Hopp til innhold

Fagstoff

Kulturell appropriasjon

For håndverksutøvere er det viktig å være bevisst på og respektere ulike kulturers tradisjonskunnskap. Når man deler tradisjonskunnskap, forventes det at kunnskapen blir forvaltet på en god måte. I denne sammenhengen er det viktig å kjenne til begrepet kulturell appropriasjon.
Ei gruppe voksne mennesker kledd i grønne etterligninger av samekofter står utenfor en buss. Foto.

Hva betyr kulturell appropriasjon?

Vi bruker begrepet når medlemmer av ei folkegruppe tar over elementer fra kulturen til ei annen folkegruppe. Uttrykket brukes spesielt når det er ei majoritetsgruppe som bruker en minoritets kultur på denne måten, og det brukes i dag ofte om misbruk av andres kulturelle produksjon (Hylland Eriksen, 2020).

Appropriasjon

Det finnes eksempler på hvordan bedrifter og utøvere har brukt og bruker ulike kulturers tradisjoner eller særegenheter for å tjene penger eller for å markedsføre seg. Når det blir snakk om kopiering og lån fra andre kilder til egen produksjon, beveger vi oss i retning av appropriasjon. Appropriasjon vil si at en utøver med vilje låner og bruker idéer, motiver, teknikker, materialer eller formspråk fra andre (Mørstad, 2021).

I kunstverkene Andy Warhol – After Munch gjengir Warhol Munchs motiver i nye bilder. Warhol låner motiver fra Munch innenfor en felles kultur. I 2018 ble disse bildene vist fram i ei utstilling på Munch-museet: Andy Warhol – After Munch.

Tresnittet Skrik av Munch er bearbeidet med sterke fargeflater.

Tenk over / diskuter

Hva er forskjellen på å kopiere og å hente inspirasjon fra andres arbeider? Hvor går grensa?

Kulturell appropriasjon

Hvis du låner fra andre kulturer enn din egen, må du være mer oppmerksom. Kulturell appropriasjon skjer som sagt når ei folkegruppe tar over og misbruker den kulturelle produksjonen til ei annen folkegruppe, for eksempel ved å kopiere og bruke deres symboler, klesdrakt, musikk eller ritualer direkte eller indirekte. Kulturell appropriasjon skjer gjerne i samfunn der har større makt enn , ofte på grunn av kolonialisme. Kolonialisme er når et land erobrer og kontrollerer et annet område eller et folk utenfor deres eget territorium (Hylland Eriksen, 2020).

I det flerkulturelle samfunnet i Norge har vi eksempler på kulturell appropriasjon. I Norge ble samenes områder gradvis kolonialisert. Fornorskningspolitikken førte til at mange mistet språk, identitet og stolthet over sin egen kultur. Den samiske kulturen ble sett på som mindre verdt enn den norske, og majoriteten fikk makt over minoriteten.

Tenk over / diskuter

Åndsverkloven beskytter design den enkelte bedrift eller person har laget, dersom man har søkt patent på designet.

Hva med et produkt eller et symbol som er utviklet og brukes kollektivt av ei folkegruppe?

Hvem bør produsere og tjene penger på dette produktet eller symbolet?

Kan du komme på noen produkter som har opprinnelse i en bestemt kultur, og som er industrielt framstilt?

Eksempel på holdningsendring

Det norskeide selskapet Nortura produserte i mange år kjøttboller som het "Joikakaker". Etter kritikk fra det samiske samfunnet om at produktet ga et gammeldags og stereotypisk bilde av samene, byttet Nortura navn og design på produktet.

Til venstre står en hermetikkboks med navnet "Joika" og teksten "Joikakaker i viltsaus" sammen med bilde av kjøttboller og en stereotypisk illustrasjon av en samegutt. Til høyre står pappemballasje med teksten "Joika heter nå VILTi". Her står bildet av kjøttboller sammen med stiliserte samiske kulturelementer. Foto.

I samfunnet vårt skal alle mennesker være likestilt og ha like rettigheter. Norge har bidratt til dette ved å være et av landene i verden som har undertegnet ILO-konvensjonen om urfolks rettigheter. Konvensjonen gir urfolk rett til blant annet å delta i beslutningsprosesser som angår deres kultur og levesett (FN-sambandet, 2020).

En del av utviklinga mot et mer likestilt samfunn handler om at urfolk og minoriteter selv skal ha makt til å utvikle sin egen kultur og tradisjoner, og at majoriteten respekterer dette ved å gjøre nødvendige endringer. Nortura viste et godt eksempel da de fulgte opp kritikken fra det samiske samfunnet og endret navnet og designet på "Joikakakene".

Kilder

FN-sambandet. (2020). ILO-konvensjonen om urfolks rettigheter. https://www.fn.no/om-fn/avtaler/urfolk/ilo-konvensjonen-om-urfolks-rettigheter

Hylland Eriksen, T. (2020, 24. august). Kulturell appropriering. I Store norske leksikon. https://snl.no/kulturell_appropriering

Mørstad, E. (2021, 10. oktober). Appropriasjon. I Store norske leksikon. http://snl.no/appropriasjon

Relatert innhold

CC BY-SASkrevet av Sara Inga Utsi Bongo.
Sist faglig oppdatert 29.04.2022

Læringsressurser

Kulturuttrykk og identitet