Fagstoff

Realismen: litterær epoke og litterær stil

Publisert: 11.09.2013, Oppdatert: 05.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Epokebegrep og skrivemåte

Realisme er et begrep som er knytta til ulike litteraturhistoriske perioder fra midten av 1800-tallet og fram til i dag. I tillegg bruker vi ordet om en skrivestil og om et syn på forholdet mellom kunst og virkelighet.

Tore Renberg om realistisk litteratur

I dette videoklippet forteller forfatter Tore Renberg om hva som kjennetegner den realistiske skrivemåten.

 

Et epokebegrep

I ei snever betydning er realisme et begrep som brukes om den litteraturen som dominerte i Norge fra rundt 1870 og til midt på 1880-tallet. Litteraturen fra denne perioden kalles også kritisk realisme fordi det var et uttalt mål for forfattere på den tida å sette søkelyset på kritikkverdige samfunnsforhold.

Som litterær strømning, det vil si som skrivemåte og ideal for forfattere, har realismen vært viktig fra midten av 1800-tallet og helt fram til i dag. Samtidig har den realistiske skrivemåten selvsagt utviklet seg over tid, og vi finner derfor ulike typer "realismer" knytta til ulike tidsperioder. Vi snakker for eksempel også om poetisk realisme, nyrealisme og sosialrealisme.

En fortellemåte

Begrepet realisme brukes også som betegnelse på en fortellemåte der mimesis, som kan oversettes med imitasjon eller etterlikning, står sentralt. I realistisk litteratur forsøker forfatteren å etterlikne virkeligheten, altså beskrive den som om man speiler den. En underliggende premiss bak en slik fortellemåte er troen på at virkeligheten kan «nås» gjennom språket. Gjennom språket kan verden framstilles «slik den er».

Miljø- og personskildring som virkemidler

Nettopp denne imitasjonen, det å skildre virkeligheten så objektivt og nøkternt som mulig, har vært omtalt som et ideal for realistisk kunst. Derfor finner man i realistiske tekster ofte mange konkrete og detaljerte miljø- og personskildringer. Gjennom bruk av tredjepersonsforteller får leserne innblikk i karakterenes indre liv. Og gjennom detaljerte beskrivelser av ytre detaljer, gester og kroppsspråk får leseren en opplevelse av at "dette kan ha hendt"! Et helt sentralt trekk ved den realistiske litteraturen er nemlig at leseren skal gjenkjenne det som skildres.

Viktige detaljer

I dette bildet, malt av Christian Krohg, skildres personene gjennom mange konkrete detaljer – fra klesdrakt og frisyre til ansiktsuttrykk og kroppsholdning.

Albertine i politilegens venteværelse. Maleri. Christian Krohg: Albertine i politilægens venteværelse (1885–1887)  

Kan virkeligheten skildres "slik den er"?

Nå hører det med til historia at nettopp tanken om mimesis og det å etterlikne eller speile virkeligheten har blitt kritisert av seinere litteraturkritikere. Kunst er kunst, språk er språk – og bare virkeligheten er virkelig, hevder de. All litteratur er formidling av en "virkelighet" der forfatteren har tatt valg – om personer, steder, miljøer – og om fortelleform. Mange har derfor pekt på at også realismens litteratur er iscenesatt virkelighet. Leseren får se det forfatteren ønsker å vise.