Hopp til innhold

  1. Home
  2. Historie Vg2 og Vg3ChevronRight
  3. Samfunn og mennesker i tidChevronRight
  4. Krig og konflikterChevronRight
  5. Krigen i NorgeChevronRight
  6. Nasjonal Samling – deltakelse og rekrutteringChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Nasjonal Samling – deltakelse og rekruttering

Nasjonal Samling var et politisk parti stiftet i 1933 av Vidkun Quisling. Det var sterkt preget av fascisme og etter hvert nasjonalsosialisme. Partiet fekk ikke noe stortingsmandat ved valgene på 1930-talet. I 1940 erklærte okkupasjonsmakten NS som det enaste lovlige partiet i Noreg.

Hirden defilerer foran Vidkun Quisling på Karl Johans gate 25. sep. 1942
Hirden defilerer foran Vidkun Quisling på Karl Johans gate 25. sep. 1942

Nasjonal Samling (NS)

Den 25.09.1940 gjorde den tyske okkupasjonsmakten NS til Norges eneste lovlige parti. Gjennom fem krigsår forsøkte partiet å "nyordne" det norske samfunn i tråd med sin ideologi.

I løpet av de aller første dagene av okkupasjonen tok tyskerne kontroll over aviser og kringkasting, kino og teater ved hjelp av sensur. Medlemmer av Nasjonal Samling (NS) hjalp dem etter hvert med det. Men hvordan fikk man rekruttert medlemmer til NS?

Vidkun Quisling

Vidkun Quisling. Foto.

1887–1945, offiser og politiker.

Forsvarsminister i Bondepartiregjeringen 1931–33.

Stiftet Nasjonal Samling (NS) i 1933.

Utførte statskupp 9. april 1940, der han proklamerte seg selv som statsminister, men måtte trekke seg tilbake 15. april etter tysk press.

Okkupasjonsmakten erklærte likevel i september 1940 NS som landets eneste lovlige parti.

Ble utnevnt til "ministerpresident" og sjef for en "nasjonal regjering" av ministre som alle var medlemmer av NS, den 1. februar 1942.

Dømt til døden som landsforræder og henrettet ved skyting den 24. oktober 1945.

Fascismen slår rot

Mellomkrigstidens Europa var preget av frammarsjen av nazistiske og fascistiske bevegelser. Nasjonal Samling kan sees som en norsk utløper av dette. Fascismen var preget av sterk nasjonalisme, arbeiderfiendtlighet, kommunistfrykt, rasisme og anti-semittisme, og den var anti-demokratisk, militaristisk og imperialistisk. Denne politiske retningen slo gjennom i europeiske land som tapte første verdenskrig i 1918, eller der demokratiet var kvalt alt før det fikk en sjanse.

NS vokser raskt etter okkupasjonen

Før okkupasjonen var NS et lite parti, men etter tyskernes okkupasjon økte medlemsmassen betydelig. Partiet mottok også økonomisk støtte fra statskassen. Dette gjorde det mulig å bygge opp et stort partiapparat. Det høyeste medlemstallet oppnådde partiet i 1943 da det hadde 43 400 medlemmer.

Middelklassen

Nasjonal Samling var under okkupasjonstiden sammensatt av folk fra hele befolkningen, men middelklassen var sterkest representert. Medlemsmassen hadde i gjennomsnitt høyere utdanning enn resten av befolkningen. Andelen av funksjonærer og forretningsfolk var høyere enn blant de øvrige innbyggerne. Sammenlignet med andre partier hadde NS en stor kvinneandel, én av tre NS-medlemmer var kvinner. Dette gjaldt også for ungdommen, over 30 prosent var under 30 år i årene 1940–45.

NS-folk i ledende posisjoner

Fra denne gruppen skulle det rekrutteres menn til å lede og kontrollere alle viktige institusjoner i samfunnet, unntatt handels- og industribedrifter. Høsten 1940 utnevnte det NS-ledede Innenriksdepartementet et NS-medlem som ny fylkesmann. Så ble det kommunale selvstyret avskaffet, og nye ordførere skulle styre etter førerprinsippet. Det betydde at de tok alle kommunale beslutninger selv og var ansvarlige bare overfor fylkesmannen, ikke overfor innbyggerne. Andre ledere i offentlig forvaltning ble skiftet ut med NS-folk etter hvert, som politimester og politiinspektører, rektorer, brannsjef – like til biskopen i Nidaros.

