Fagstoff

Rim og rytme

Publisert: 23.05.2009, Oppdatert: 03.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Artistene Mo (t.v) og Sirius fremfører den offisielle sangen til ungdoms-OL 2016 under Idrettsgallaen 2016 i Håkons Hall på Lillehammer. Foto.Artistene Mo (t.v) og Sirius fremfører den offisielle sangen til ungdoms-OL 2016 under Idrettsgallaen 2016 i Håkons Hall på Lillehammer.

Rytmer og klanger er virkemidler språket deler med musikken. Rim og rytme er selvskrevne virkemidler i alle former for populærmusikk. Dessuten har mange forfattere gjennom tidene skrevet dikt med rim og fast rytme.

Hva er rim?

Rim er, noe enkelt forklart, lik klang eller lyd i to eller flere ord. Med rim mener vi vanligvis at ord slutter likt: nå − gå, kime − rime, smektende − fektende.

For å være mer presis skal det være lik klang fra og med siste trykksterke vokal. Når rimordet avslutter verselinja i et dikt, kaller vi rimet for enderim.

Allitterasjon

Det fins også en type rim der rimorda begynner likt. Dette rimet kaller vi for allitterasjon:

  • "Feit og ferdig i Fjellheimen" (avisoverskrift)
  • "Nissen satt en natt og frøs, slik at nissens nese nøs." (A. Bjerke)

Både reklamefolk og journalister liker å leke seg med denne typen rim, i tillegg til diktere − og alle oss andre. Det fins mange faste uttrykk i språket som er basert på allitterasjon, for eksempel:

  • Skipet gikk ned med mann og mus
  • I hui og hast ble han kjørt til sykehuset.
  • Fy filler'n!
  • De måtte spinke og spare for å få råd til en ferie.

Hva er rytme?

Når vi snakker om fast rytme i en tekst, tenker vi egentlig på ei regelmessig veksling mellom tunge og lette stavelser. Mange dikt har et slikt fast grunnmønster, for eksempel diktet "Fattern elska rødvin" av Arild Nyquist. I dette diktet er annenhver staving tung og lett:

Fattern elska Mozart
og muttern Rolling Stones
fattern elska plukkfisk
og muttern vannmelon. 

I musikken kaller vi dette regelmessige grunnmønstret for takta. Alle stemmene i et musikkstykke må forholde seg til den. Men der takta er helt regelmessig, har derimot melodier korte og lange, høye og lave, viktige og mindre viktige toner. De følger ikke grunnmønstret helt slavisk.

Det gjør vi heller ikke når vi leser et dikt: Vi framhever enkelte ord og setter pauser slik at teksten får sin egen rytme. Kontrasten mellom den faste takta og tekstrytmen skaper ei spenning som skjerper oppmerksomheten til dem som hører på.

Rim og rytme gjør oss glade

Rim og rytme er virkemidler som vi er bevisste på, og som vi leker med allerede fra vi er barn. Det gir oss en helt egen glede å høre og bruke rytmer og rimord. I barnevers er rim og rytme ofte viktigere enn at alle orda gir meining.

Men det er ikke bare i dikt at rytmen er viktig. Også sakprosaforfattere er ofte svært bevisste på rytmen i teksten, noe dette korte utdraget fra boka Om kunsten å lese og skrive av Olof Lagercrantz viser:

Hva skjer når vi leser? Øyet følger svarte bokstaver på det hvite papiret fra venstre mot høyre, igjen og igjen. Og skikkelser, natur eller tanker som en annen har tenkt, nylig eller for tusen år siden, trer frem i vår fantasi. Det er et større under enn at man har fått et såkorn fra faraoenes gravkamre til å spire. Og likevel skjer det hvert eneste øyeblikk.

 

Rim og rytme er huskehjelp

Rim og rytme fungerer også som huskehjelp for den som skal lære en tekst utenat. Versmønsteret er et "skall" som gjør det lettere å gjette hvilke ord som kan passe inn i et vers. På den tiden da tekster stort sett ble formidlet muntlig, var det særlig viktig å utnytte rim og rytme. Slik ble tekstene lettere å videreføre til andre.

Rim og rytme kan understreke meninga

Rim og rytme kan understreke meninga i teksten. Et godt eksempel på dette er de humoristiske gravskriftene til dikteren Johan Herman Wessel (1742−1785). Her bidrar rimet sterkt til at vi trekker på smilebåndet:

Her ligger løytnant Stabel,
O ve, hel miserabel
I veiret med sin snabel,
Og er ei nu kapabel
At bruge mer sin sabel,
Som var ham mest aimabel
Næst brændevin og fabel.

 

Også rytmen kan skape stemning og forsterke innholdet. I diktet "Regn" av Sigbjørn Obstfelder minner rytmen om lyden av regndråper som faller:

En er en og to er to −
vi hopper i vann,
vi triller i sand.
Sikk, sakk,
vi drypper på tak,
tikk, takk,
det regner i dag. 

 

Rim og rytme skaper sammenheng

Rim og rytme skaper en sammenheng i teksten ved at klanger og takter blir gjentatt. Denne musikalske sammenhengen kommer i tillegg til sammenhengen i selve teksten.

Når et dikt er delt opp i strofer, forventer vi dessuten at rim- og rytmemønstret fra første strofe skal gjenta seg i alle de følgende strofene, samtidig som hver strofe til en viss grad skal utgjøre en innholdsmessig enhet.

 

Oppgaver

Generelt

Relatert innhold

Faglig

Generelt