Fagstoff

Designprosessen

Publisert: 12.10.2010, Oppdatert: 03.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Huskelappen

Designprosessen kan deles opp i fem faser;

 

  • Ideutvikling
  • Planlegging
  • Gjennomføring
  • Vurdering
  • Dokumentasjon

ingressbildeLegoklosser

Daniel RybakkenDaniel Rybakken, som har blitt overdrysset med priser for sine lysinstallasjoner og lamper de siste årene, åpner utstillingen "Det nye lyset" på DogA i Oslo, med Rybakkens verker.

 

 

Restaurerte stolerRestaurerte stoler-gjenbruk.

 

 

NRK logoNRK-logoen er kjent for alle i Norge.  

Design er blitt stadig viktigere når det gjelder produksjon og presentasjon av produkter. Design refererer til utseendet og formen til et produkt eller en del av et produkt.

Alt har form og farge, men det bevisste arbeidet med å gi produkter en form har etter hvert fått stadig større betydning og bredere plass i produktutviklingen.

Vi skiller gjerne mellom to typer formgivere; industridesignere og signaturdesignere. Det framgår av betegnelsen at den som blir kjent for sine produkter er signaturdesigneren, mens industridesigneren fører en langt mer anonym tilværelse, og er sjelden eller aldri offentlig kjent.

Industridesigneren arbeider med rene industriprodukter som møbler, bruksting, klær, eller grafisk design. Han må arbeide på industriens premisser, mens en signaturdesigner, arkitekt eller kunsthåndverker står friere til å skape sine egne ting.

I praksis skiller vi innen design gjerne mellom gjenskaping og nyskaping. Gjenskaping betyr at bedriften er produsent av et produkt som andre, gjerne en industridesigner, har skapt. Dette er for eksempel ofte tilfelle i møbelindustrien. Også i fag som blomsterdesign og frisørfaget er det som regel snakk om gjenskaping. Men i disse fagene ligger det i dag samtidig en betydelig designdel når det gjelder bruk av både form og farge.

Et område som har fått en stadig større plass blant designprodukter er logoer og deres bruk i presentasjonen av et firma på skrivepapir, plakater, i avisannonser og på nettet.

Designeren arbeider med å planlegge produkter som har gode funksjonelle og estetiske kvaliteter og må vurdere hva som er nyttig eller unyttig, stygt eller pent. Produktet må dessuten tilpasses et marked, og det blir i dag lagt stadig større vekt på økologiske aspekter som ressursbruk og gjenbruk.

Arbeidsprosessen

Arbeidsprosessen blir hele veien fra idé til ferdig produkt og omfatter din konkretisering og begrunnelse av egen idé, egen arbeidsprosess og eget produkt i forhold til etiske og estetiske normer, bestillinger og økonomiske, materielle og tidsmessige rammer for arbeidet. Denne prosessen kalles ofte designprosessen.

Det gjelder å holde styr på alle tanker og idéer og sikre at sluttproduktet gir et så helhetlig og bra konsept som mulig. Det er vanlig å framstille designprosessen som en sirkel, eller som et hjul om du vil.

En god designprosess kjennetegnes ved at det jobbes kontinuerlig med forbedringer av de enkeltelementene produktet består av. Vi blir sjelden helt ferdige med et enkeltelement i prosessen. Vi vender stadig tilbake til et tidligere punkt og gjør forbedringer ut fra ny erfaringer og ny innsikt som vi har ervervet. Det går rundt og rundt.

Designarbeidet starter med en funksjonsanalyse. Det gjelder å vurdere bruksegenskaper, ergonomi, materialer, form, farge, dekor. Under arbeidet lager en skisser og modeller, prøver seg fram og gjør stadig nye forsøk. Etter hvert kommer en dit at en kan utarbeide nøyaktige arbeidstegninger, og det kan lages et produkt som kan utprøves og til slutt presenteres for kjøpere/brukere.

Designprosessen

Designprosessen: Når vi skal formgi og fremstille et produkt er dette en god modell å arbeide etter:

Designskisser

1. Ideutvikling: Lag små enkle skisser eller tankekart. Inspirasjon finner du i naturen, kulturen og blant menneskene omkring deg. Bruk gjerne kamera til støtte for hukommelsen.

Arbeidsbord med fargeprøver og materialprøver

2. Planlegging : Velg uttrykk, virkemidler, komposisjon, materialer og teknikker.

Klesdesigner som arbeider

3. Gjennomføring: Lag skisser og arbeidstegninger. Start produksjon. Ikke vær redd for å eksperimentere og husk å gjøre notater underveis.

4. Vurdering: Vurder resultatet med et kritisk blikk og finn ut hvilke justeringer du bør gjøre før du leverer produktet fra deg.

Jente som holder en ringperm

5. Dokumentasjon: Lag ei arbeidsmappe/rapport der du samler alle skisser, notater, kildehenvisninger og forklarer og begrunner de vurderinger og valg du har gjort underveis. Husk, det er mulig å beskytte et designprodukt

Designprosessen 

Idéutvikling

Hvor kommer idéene fra? Mange vil si at tanken om et nytt produkt starter med at det oppstår et behov. Når vi vil forsøke å dekke dette behovet ved å utvikle et produkt, gjelder det å formulere problemstillingen så presist som mulig.

Hva er det egentlig vi ønsker å lage? Hvilke egenskaper er det vi savner ved tilsvarende produkter i markedet? Hvem er det først og fremst som skal bruke det vi vil lage? Vi kaller dette målgruppa for produktet. Hvilke materialer skal vi lage produktet av? Og hva skal vi legge mest vekt på i selve formgivingen – utseendet eller god funksjonalitet?

Den vanligste teknikken som benyttes i startfasen av en designprosess, etter at vi har formulert en så presis problemstilling som mulig, er det vi kaller idémyldring eller brainstorming. Hensikten med dette er å få opp så mange idéer som mulig, uten at man i første omgang tar hensyn til om de er spesielt gode eller lar seg gjennomføre. Det var en som het Alex Osborn som satte denne teknikken i system.

Når vi driver idémyldring, er det viktig å se på prosessen som en lek der ingen har lov til å komme med negative kommentarer. Tvert imot gjelder å støtte alle idéer som kommer. Ingen idé er for dum. Ingen idé er for vågal eller for rar. Her er det lov å ta av, og i en god idémyldringsprosess ler vi en masse.

For å holde orden på ideene har mange glede av å sette dem inn i et tankekart for å systematisere dem. Det er viktig å avslutte idémyldringsprosessen på en tydelig måte. For nå skal vi se på ideene våre med et kritisk blikk og velge dem gruppa tror best lar seg gjennomføre for dekke det behovet vi har tatt utgangpunkt i.

 

Oppgaver