Om filmen
Med rullebrett under beina og med røtter i pønkrocken gikk Shepard Fairey fra å henge opp selvlagde klistremerker i hjembyen sin til å bli en av de mest kjente og kontroversielle gatekunstnere og aktivister på 2000-tallet.
En av grunnene til kontroversen er hans ikoniske HOPE-plakat av Barack Obama. Portrettet som Fairey hadde gjenbrukt i sin plakat, var tatt av Mannie Garcia, en fotograf for det amerikanske nyhetsbyrået Assosiated Press (AP).
Nyhetsbyrået mente Fairey hadde brukt bildet uten lov, og dermed fulgte en enorm juridisk kamp om opphavsretten til bildet og kunstverket. Denne kampen tok mange år og resulterte i over 15 millioner dollar i advokatregninger. Ironisk nok kom Fairey og Garcia selv til enighet over en lunsj.
Kunst og politikk
Kunst kan være en viktig politisk kraft. Den kan bevege, utfordre, forandre og forklare. Den kan ikke minst mobilisere. Dette er Obey Giant og HOPE- plakaten et bevis på. Denne plakaten ble uhyre populær under den amerikanske valgkampen, og mange mener den bidro til at Barack Obama ble valgt til USAs president i 2008.
Første gang Fairey skjønte hvilken rolle kunst kan spille politisk, var på en av hans mange nattlige utflukter i starten av sin karriere. For moro skyld hadde han klistret et portrett av wrestleren Andre the Giant over hodet til en ordførerkandidat som var avbildet på en av de store reklameplakatene i hjembyen hans. Stuntet ble et populært samtaleemne i byen, og mange mener at dette bidro til at ordføreren fikk ekstra politisk drahjelp og til slutt vant valget. Fairey hadde ingen politisk interesse for ordførerkandidaten, og visste heller ikke hva ordføreren stod for politisk.
Fairey lærte da at kunst har konsekvenser for sine omgivelser og ikke minst kan utøve stor makt. I verste fall kan kunst bidra til å gi utilsiktet makt i feil hender. Denne lærdommen resulterte i at Faireys kunst gikk fra å være humoristisk til i mye større grad å bli politisk.