Fagstoff

Folkeviser

Publisert: 18.12.2013 (08:56), Oppdatert: 25.08.2015 (10:13)
Utsnitt av Baldishol-teppet. Foto. Utsnitt av Baldishol-teppet    

Middelalderballader

Middelalderballader er en betegnelse på ei gruppe av de eldste folkevisene våre. Den eldste norske balladen vi har bevart, er visa Friarferdi til Gjøtland fra 1612. Ordet ballade kommer fra latin ballare som betyr "å danse".

Vi har ingen sikre kilder på at balladene fantes så tidlig som i middelalderen. Basert på andre kilder regner vi likevel med at sjangeren kan ha oppstått så tidlig som på 1300-tallet. Religionen som formidles, er katolisisme, og tekstene forteller om hendelser eller personer som skal ha levd på denne tida. Visa om Falkvor Lomansson forteller for eksempel om et bruderov som vi vet skjedde i 1288.

Begrepet folkeviser

Da folkeminnesamlerne begynte å skrive ned norske folkeviser midt på 1800-tallet, var det disse eldste visene de interesserte seg for, og det var disse visene som blei omtalt som folkeviser.

På 1960-tallet blei det vanlig å bruke folkevisebegrepet også om andre typer viser, som skillingsviser, nidviser og arbeidssanger. I England og USA hadde man lenge brukt begrepet folk song på en slik måte. Dermed måtte de nordiske folkloristene finne et nytt ord på denne eldste gruppa av folkeviser. Man valgte da å kalle dem middelalderballader. I Danmark bruker man fremdeles begrepet folkeviser om disse visene.

Felles europeisk arv

Mange norske folkeviser har kommet til Norge fra andre land. Vi kan derfor finne igjen sentrale trekk fra norske viser i folkeviser over hele Europa, selv om personene som visa handler om, gjerne har andre navn.

 

Synes du det er interessant å vite mest mulig om folkeviser, anbefaler vi deg å lese teksten av Knut Liestøl som du finner her: Om Knut Liestøl og folkevisene 
 
Relatert innhold