plikt til å gripe inn:

  • når barnet på grunn av forholdene i hjemmet eller av andre grunner har særlig behov for hjelpetiltak
  • når det er alvorlige mangler ved den daglige omsorgen som barnet får, eller alvorlige mangler ved den personlige kontakten og tryggheten som barn i den alderen trenger
  • når foreldrene ikke sørger for at et sykt, funksjonshemmet eller særlig hjelpetrengende barn får dekket særlige behov for behandling og opplæring
  • når barnet blir mishandlet eller utsatt for andre alvorlige overgrep i hjemmet
  • når alvorlig vanskjøtsel finner sted
  • når det er overveiende sannsynlig at barnets helse eller utvikling kan ta skade fordi foreldrene er ute av stand til å ta tilstrekkelig ansvar for det
  • når barnet har alvorlige atferdsvansker som for eksempel viser seg ved vedvarende eller gjentatt kriminalitet, ved vedvarende misbruk av rusmidler eller på andre måter

Dersom barnevernet blir kjent med slike forhold, har det plikt til å foreta nærmere undersøkelser straks. Når den kommunale barneverntjenesten har kommet til at et barn har behov for en plassering utenfor hjemmet, skal Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) bistå med å finne det tiltaket barneverntjenesten mener er riktig. Det kan være institusjon eller fosterhjem.

Det er mulig å plassere et barn utenfor hjemmet uten at fylkesnemda vedtar å overta omsorg for barnet. Plasseringen blir da et hjelpetiltak som foreldre er enige i. Bare vedtak etter barnevernloven § 4-12 i fylkesnemda er lik omsorgsovertakelse.

Hvem melder fra til barnevernet?

Det er foreldre eller foresatte som oftest melder til barnevernet. Skole, politi og barnevernet selv er også vanlige meldere. Barnehager, helsestasjoner, leger og sykehus har et godt utgangspunkt for å melde fra til barnevernet. Det samme gjelder asylmottak, krisesenter, utekontakter, fritidsklubber, frivillige organisasjoner, for eksempel idrettslag, og andre instanser som har med barn å gjøre. Å drive barnevernsarbeid forutsetter at befolkningen har tillit til tjenesten. Barneverntjenesten skal være til for å hjelpe den enkelte, og de er avhengige av tillit for å få til et samarbeid med de ulike familiene.

Stadig flere barn med omsorgstiltak

Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) fikk 53 440 barn og unge tiltak fra barnevernet i løpet av 2015.

Det blir satt i verk ulike former for tiltak alt etter behov og innhold i meldingene. Noen eksempler er:
  • økonomisk hjelp
  • besøkshjem
  • barnehage eller støttekontakt
  • fosterhjem
  • foreldre–barn-veiledning (PMTO, MST, Webster Stratton, ART og lignende)
  • samtaler ved BUP (barne- og ungdomspsykiatrien)
  • institusjonsplassering

Utfordringer til deg

  1. Hva er en melding til barnevernet?
  2. Når skal barnevernet gripe inn?
  3. Bruk sidene til Statistisk sentralbyrå og finn tall som har å gjøre med omsorgsovertakelser og meldinger til barnevernet. Hva forteller tallene deg?
  4. Hvilke tiltak kan barnevernet sette inn?
  5. Forklar når opplysningsplikten går foran taushetsplikten.
  6. Hva gjør du dersom du er i tvil om barnevernet bør kontaktes?
  7. Hvem skal samtykke i at barnevernet kontaktes dersom det er snakk om en mindre bekymring?
  8. Søk på nettet og finn fagstoff om barnevern. Hva kan du lære av dette?
  9. Inviter det lokale barnevernet til skolen. Be om en orientering om barnevernets arbeid. Still gode spørsmål, og skriv referat.
  10. Hva er vanlig saksgang dersom du er bekymret for et barn på skolen eller i barnehagen?
 

Oppgaver
Relatert innhold