Hopp til innhold

  1. Home
  2. Helse- og oppvekstfag Vg1ChevronRight
  3. Helse og livsstilChevronRight
  4. HelseChevronRight
  5. RisikofaktorerChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagstoff

Risikofaktorer

Risikofaktorer er omstendigheter som kan øke faren for at du skal utvikle enkelte sykdommer eller helseplager. Noen faktorer har vi ingen kontroll over, men som fagarbeider skal du veilede brukerne til å minske risikoen for sykdom ved å velge en sunn og aktiv livsstil.

Jente ligger på sofa med PC og mobil. Foto.

Det er flere faktorer som medfører risiko for helseproblemer. Når flere risikofaktorer kobles sammen, øker faren for sykdom eller tidlig død. Som fagarbeider kan du veilede brukerne til å endre levevaner og minske eller fjerne risikofaktorer som vedkommende selv har innflytelse over.

Arvelige anlegg

Arvestoffet i cellene våre består av gener som gir oss anlegg for en rekke egenskaper. Gener overføres fra en generasjon til neste, og en del sykdommer og lidelser har en tendens til å gå igjen i familier. Det medfører at til tross for en sunn livsstil med variert kosthold og mye aktivitet har man likevel en økt risiko, fordi genene har en disposisjon for bestemte sykdommer. Alle som har arvelige anlegg for en sykdom, behøver ikke nødvendigvis å utvikle den, men fordi risikoen er høyere enn for andre, er det viktig å kompensere ved å unngå de andre risikofaktorene.

Miljømessige faktorer

I tillegg til arvelige faktorer kan miljøet du vokser opp i, påvirke helsa di. Dette gjelder både det fysiske miljøet, som boforhold, forurensning og livsstil, og faktorer som utdanning og sosial status. Mennesker med høy utdanning har ofte god økonomi og dermed større mulighet til å gjøre gode helsevalg både når det gjelder hvor de skal bo, og hva de skal spise, enn personer som ikke har økonomisk valgfrihet. Vi påvirkes også av valgene familie og venner gjør når det gjelder både kosthold, aktivitet og levevaner.

Lavt aktivitetsnivå

Mangel på aktivitet er en betydelig helserisiko. I dagens samfunn sitter vi mye stille foran skjermer, og en undersøkelse gjort av Folkehelseinstituttet og Norges Idrettshøgskole i 2018 viste at under halvparten av norske 15-åringer følger anbefalingene om minst 60 minutter moderat til hard fysisk aktivitet hver dag. Manglende mosjon øker faren for overvekt, som igjen kan føre til mindre fysisk aktivitet fordi det blir tyngre å gjennomføre. Dette fører ofte til enda mer overvekt, og personen havner i en vond sirkel.

Fysisk aktivitet er en av de viktigste faktorene for å fremme både fysisk og psykisk helse. Regelmessig mosjon bidrar til økt blodsirkulasjon, sterkere hjerte og større muskler. En veltrent person tåler mer, både fysisk og psykisk. Hvis man trener sammen med andre blir det også sosialt. Hvilken treningsform man velger er av mindre betydning, det viktigste er å finne en aktivitet man liker slik at det blir en vane.

Trening på gressplen. Foto.

Kosthold

Kostholdet i Norge har ifølge Helsedirektoratet hatt en positiv utvikling over tid. Forbruket av sukker har gått vesentlig ned, men likevel er inntaket av både sukker, salt og mettet fett betydelig høyere enn anbefalt. For å forebygge livsstilssykdommer som type 2 diabetes og hjerte- og karsykdom er anbefalingene å spise mer frukt, grønnsaker og grove kornprodukter, og at vi skal redusere inntaket av rødt og bearbeidet kjøtt.

Røyking og bruk av snus

Tobakk inneholder nikotin, et avhengighetsskapende giftstoff som ligner på hjernens egne signalstoffer. Nikotin fører til at blodårene trekker seg sammen og blir trangere, blodtrykket stiger og pulsen øker. Ved røyking overføres nikotinet til blodbanen i lungene og transporteres derfra raskt til hjernen. Ved snusing tar det litt lengre tid fordi nikotinet tas opp i slimhinnene før det overføres til blodbanen, men til gjengjeld varer effekten lenger.

Røyking er skadelig for både blodsirkulasjonen og luftveiene. Den som røyker, inhalerer tjære og nikotin fra munnen og helt ned til lungene. Røyking øker risikoen for sykdommer som KOLS, hjerte- og karsykdom, hjerneslag og flere former for kreft. Bruk av snus er ikke like skadelig som røyking, men inneholder også stoffer som er skadelige for helsa. Ifølge Folkehelseinstituttet fører bruk av snus til økt risiko for kreft, hjerte- og karsykdom og type 2 diabetes.

Inntak av alkohol

Alkohol er for mange en selvfølgelig del av festlige anledninger, men er også et betydelig folkehelseproblem. Alkohol er avhengighetsskapende, og er en av de viktigste risikofaktorene for sykdom og skader. Både høyt forbruk over tid og høye enkeltinntak medfører økt risiko for en rekke helseproblemer i tillegg til sosiale og økonomiske konsekvenser for både brukeren selv og andre.

Stress

I hverdagen er det mange som føler seg stresset fordi det alltid er noe man skal rekke, eller fordi man har for mange oppgaver som skal løses på for kort tid. Vi opplever forventninger fra ulike kanter, og noen stiller svært høye krav til seg selv. Vi sammenligner oss selv og vårt liv med det vi ser i sosiale media, og for mange fører det til misnøye med sitt eget liv. Fordi vi alltid er tilgjengelige via mobiltelefon eller andre medier, kan det være vanskelig å koble helt av. Det fører til at mange sliter med søvnvansker og en følelse av konstant trøtthet. Stress i seg selv gjør oss ikke syke, men stress som blir for intenst eller pågår over for lang tid, kan være en risikofaktor for helsa.

Utfordringer til deg

  1. Hva gjør du for å minske risikoen for at du selv skal få helseproblemer?
  2. Hvordan kan du som fagarbeider hjelpe brukere av helse- og oppveksttjenester til å unngå risikofaktorer?

Kilder

Folkehelseinstituttet. (2019). Barn og unge er ikkje nok fysisk aktive. Hentet fra https://www.fhi.no/nyheter/2019/barn-og-unge-er-ikkje-nok-fysisk-aktive/

Folkehelseinstituttet. (2019). Helserisiko ved snusbruk. Hentet fra https://www.fhi.no/publ/2019/helserisiko-ved-snusbruk2/

Folkehelseinstituttet. (2019). Oversikt over Alkohol i Norge: Et folkehelseperspektiv på alkohol. Hentet fra https://www.fhi.no/nettpub/alkoholinorge/beskrivelse-av-rapporten/oversikt-over-alkohol-i-norge-et-folkehelseperspektiv-pa-alkohol/#helsemessige-og-sosiale-konsekvenser

Helsedirektoratet. (2019). Utviklingen i norsk kosthold. (Rapport IS-2866). Hentet fra https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/utviklingen-i-norsk-kosthold/Utviklingen%20i%20norsk%20kosthold%202019%20%E2%80%93%20Kortversjon.pdf

Helsedirektoratet. (2018). Helseskader ved røyking. Hentet fra https://helsenorge.no/rus-og-avhengighet/snus-og-roykeslutt/helseskader-av-royking

Læringsressurser

Helse