Jentehird og guttehird

Nasjonal Samlings Ungdomsfylking (NSUF) var inndelt i en guttehird og jentehird. Navnet hird skulle knytte organisasjonene til gammel norrøn tradisjon og vikingtid. I Guttehirden var det egenskaper som mot og hardhet som gjaldt. Jentehirden, eller Gjentehirden som de skrev, var opptatt av tradisjonelle kvinnelige verdier. De som ønsket å melde seg inn i ungdomsbevegelsen til NS, måtte fylle ut et skjema med mange punkter. Der måtte man bevise at man var av arisk avstamning og ikke hadde jøder i familien.

I februar 1942 ble medlemskap i NS Ungdomsfylking gjort obligatorisk, og dette ble formidlet fra Kirkedepartementet. Dette vakte sterke reaksjoner blant lærere og foreldre.

Plakat som reklamerer for å verve folk til hirden
Det var viktig å verve folk til hirden.

Obligatorisk medlemskap

«Enhver norsk gutt eller gjente skal for sin nasjonale oppdragelses skyld og for å tjene sitt folk og fedreland tjenstgjøre i N.S. Ungdomsfylking.»

Hirden masjerer

I løpet av sommeren 1940 ble alle andre politiske partier enn Nasjonal Samling forbudt. Ut over høsten opptrådte partiets kamporganisasjon, «Hirden», stadig mer truende i bygatene der de marsjerte rundt i sine svarte uniformer. Etter at publikum hadde begynt å pipe etter en tysk propagandafilm ble vist som forfilm i Verdensteateret i Trondheim, gikk Hirden løs på folk de mente hadde deltatt i dette. De provoserte også til bråk i Studentersamfundet for å få avsatt formannen der.

Læringsressurser

Krigen i Norge

Hva er kjernestoff og tilleggsstoff?
SubjectEmne

Fagstoff

  • SubjectMaterialFagstoff

    Skolegang under krigen

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Skolesituasjonen i Finnmark og Nord-Troms under 2. verdenskrig

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Forbudt kjærlighet: Historien om «tyskerjentene»

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Krigsseiler forteller: Å seile i konvoi, og senkingen av Bismarck

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Album fra konsentrasjonsleirene Natzweiler og Dachau

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
SubjectEmne

Oppgaver og aktiviteter

  • TasksAndActivitiesOppgaver og aktiviteter

    Max Manus – en norsk krigshelt

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • TasksAndActivitiesOppgaver og aktiviteter

    Radioforbud

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • TasksAndActivitiesOppgaver og aktiviteter

    Hjelp fra Sverige

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • TasksAndActivitiesOppgaver og aktiviteter

    Min familie i krigens dager

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • TasksAndActivitiesOppgaver og aktiviteter

    Lag par av hendelser, navn og årstall

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • TasksAndActivitiesOppgaver og aktiviteter

    De Havilland DH 98 Mosquito

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • TasksAndActivitiesOppgaver og aktiviteter

    Diskusjonsoppgaver: «Forbudt kjærlighet»

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • TasksAndActivitiesOppgaver og aktiviteter

    Tidsvitner fra andre verdenskrig

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
SubjectEmne

Kildemateriale

  • SharedResourceDelte ressurser

    Frigjøringsdagen 1945

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SharedResourceDelte ressurser

    Forbudt kjærlighet: Norske kvinners forhold til tyske soldater

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SharedResourceDelte ressurser

    Bomberegn over Rjukan

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SharedResourceDelte ressurser

    Dødelig nyttårsaften i Oslo

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SharedResourceDelte ressurser

    Julius Paltiel – å forske på en person

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SharedResourceDelte ressurser

    Familien Scharff

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SharedResourceDelte ressurser

    Økonomisk kollaborasjon

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SharedResourceDelte ressurser

    Begrenset bevegelsesfrihet

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SharedResourceDelte ressurser

    Rasjonering av mat og klær

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SharedResourceDelte ressurser

    Matmangel og arbeidshjelp

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SharedResourceDelte ressurser

    Skolehverdag under okkupasjonen

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SharedResourceDelte ressurser

    Skolen i Finnmark og Nord-Troms under 2. verdenskrig

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SharedResourceDelte ressurser

    Rapport fra fylkesmannen i Hedmark 1943 om jødene i Norge

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff