Estetikk og tekst

Estetiske vurderinger handler om å sanse ulike fenomener både i kunsten og i verden generelt og vurdere skjønnheten deres.

Noen har ment at skjønnhet ligger i et harmonisk forhold mellom elementene et uttrykk består av. Det kan for eksempel se ut til at symmetri er viktig når vi vurderer et ansikt som vakkert. Det gylne snitt er en oppskrift på komposisjon som er spesielt harmonisk, og det har vært brukt i malerkunst, fotografi, design og arkitektur. Du ser et eksempel på det i bildet over.

På den andre siden har vi det engelske ordtaket "beauty is in the eye of the beholder", som sier at skjønnhet er ikke en objektiv egenskap, men noe som kommer an på øyet som ser.

Frank Sibley er en filosof som har forsket mye på smak og estetikk. Han sammenligner estetiske vurderinger med opplevelsen av farger. Selv om vi ikke har bevis for at vi alle opplever fargen blått på samme måte, vet vi fortsatt hva noen mener når de sier "bilen er blå" (Gaut & Lopes, 2013). Når vi sier at noe er "grasiøst", er det også store muligheter for at de fleste forstår hva du mener, og er enige med deg i denne vurderinga av estetisk kvalitet.

Ordet "smak" betyr jo egentlig den sansen vi tar i bruk når vi bruker tunga (i kombinasjon med nesa) i møtet med mat og andre fysiske objekter. Når vi snakker om smak i forbindelse med kunst eller litteratur, er det derfor en metaforisk bruk av ordet "smak". Når vi gjør en estetisk vurdering av en tekst, "smaker" vi på teksten med de relevante sansene, og det er dette som avgjør om vi liker det vi hører og ser.

Underliggjøring

Litteraturteoretikeren Viktor B. Sjklovskij har gitt oss begrepet "underliggjøring" for å beskrive en måte å bruke virkemidler på i kunstuttrykk som skiller seg fra hverdagslige uttrykk (Kittang et al., 1993). Han mente at det er måten vi opplever et uttrykk på, som gjør det til kunst. Vi opplever og bearbeider alle sanseinntrykkene, og dette er en skapende prosess der vi tillegger mening til det vi sanser, basert på erfaringene og forutsetningene våre. Denne bearbeidinga kalles persepsjon.

Sjklovskij pekte på at persepsjon av ulike inntrykk blir en vane etter hvert, slik at oppfatningene våre av verden "stivner til". Det poetiske språket bryter med den vanlige måten å bruke språk på, slik at vi blir tvunget til å stoppe opp og ta innover oss inntrykkene på en annen måte. Det er dette som ligger i underliggjøringa som får oss til å se verden på nye måter.

Helhetsopplevelsen

Men hva ser vi etter når det gjelder det estetiske nivået på tekster i ordets videste forstand? Det handler om hvordan vi opplever teksten som en helhet. Sibley har et eksempel som illustrerer dette godt: Det å legge merke til at et bilde har et rødt felt nederst til høyre, er ikke å vurdere estetikken. Men det å kunne si at det røde feltet skaper balanse i bildet, er en estetisk vurdering (Gaut & Lopes, 2013). Den estetiske vurderinga handler ikke om å beskrive virkemidlene i en tekst, men å legge merke til hva virkemidlene gjør, og hva slags helhetsopplevelse de bidrar til.

Ett forskningsfelt innen estetikken er å kartlegge hvilke ord som brukes for å beskrive ulike estetiske uttrykk, for å forstå hvilke kvaliteter vi legger merke til og verdsetter ved de ulike uttrykkene.

Ei gruppe tyske forskere ba ei stor gruppe studenter liste opp adjektiver som beskriver opplevelsen av poesi, drama, noveller og romaner. Ordene "vakker" og "spennende" var de som ble brukt mest på tvers av alle teksttypene. Interessant nok virket det som "kjedelig" var det ordet som kom nærmest et antonym til "vakker" (Knoop et al., 2016).

Harmoni eller spenning?

"Morsom" og "trist" var ikke overraskende de mest brukte for henholdsvis komiske og tragiske dramaer, mens "spennende", "interessant" og "romantisk" ble brukt mye om både romaner og noveller. Poesien ble også beskrevet som "romantisk" i tillegg til "harmonisk", "rytmisk" og "melodiøs", ord som også brukes mye for å beskrive musikk (Knoop et al., 2016).

Disse resultatene sier oss altså noe om hvordan vi opplever ulike typer tekster, og at den estetiske opplevelsen henger sammen med både hvilken sjanger en tekst tilhører, og hvordan virkemidlene er brukt.

Når vi spiser, trenger vi å kunne vurdere om maten i det hele tatt er spiselig, og hvilken type mat vi liker. Noen kan ha mer avanserte smaker enn andre og kan både skille ut en enkelt komponent i en matrett og sette pris på smaker og nyanser som andre ikke merker engang. For å kunne vurdere estetisk kvalitet i tekster må du også ha gode "sanser". Med et godt utviklet smaksapparat kan du fange opp mange ulike nyanser og "ingredienser" i tekster.

Kan du trene deg opp til dette? Det er mye som tyder på det. Frank Sibley mener at estetisk vurdering er som vinsmaking, der du kan trene opp smaksapparatet ditt ved å smake på så mange viner som mulig (Gaut & Lopes, 2013).

I et annet forsøk med estetisk vurdering av tekster fikk deltakerne velge fra en liste med ord fra forskerne for å beskrive tekster, istedenfor at de selv skulle beskrive dem med egne ord. Dette førte til at de så nyanser ved tekstene som de ikke hadde lagt merke til da de ble bedt om å beskrive dem uten støtte (Knoop et al., 2016).

Lett og vanskelig skjønnhet

Filosofen Bernard Bosanquet skilte mellom lett og vanskelig skjønnhet (Gaut & Lopes, 2013). Den første typen er lettere å sette pris på og umiddelbart behagelig å møte. Den vanskelige skjønnheten er mer kompleks og krever mer av oss. Når det gjelder litteratur, er dette skillet lett å forstå. Vi kan sette pris på lettlest litteratur, mens leseropplevelsen av ei tyngre bok er annerledes. Har du mye erfaring med og kunnskap om litteratur, kan du også legge merke til og sette mer pris på virkemiddelbruken og nyansene i den mer komplekse teksten.