Hopp til innhold

  1. Home
  2. Religion og etikkChevronRight
  3. Religion og livssynChevronRight
  4. LivssynsmangfoldChevronRight
  5. Det kristne mangfoldet i NorgeChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Det kristne mangfoldet i Norge

Dissenterloven ble vedtatt av Stortinget i 1845. Denne loven åpnet for å etablere kristne trossamfunn utenfor Den norske statskirka. I dag er norsk kristendom en mangfoldig størrelse, og dette mangfoldet er stadig økende.

To biskoper kledd i kjortel og messehagel hilser på en mann i frakk. Foto.
Kong Harald blir ønsket velkommen til requiemmesse i Trefoldighetskirken i Oslo i 2010 av biskopen i den katolske kirken i Norge, Bernt Eidsvig og biskopen i Den norske kirke, Ole Christian Kvarme.

Kristendommen finnes som et mangfold av retninger. Dissenterloven åpnet i 1845 forsiktig for flere kristendomsformer enn den lutherske, og utover 1800- og 1900-tallet ble Norge gradvis sekularisert. Det ble åpnet opp for religionsfrihet og et moderne mangfold. I dag finner vi en betydelig mengde med ulike kristne retninger og kirkesamfunn.

Ortodoks kristendom i Norge

Den ortodokse kirke betegner en rekke selvstyrte kirker som utgikk fra den bysantinske kirke etter splittelsen med Roma i 1054. Disse oppfatter seg åndelig sett som én kirke. I dag er det om lag 300 millioner ortodokse kristne i verden, og av disse bor det rundt 15000 ortodokse i Norge. I de senere årene har veksten vært stor. Grunnen er innvandring.

Liten trebygning med ortodoks kors på toppen på en eng ved en elv. Foto.
Det gresk-ortodokse St. Georgs-kapellet i Neiden. Det ble reist av den hellige Trifon, som misjonerte blant samene på 1500-tallet. Kapellet har stor religiøs og historisk betydning for skoltene, (finsk-ugrisk folkeslag), som tradisjonelt tilhører Den ortodokse kirke. Hver sommer holdes det samlinger på stedet med ortodoks liturgi.

I dag finnes det ortodokse lokalmenigheter i mange land. I Neiden i Øst-Finnmark har det levd ortodokse kristne siden 1500-tallet, og her finner vi St. Georgs-kapell. Hellige Nikolai menighet, som ble dannet i 1931 av russere på flukt fra revolusjonen, er den største menigheten i Norge. Etter andre verdenskrig har det skjedd en forsiktig fornorsking av kirken.

Det er i dag også andre ortodokse menigheter i Norge, med tilknytning til blant annet Russland, Hellas, Bulgaria og Romania.

Katolsk kristendom i Norge

Med kristningen av Norge på 1000-tallet ble katolsk tro etablert, og med det sluttet Norge seg til en felles europeisk kultur. I 1536 bestemte den dansk-norske kongen at riket hans skulle være evangelisk-luthersk. Katolisismen ble forbudt. Dette gjaldt fram til dissenterloven ble vedtatt i 1845. Den gjorde det lovlig igjen å etablere andre kristne trossamfunn i Norge.

Den første katolske kirken, domkirken St. Olavs kirke i Oslo, ble gjort ferdig i 1856. Først med innvandring fra Vietnam og Chile på 1970-tallet begynte medlemstallet å stige. En kraftig økning kom med arbeidsinnvandring fra Øst-Europa på 2000-tallet.

Menn med hvite kjortler og røde vester bærer en baldakin i en proesjon. I bakgrunnen en kirke. Foto.
Katolsk prosesjon fra Stiklestad kirke til St. Olavs kapell. I prosesjon bæres en relikvie av Hellig Olav, helgen-kongen som innførte katolisismen i Norge ca. år 1000, og senere falt i slaget på Stiklestad.

I dag er det ca. 1,270 milliarder katolikker i verden, dvs. ca. 17 % av jordens befolkning. Og i Norge var det ca. 157 000 i 2018.

Protestantisk kristendom

Lutherske kirkesamfunn

Den norske kirke

Den norske kirke har vært et enerådende kirkesamfunn i Norge fra 1536 til 1845 og etter denne tid også den dominerende kirken i Norge. I dag er statskirkeordningen opphevet, men Den norske kirke er fortsatt folkekirke, med en egen lovparagraf i Grunnloven.

Den norske kirke utgjør 70,6 prosent av befolkningen (2018). Den har i overkant av 3,7 millioner medlemmer. Det fins ca. 70 millioner lutheranere i verden i dag, noen er organisert i folkekirker, andre i frikirker.

Den Evangelisk Lutherske Frikirke

Det fins også en evangelisk-luthersk frikirke i Norge som heter Den Evangelisk Lutherske Frikirke. Denne kirken har en annen kirkeordning enn Den norske kirke og er uavhengig av den norske stat.

Norsk luthersk misjonssamband

Norsk Luthersk Misjonssamband er en fri og selvstendig misjonsorganisasjon som ble grunnlagt i 1891 under navnet Kinamisjonsforbundet. Selv om organisasjonen historisk sett har hatt fokus på misjonsvirksomhet, framstår den i dag som et eget trossamfunn som markerer avstand til Den norske kirke. NLM hadde i 2019 omkring 2500 foreninger og lag over hele landet.

En lite, hvitt hus med skiltet Snig bedehus. Foto.
Snig bedehus i Lindesnes. I alle byer og bygder i Norge finnes slike små bygg der troende kristne møtes. Bedehuset var også tidligere et sosialt samlingspunkt i lokalmiljøet.

Bedehus er en viktig institusjon knyttet til vekkelseskristendom, pietisme og lekmannsbevegelse og har fortsatt stor betydning for norsk lekmannsarbeid med tilknytning til Den norske kirke. Fra midten av 1800-tallet fylte bedehusene mange sentrale religiøse og sosiale funksjoner i norske bygder. I dag er det mange bedehus som ikke lenger er i bruk, men det fins fortsatt rundt 3000 bedehus, der det fortsatt er aktivitet.

Ikke-lutherske kirkesamfunn

Det protestantiske mangfoldet inkluderer også en rekke andre kirkesamfunn som ikke er lutherske. En rekke frimenigheter ble etablert i Norge mot slutten av 1800-tallet. Disse begynte som vekkelsesbevegelser. Felles for disse var at de hadde røtter dels i den engelske kirken, dels i den radikale reformasjonen, og med sterk vekt på Bibelen. Disse bevegelsene utviklet seg til frikirkesamfunn som baptistene, metodistene, frelsesarmeen og pinsevennene.

En engasjert mann med mikrofon taler til en forsamling. Foto.
Predikanten Aril Edvrdsen på scenen under et vekkelsesmøte i Sarons dal. Mange av de ikke-lutherske trossamfunnene oppstod som et resultat av vekkelsesbevegelser på slutten av 1800-tallet. Sjømenn og hjemvendte emigranter tok med seg inspirasjonen fra ligende bevegelser i England og USA hjem til Norge.

Baptistene

Baptistene anser bare voksendåp som gyldig, derav navnet baptister, dvs. døpere. Den første baptistmenigheten var engelsk og grunnlagt av John Smyth. Til Norge kom baptistene i 1857. En dansk sjømann bosatte seg i Porsgrunn og stiftet menighet her i 1860.

På verdensbasis antas det at det er ca. 50 millioner voksne døpte medlemmer. Det Norske Baptistsamfunn hadde i januar 2014 registrert 10 283 medlemmer og 97 menigheter.

Metodistene

Metodismen begynte som en vekkelsesbevegelse innen den engelske kirken. Navnet metodist går tilbake til en studentforening, som drev med metodisk bibellesning, stiftet av John Wesley i 1729.

På verdensbasis er det ca. 70 millioner tilhengere. Metodistkirken i Norge har ca. 10 500 medlemmer (2016) fordelt på 47 menigheter. Den første menigheten i Norge kom i Sarpsborg i 1856.

Pinsebevegelsen

Pinsevennene eller pinsebevegelsen er både en vekkelsesbevegelse og et kirkesamfunn. Menighetene utgjør et nettverk, mer enn én organisert enhet. Den begynte i USA i 1901, men fikk sitt gjennombrudd i 1906. Den norske metodistpastoren Thomas B. Barratt var viktig for å overføre vekkelsen til Norge og Europa.

Pinsebevegelsen er det kristne trossamfunet som vokser hurtigst på verdensbasis i dag. I Norge er det omtrent 40 000 døpte medlemmer.

Læringsressurser

Livssynsmangfold