Fagstoff

Vandresagn

Publisert: 11.12.2013, Oppdatert: 03.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut


"Hakkespett" av Theodor Kittelsen. Tegning. Hakkespett av Theodor Kittelsen 

 

Historier på vandring

Liksom eventyrene kan også sagn vandre, for selve fortellinga kan være slik lagd at den vekker allmenn interesse. Sagn kan vandre over landegrenser, og oppstå i stadig nye versjoner, knyttet til nye steder og nye mennesker. Vi kan finne mange norske vandresagn igjen i andre lands sagntradisjon.

Moderne vandresagn

Moderne vandresagn er en betegnelse som brukes på sagn om moderne hendelser og fenomener. De er også en del av den muntlige fortellertradisjonen, og tilhører dermed folkelitteraturen. Historiene er lette å huske og takknemlige å fortelle, og det gjør sagnsjangeren levende den dag i dag.

"Sikker kilde" skaper troverdighet

Som andre sagn gir moderne vandresagn seg ut for å være sanne. Når vi forteller en vandrehistorie, vil vi gjerne bli trodd på at den er sann. Derfor påstår vi ofte at hovedpersonen er en bekjent av en bekjent.

En annen måte å gi historia troverdighet på, er å hevde at den stammer fra en pålitelig kilde, som for eksempel en politimann eller en lege. Om historia har vært gjengitt i ei avis, er dette for mange en absolutt garanti for at den er sann. I våre dager traderes moderne vandresagn hovedsakelig gjennom medier som aviser og Internett.

Dessverre for alle godtroende tilhørere og fortellere er de fleste vandresagn mer eller mindre fri fantasi. Men ettersom det vanligvis er umulig å spore et vandresagn helt tilbake til kilden, kan man jo aldri være sikker. Kanskje de hendingene det fortelles om, virkelig har funnet sted en gang, et eller annet sted i verden?

Urban legends

Moderne vandresagn kalles på engelsk "urban legends". Mens tematikken i den eldre sagntradisjonen var knyttet til bondesamfunnet, er den i de moderne vandresagnene knyttet til den moderne urbane virkeligheten. Mange av sagna omhandler møter med det ukjente, og det fremmede blir sett i lys av fortellerens kultur.

Sannhet eller oppspinn – det viktigste er uansett at historia vekker interesse, og at innholdet svarer til folks meninger og fordommer. Da er mulighetene store for at historia blir ført videre fra munn til munn, fra land til land – stort sett med samme handling, men med stadig nye detaljer.

 

Relatert innhold