Litterær tekst

Det omvendte beger

Publisert: 11.09.2013, Oppdatert: 05.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Originalteksten

På bokhylla.no kan du lese diktet i sin opprinnelige språklige form: Johan Sebastian Welhaven

 

  • Bruk søkefeltet og søk på "Det omvendte Bæger" (med sitat-tegn!).
  • Klikk på fullskjerm- visning (i øvre høyre hjørne), og teksten blir godt lesbar.

 

Portrett av Johan Sebastian Welhaven. Maleri. Johan Sebastian Welhaven. 

Nattehimmel med skyer og månelys. Foto.   

 

Det omvendte beger

 

Månen ser ned i de mørke skove,
og speiler sin mildhet i elvens vove,
mens fjellet skygger den gamle borg.
Herren derinne er pint af sorg;
han våker, – han kan ei sove.

 

Hans hustru er under kistelokket,
og derfor har han grublet og våket
og sørger ennu den lange natt.
Sitt brennende hode heller han matt;
hans blikk er af kummer tåket.

 

Hans hest og hunde har glemt hans stemme,
hans våpen er i et dunkelt gjemme,
hans raske svenner har nu forlov.
Det er Hr. Gilbert av Billingskov,
som ei kunne sorgen glemme.


Først satt han lenge i navnløs pine
ved hustruens lik med forstenet mine
og stirret i skyen, der gled forbi,
og holdt, under munkenes litani,
den dødes hender i sine.


Så fikk man ham ut i de grønne lunde
til larmende jakt med falk og med hunde.
Men sorgen fulgte i viltets spor
og lagde i horn og i buesnor
et sukk, der åpnet hans vunde.


Så hørte han atter bønner og psalmer
om gravens fred og om himlens palmer;
men ordet bevede uten trøst,
som sunket løv i den sene høst,
når himlen med jorden falmer.


Han satt i sin hall som et marmorbilled,
mens månens stråler på elven spilled
og fjellet skygget den gamle borg.
Han satt i den dybe, rugende sorg,
som tåren ei har formildet.


Da hørte han toner derute spille,
så sterke og klare og dog så milde.
Til strengene lød der livlig sang:
"Min bolde ridder, din natt er lang;
jeg vil dine smerter stille.


Gå ut, mens duggen fra lindegrenen
faller som perler paa runestenen.
Der skal jeg åpne deg alvers lund
og heve den tråd fra blommet grunn,
som spinnes af trylletenen.


Du skal mit funklende beger tømme,
og som de lette, svinnende drømme
skal minnenes bleke hær forgå.
Og gledenes vell, som følger derpå,
skal gjennom ditt hjerte strømme."


Så lød det i natten til harpestrenge.
Men ridderen grunnede dybt og lenge
på sangens løfter og tonefall,
og fulgte tilsist det lokkende kall,
der ville hans sorg fortrenge.

 

Han vandred en natt fra sin borg alene,
kun månen fulgte bak lundens grene.
Han vandred i duft af vårlig løv;
der tindrede dugg som perlestøv
på gress og mosede stene.


Der så han kretsen på blomsterlunden,
og da var alvenes bolig funnen.
Som elven i dalen gikk hans blod,
og med sitt bankende bryst han stod
ved runestenen i lunden.


Hva hever seg her fra kildevover,
hva kaller ham her, hvor våren sover?
Det er den deilige kildens fe
med kinner og barm, der ligne sne,
som daggryet skinner over.


Sin blendende arm hun mildt beveger
og hever det funklende, fulle Beger,
og sier med livlig klingende røst:
"På glemselen følger nyskapt lyst,
som ganske din smerte leger."


Han stod under duftende, sorte linde
og stirrede taus pa den fagre kvinne.
Da klang i hans sjel et elsket navn, –
ak, skulle da nu hans sorrig og savn
falle ham fluks av minne!


Han grep om begret, og ufortøvet
han slynged det høyt over lindeløvet
og over den skummende elvebredd, –
da stod han med ett ved borgeled,
og hadde sin troskab prøvet.


Og tåren der kom i sukkenes følge,
erstatted den døvende glemselsbølge,
og minnene foldede ut sin skatt,
og virked et slør ved dag og ved natt,
der kunde hans avgrunn dølge.


Han kneled i bønn ved den viede kjerte,
han red sig i lund med formildet smerte,
han sprengte til dyst med nytent mot;
thi pansrets glimrende bue stod
over et trofast hjerte.


Han førte et skjold mellom herrer bolde,
der kjentes blant hundrede andre skjolde:
et omvendt beger var malt derpå;
det bar Hr. Gilbert, en helt som få,
og ville sin sorg beholde.

 

 

Ordforklaringer
  • omvendt - snudd opp ned
  • skove – skoger
  • vove – bølger
  • pint – plaga
  • våker – er våken
  • under kistelokket – i kista (død)
  • gruble – tenke tunge tanker
  • helle sitt hode – bøye sitt hode
  • kummer – sorg
  • hunde – hunder
  • et dunkelt gjemme – et mørkt skjulested
  • svenner – unge hjelpere, tjenere
  • ha forlov – ha fri
  • ei – ikke
  • hustru – kone
  • med forstenet mine – med et stivt ansiktsuttrykk
  • der – som
  • litani – bønn som synges under gudstjeneste
  • lund – liten skog
  • larmende – støyende
  • falk – fugl som brukes under jakt
  • vilt – ville dyr i skogen som man jakter på
  • horn – blåseinstrument; det blåses i horn under jakta
  • vunde – sår
  • psalme – religiøs sang
  • bevede – skalv
  • falme – miste sin farge
  • et marmorbilled – et bilde (en statue) av marmorstein
  • spilled – spilte, lekte
  • rugende sorg – en sorg man ikke kan glemme
  • formilde – gjøre svakere
  • bold – djerv, modig
  • lindegren – grein på et lindetre
  • alver – overnaturlige vesener, ofte tenkt på som unge, lyse og vakre jenter
  • blommet – blomstrende, full av blomster
  • ten (trylleten) – tein (en trestav til å spinne med)
  • forgå – bli borte
  • vell – mektig strøm
  • harpe – stort strengeinstrument
  • grunne – gruble, tenke
  • et kall – et rop, en invitasjon
  • tindre – skinne sterkt
  • mosede stene – steiner som det gror mose på
  • kretsen – sirkelen
  • kildevover – bølger fra vannkilden
  • fe – kvinnelig eventyrskikkelse med overnaturlige evner
  • kinner og barm – kinn og bryst
  • der ligner sne – som likner på snø, snøhvit
  • ganske – her: fullstendig
  • lege – helbrede
  • sorrig – sorg
  • fluks – straks, med en gang
  • falle av minne – være borte fra hukommelsen
  • ufortøvet – raskt, straks
  • slynged – slengte, kastet
  • elvebredd – side av ei elv
  • ved borgeled – ved porten til borga
  • virke – skape, lage
  • kunne hans avgrunn dølge – kunne skjule de smertefulle minnene
  • knele – ligge på kne
  • kjerte – stearinlys
  • viet – velsignet av en prest
  • sprengte til dyst – dro i kamp
  • thi – for, fordi
  • panser – plate av metall som beskytter
  • skjold – plate av tre eller metall med håndtak på innsida; for å beskytte seg mot slag i kamp
skjul