Sammendrag – vaksiner og antibiotika

Alle organismer utsettes til enhver tid for ulike smittestoffer. Derfor har de utviklet et forsvar for å bekjempe patogene mikroorganismer:

• Alle organismer har ulike barrierer som hindrer smittestoffer i å komme inn i kroppen. Dette kaller vi et uspesifikt forsvar.

• Virveldyr har også et spesifikt forsvar som aktiveres hvis et smittestoff trenger gjennom barrierene i det uspesifikke forsvaret. Det spesifikke forsvaret bygger opp en hær av celler som gjenkjenner og angriper spesifikke mikroorganismer. Hver gang organismen gjennomgår en infeksjonssykdom, forsterkes det spesifikke forsvaret. Det gjør at det er rustet mot framtidige angrep. Når forsvaret "husker" et smittestoff, kalles det immunitet.

I tilfeller der kroppens eget forsvar ikke klarer å angripe raskt nok, kan det være behov for medisiner. Disse medisinene kan brukes til å forebygge og behandle virale og mikrobielle sykdommer:

• antibiotika

• vaksiner

• antiviralia

Antibiotika er en samlebetegnelse på giftstoffer som hemmer vekst av prokaryote celler. Antibiotika brukes til forebygging og behandling av sykdommer forårsaket av bakterier, sopp og parasitter. De har ingen effekt på virus.

Virkemåte

Giftstoffene angriper strukturer eller mekanismer i prokaryote celler som ikke finnes i de eukaryote cellene. På den måten kan antibiotika skade eller drepe prokaryote organismer uten å påvirke vertsorganismen.

Ulike typer antibiotika

Smalspektrede antibiotika

er antibiotika som kan svekke eller drepe bare noen få arter av mikroorganismer.

Bredspektrede antibiotika

er antibiotika som svekker eller dreper mange ulike arter av mikroorganismer samtidig.

Antibiotika danner grunnlaget for vårt moderne helsevesen, men er også viktig for næringslivet og oppdrettsnæringen.

Antibiotikaresistens

Når populasjoner som er følsomme for antibiotika, blir utsatt for giftstoffet, vil de fleste dø, men ikke alle. De som overlever, vil ha ulike egenskaper som gjør at de ikke blir påvirket av antibiotika. De har utviklet motstandsdyktighet, såkalt antibiotikaresistens.

Open image in new window

CC BY-SA

Image: Esseh

Konsekvenser av antibiotikaresistens

Siden prokaryote organismer deler seg svært raskt, kan nye generasjoner med antibiotikaresistens oppstå så raskt at andre organismer ikke rekker å utvikle forsvar mot dem. Da virker ikke lenger antibiotika, som i dag er vårt viktigste våpen mot patogene mikroorganismer.

En vaksine er et medikament som inneholder en svekket utgave av eller deler av en mikroorganisme, og som brukes til å trene opp det spesifikke forsvaret.

Virkemåte

Det spesifikke forsvaret reagerer på en vaksine på samme måte som om organismen hadde blitt smittet av en fremmed mikroorganisme. Men angrepet på kroppen er svakere enn ved naturlig sykdom. Vaksinering gir immunitet uten at organismen først må bli syk.

Open image in new window

CC BY-SA

Image: Kristin Bøhle, Kjersti Eggen

Vaksiner kan brukes for å forebygge og hindre spredning av både virale og mikrobielle sykdommer hos virveldyr.

Vaksiner beskytter på både individ- og populasjonsnivå

Vaksiner gir direkte beskyttelse mot en spesifikk sykdom, men kan også forebygge spredning av smittsomme sykdommer i en populasjon – selv om ikke alle individene er vaksinert. Flokkimmunitet er viktig for å beskytte sårbare individer i en populasjon mot å bli syke.

Open image in new window

CC0

Image: USAs nasjonale helseinstitutt, NIH

Reproduksjonstallet (R-tallet)

Reproduksjonstallet (R-tallet) er et mål på hvor raskt en sykdom sprer seg i en populasjon. R-tallet beskriver hvor mange andre individer ett individ i en populasjon i gjennomsnitt klarer å smitte.

Open image in new window

CC BY-NC-SA

Image: Camilla Øvstebø