Fagstoff

Eventyr

Publisert: 07.11.2013, Oppdatert: 03.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Maleriet Kvitebjørn Kong Valemon av Theodor Kittelsen. Foto.    

Eksterne lenker

Eventyr 
Lenke til norsk folkeminnesamling hos UiO.

Norske folkeeventyr 
Asbjørnsen og Moes NORSKE FOLKEEVENTYR. Innskrevet og rettet av Kjell Nedrelid.
Saivu.no er lagd og redigeres av Várjjat Sámi Musea/
Varanger Samiske Museum med støtte fra Kulturnett.no. Her finner du mye om samisk kultur og litteratur.

Kollasj med mange ulike eventyrmotiv. Illustrasjon.  

Underholdning og kunnskapsformidling

Ordet eventyr kommer fra det latinske ordet adventura, som betyr hendelse. I dag tenker nok de fleste på eventyrene som morsomme, litt dramatiske historier, som man leser for barna sine om kveldene, men i tidligere tider hadde eventyrene flere funksjoner. Underholdning var en av dem. Før TV og dataspill var fellessamvær med muntlige fortellinger en måte å bringe kunnskap om verden videre på.

Pedagogiske og samfunnsbyggende funksjoner

Eventyrene må også ha hatt flere pedagogiske og samfunnsbyggende funksjoner. En av dem har vært å lære neste generasjon om rett og galt, vise dem konsekvenser av valg og påpeke viktigheten av egenskaper som mot, styrke og trofasthet. Eventyrene kan også ha tilbudt trøst og fellesskapsfølelse mot overmakt, og mestringsfølelse og hjelp til å bearbeide angst for død og separasjon.

Drømmer og håp

Eventyrene oppsto i et samfunn med enorm forskjell mellom fattig og rik. Kanskje innebar eventyret en mulighet for dagdrøm, eller kanskje ga de også mer håndfaste redskaper: mot og styrke og troa på at det gikk an å ta skjebnen i egne hender? Gjennom eventyrene kunne man slippe vekk fra regler, tabuer og fattigdom for ei kort stund. Selv de aller fattigste kunne der skimte muligheten til å vinne seg både gods og gull, og kanskje til og med ei prinsesse og et halvt kongerike. Også i dag fasinerer slike historier; tenk bare på Haakon og Mette-Marit.

Trenger vi eventyrene?

I våre dager har eventyrene mistet mange av de funksjonene de hadde tidligere. Vi bruker dem nå stort sett som barnefortellinger. Men i populærkultur som dataspill, Disney-filmer og fantasylitteratur finner vi mange av de samme trekka som i folkeeventyrene. Kanskje dette er en av grunnene til at disse medieuttrykka er så populære? Kanskje trenger vi fortsatt disse fortellingene, ja kanskje sier de noe essensielt om hva det er å være menneske i verden?

Tre typer folkeeventyr

Folkeeventyrene deles inn i tre hovedgrupper: dyreeventyr, egentlige eventyr og skjemteeventyr.