Fagstoff

Kjerringa mot strømmen

Publisert: 18.09.2013 (12:21)

Camilla CollettCamilla Collett (1813–1895) 

I denne teksten tar Camilla Collett utgangspunkt i eventyret fra folkediktninga, men gjør stoffet til sitt.

 

Kjerringa mot strømmen har på mange måter blitt et ideal for mange som kjemper for kvinners rett til å delta i samfunnet på lik linje med menn.

 

Også andre diktere har latt seg inspirere av den annerledestenkende kvinna i folkeeventyret.

 

Kvinne med hagesaks  

"Mot strømmen" (1879)

Mot strømmen! "Kjerringa mot strømmen" heter det på godt norsk. Å ja, hvorfor ikke kjerringa mot strømmen! Vi har et kostelig gammelt folkesagn med slik tittel. En sann verdensallegori, en av de dypsindigste, skjules deri. De lam-fromme eventyrprinsessenes tid er forbi. Vi tror ikke mer på at hun rører Prins Frost ved å smigre ham og med klaprende tenner forsikre at hun har det så deilig hos ham. Heretter får vi «Kjerringa mot strømmen», som heller går under enn gir opp sin overbevisning:

 

Kona som påstod at det skulle brukes saks, mannen holdt på sitt: kniven. Derom trettes de i det uendelige. Og da hun ikke ville gi seg, men ble ved med å påstå saksen, tok han henne med for å avgjøre all trette: Du har vel mistet det lille vettet du hadde nå, og dykket henne ned i elven. Da rakte hun hånden opp over vannet og klippet med fingrene. Og slik vil jeg bli ved å klippe og klippe de seige strengene som binder oss til den gamle trelldom, bli ved, bli ved inntil stemmen lyder over en gravhøyde.