Fagstoff

Mediesystemer

Publisert: 15.08.2012, Oppdatert: 04.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Ut i verden MIK-logo  

Huskelappen

Et mediesystem er en modell som beskriver medienes rolle i et samfunn.

I et autoritært samfunn er mediene et talerør for myndighetene.

I et demokratisk samfunn er mediene en viktig kanal for informasjon og meningsutveksling.


Mediene har også en kontrollerende funksjon.
 

Ressurser

Verdenskart  

Du kan lese mer om ulike mediesystemer i Mathias A. Färdighs avhandling: Mediesystem i Europa .

 

Journaliststudentene på Høgskolen i Oslo har laget videoer om pressefrihet i ulike land i verden:

 

Ingen pressefrihet til Bangladesh:

 

Pressens rolle i Indonesia

 

Ungaren på 1-2-3:

 

Lina Ben Mhenni
er Tunisias mest kjente blogger og var pådriver for Jasminrevolusjonen vinteren 2011. På besøk i Oslo i mai 2012 forteller hun om den nåværende situasjonen i landet:

 

 

Til fordypning

I denne artikkelen fra 1999 problematiserer Magne Lindholm pressens frihet i Norge:

 

De fristilte fortolkerne 

 

my task-ikonHva kan du nå? Klikk på My Task-ikonet og test deg selv!  

aktivister med tape over munnenI 2011 protesterte ungarske aktivister mot nye lover som innskrenker pressefriheten. 

Autoritære og demokratiske samfunn

En medieideologi eller et mediesystem er en modell som beskriver medienes rolle i et samfunn. Denne rollen henger nøye sammen med hvordan makten er fordelt. I et autoritært samfunn har makthaverne enten blitt utpekt av sin forgjenger, eller de har tilranet seg makten gjennom statskupp eller revolusjon.

I autoritære samfunn har makthaverne kontroll over det meste, også mediene. Mediene blir brukt som tjenere og talerør for myndighetene og deres allierte. Mediene kan være underlagt forhåndssensur, eller de kan drive selvsensur av redsel for represalier. Men den teknologiske utviklingen har ført til at statlige myndigheter i dag, i mindre grad en tidligere, klarer å hindre borgerne i å dele informasjon og meninger.

I et demokrati får myndighetene sin makt av folket gjennom frie valg. En av de viktigste forutsetningene for et demokrati er kanaler for fri meningsutveksling. I alle demokratiske land finnes det derfor lover som omhandler pressefrihet.

Mediene er en del av maktbalansen i samfunnet og opptrer ofte som kritikere og vaktbikkjer i forhold til andre grupper som utøver makt. Noen har pekt på faren i at mediene som frie, uavhengige aktører kan få for mye makt, siden de i liten grad selv kan stilles til ansvar av folkevalgte organer.

Arven fra den franske revolusjonen

Avisene spilte en stor rolle i utviklingen av de europeiske demokratiene på 1700- og 1800-tallet. I liberalistisk ånd stilte pressen seg kritisk til statsmakten og definerte sin egen rolle som talerør for enkeltmennesket – den lille mannen i gata. Denne oppfatningen gjenspeiles fremdeles i den norske Vær Varsom-plakaten.

En annen viktig liberalistisk idé var at mediene skulle være økonomisk uavhengige. Vestlige medier opererer i dag som store kommersielle aktører og tjener mye penger. Enkelte hevder at hensynet til inntjening kan gå på bekostningen av medienes rolle som kanaler for fri meningsutveksling og informasjonsformidling.

Ulike modeller i vestlige demokratier

Mange har forsøkt å klassifisere de ulike medieideologiene. Den siste klassifiseringen som har fått gjennomslag i medievitenskapen, kom i 2004 og ble gjennomført av Daniel C. Hallin og Paolo Mancini. De tok utgangspunkt i 18 vestlige demokratier. Hallin og Mancini hevder at medieinstitusjonene ikke bare gjenspeiler samfunnet, men også selv er en aktør som påvirker sosiale strukturer i samfunnet de er en del av.

  1. The Mediterranean / Polarized Pluralist Media Model finner vi i Hellas, Portugal og Spania. Disse landene har en eliteorientert presse og en sterk statsmakt.
  2. The Northern European / Democratic Corporatist Media Model finner vi i de nordiske landene og Tyskland og Østerrike. Disse landene er preget av en sterk stat og konsensus (enighet) og benytter markedsjusterende tiltak som pressestøtte.
  3. The North Atlantic / Liberal Media Model finner vi i Storbritannia, USA, Canada og Irland. Karakteristisk for disse statene er en gjennomgripende og omfattende pressefrihet med en sterk individualisme. Mediene er styrt av kommersielle krefter, og journalistikken er profesjonalisert.
  4. The Eastern European / Post‐Communist Media Model finner vi i landene i det tidligere Øst-Europa. Medieideologien i Øst-Europa er fremdeles preget av arven fra Sovjet-tiden. Aviser og tidsskrift har en uavhengig rolle, mens radio og TV støtter opp om makthaverne.

Medienes rolle i Norge

Det norske samfunnet bygger på blandingsøkonomi. Det betyr at tilbud og etterspørsel styrer mye av økonomien i landet vårt, men at vi også har statlig eierskap, og at myndighetene griper inn med regulerende tiltak for å sikre en jevn fordeling av godene i samfunnet.

I Norge bestemmer staten hvilke kanaler som skal få konsesjon til å sende radio og TV. Aviser får pressestøtte for å sikre et bredt mangfold av meninger. Ut over dette er det mediene selv som definerer sin rolle i samfunnet gjennom reglene i Vær Varsom-plakaten og Redaktørplakaten.

Oppgaver

Fagstoff

Generelt