Fagstoff

Romantikken

Publisert: 11.09.2013, Oppdatert: 05.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Lengselen etter naturen ...

... er kanskje en lengsel som bor i oss alle? En ting er iallfall sikkert: Også i dag vet menneskene å sette pris på naturen, og mange føler at de faller til ro der på en helt annen måte enn i en hektisk storby.

Hytte i kystlandskap. Foto.    

Tilbake til naturen

Litteraturhistoria har ofte utviklet seg som en pendelbevegelse mellom ei sterk fornuftstro på den ene sida og fokus på følelser på den andre. Etter en periode der vitenskap, sannhet og fornuft har dominert litteratur og kulturliv, skjer det et følelsesmessig opprør: fram med følelsene og tilbake til det opprinnelige og naturlige.

Jean-Jacques Rousseau. Portrett. Den fransk-sveitsiske filosofen og forfatteren Jean-Jacques Rousseau (1712–1778).

Fra opplysningstid til romantikk

Opplysningstida på 1700-tallet var på mange måter en hyllest til vitenskapen og fornuften. Denne sterke fornuftstroa møtte kritikk mot slutten av 1700-tallet, og romantikken overtok som den dominerende kulturelle strømninga. Den fransk-sveitsiske filosofen og forfatteren Jean-Jacques Rousseau (1712–1778) ga i 1750 ut artikkelen "Samtaler om vitenskapene og kunsten". En hovedtanke i artikkelen er at mennesket er godt av natur, men at menneske-sinnet er fordervet av vitenskap og sivilisasjon. For Rosseau var løsninga "tilbake til naturen". Han ønsket å rette oppmerksomheten mot mennesket og livet i sin opprinnelige og naturlige form.

Norsk romantikk

I Europa varte romantikken fra slutten av 1700-tallet til om lag 1830. I Norge slo retninga først gjennom for alvor med Henrik Wergeland (1808–1845) og Johan Sebastian Welhaven (1807–1873) på 1830-tallet. Felles for de romantiske dikterne var blant annet at de satte intuisjon, følelser og fantasi høyere enn kunnskap og fornuft, og de satte naturen høyere enn sivilisasjonen.

Både Henrik Wergeland og Johan Sebastian Welhaven skreiv såkalt sentrallyrikk – lyriske tekster om "de store, evige spørsmål" som livet, døden og kjærligheten. Men ellers var det få likheter i diktninga deres. Mens Welhaven ofte blir omtalt som "erindringens dikter" fordi ettertanke og refleksjon preger dikta hans, er Wergeland "øyeblikkets dikter" ettersom dikta hans virker mer spontane, impulsive og prega av øyeblikkets følelsesrus.

Denne forskjellen gjenspeiler seg også i forma på dikta. Welhaven skreiv stramt komponerte dikt i klassisistisk stil. Hans ideal var at dikt skulle være "nydelige, tydelige og prydelige". Wergelands lyrikk derimot er ofte uten enderim og fast rytme, men full av sterke poetiske bilder.

Nasjonalromantikk

Romantikken utviklet seg mot midten av 1800-tallet til det man kaller nasjonalromantikk. I hele Europa blei kunstnere opptatt av nasjonalitet og spørsmål som: Hva er det som kjennetegner en kultur? Hva er særegent for et land og et folk, og hvilke verdier og idealer har folket felles? Svara på disse spørsmåla søkte de blant annet i folkekulturen og folkelitteraturen, og i tidligere historiske epoker, særlig middelalderen.

Tidemand og Gudes maleri "Brudeferd i Hardanger" fra 1848 har på mange måter blitt stående som et ikon for norsk nasjonalromantikk. Kan du peke på detaljer i dette bildet som du oppfatter som typisk norsk?

Brudeferden i Hardanger. Maleri.