Fagstoff

Sammenlikning, metafor og klisjé

Publisert: 12.10.2009, Oppdatert: 03.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Jente holder en rose. Foto.Hannah er som ei rose: ei pas- sende sammenlikning! 

Språklige bilder

Språklige bilder er et samlebegrep for ord og uttrykk med overført betydning. Med overført betydning meiner vi at orda ikke skal oppfattes bokstavelig:

  • Han så ut som en stor, koselig bamse.
  • Line er lur som en rev.
  • Du er et esel!
  • Hei, skatten.

Det fins mange slags språklige bilder. Sammenlikning, metafor og klisjé er tre av dem.

Sammenlikning

Alle språklige bilder inneholder ei sammenlikning: Kaller vi noen for et esel eller en bamse, mener vi egentlig at personene har egen- skaper som vi tilskriver disse dyra. Når sammenlikninga blir tydeliggjort gjennom sammenlikningsord som lik, som, liksom eller likne, kaller vi det språklige bildet helt enkelt for sammenlikning:

  • Hannah er som ei rose.
  • Hun liknet en katt med sine myke, grasiøse bevegelser.
  • Læreren smilte som en sulten ulv.
  • Fotografene liknet en flokk gribber som sloss om byttet.

Hentet


Barn
har en egen måte

å bruke språket på.
I barnehagen der

sønnen min går,
blir de for eksempel "henta".

Sunniva, du er henta! roper de, når for eksempel Sunniva

blir hentet, og Sunniva
slipper det hun har i hendene

løper hvinende
nedover skråningen

rett i armene på den

som står ved porten
og er kommet for å hente

Når jeg også en gang
får øye på
at noen står i porten
og skal hente meg

da håper jeg
at det vil skje

nøyaktig slik

Johann Grip

Sammenlikninger kan også være mer omfattende. I diktet "Hentet" for eksempel bruker Johann Grip en hverdagslig situasjon, det å bli hentet i en barnehage, og sammenlikner den med en helt annen type avskjed.

Jeg-personen i diktet hinter selvsagt til sin egen død. Han ønsker å hentes på samme måte som barn hentes av foreldrene i en barnehage. Denne måten å bli hentet på assosierer han nemlig med noe positivt. Slik blir døden ikke bare trist og en slutt på livet, men noe etterlengtet og gledefullt og kanskje begynnelsen på noe helt annet.

Metafor

Språklige bilder der sammenlikningsordet er sløyfet, kaller vi metaforer. Diktet "Mitt hjerte" av Jens Bjørneboe begynner slik:

  • Mitt hjerte, det er et foreldreløst barn.

Jens Bjørneboe kunne ha skrevet "Mitt hjerte er som et foreldreløst barn", men da ville bildet på langt nær virket like sterkt. Sammenlikningsordet står bokstavelig talt i veien og gjør det klart at vi snakker "på liksom". Sløyfer vi sammenlikningsordet, rykker orda tettere sammen både i teksten og betydningsmessig. Derfor framstår bildet tydeligere og mer levende i tankene våre. For å låne et begrep fra musikken: Metaforen har mer "trøkk" enn sammenlikninga.

Utvidet metafor

En metafor kan bygges ut slik at den strekker seg over flere setninger. Vi kaller den da for en utvidet metafor. I Bjørneboes dikt utvides og utdypes metaforen "foreldreløst barn" gjennom en hel strofe:

Mitt hjerte

Mitt hjerte, det er et foreldreløst barn,
det har verken hjem eller sted å bo,
det har ikke klær, ikke mat og sko,
det har verken seng eller barnetro.
Det har ingen ro.

(...)

bilde av ei jente og ei roseHannah er som ei rose: en klisjé?

 

Klisjé

En klisjé er et språklig bilde som har mistet sin friskhet. Det er noe vi har hørt så ofte at vi så å si kan det utenat og opplever det som kjedelig. "Hun er som en rose" er et typisk eksempel på et slikt forslitt uttrykk. Andre eksempler er "Lise skinte som ei sol", "Hans var tynn som en strek" eller "Guttene våre har vært ute ei vinternatt før".

Når vi bruker ordet klisjé, avsier vi en kvalitetsdom. Klisjébegrepet er ikke knyttet til én enkel type språklig bilde, men kan brukes om alle typer språklige bilder som oppleves som oppbrukt.

Relatert innhold