Diskursanalyse: debatten om Joikakaker

Begrenset bruk

Bilde: Nortura

Flere viktige debatter i dagens samfunn er knyttet til likeverd og menneskerettigheter. Ikke minst har framstillingen av urbefolkninger fått mer oppmerksomhet de siste årene. Økt bevissthet gjør oss oppmerksomme på hvordan bruk av språk og symboler kan speile holdninger. Dette kan være tegn på diskursiv kamp: at nye diskurser utfordrer "sannheter" som er tatt for gitt, og gjeldende måter å forstå og snakke om et tema på.

Når Joikakaker som merkenavn nå har forsvunnet ut av butikkhyllene og blitt erstattet av navnet VILTi, er det fordi diskursen om samer og andre urfolk har endret seg. I denne oppgaven skal du gå inn i tekster om temaet og analysere forholdet mellom tekst og kontekst i en diskursanalyse.

Det kan være lurt å jobbe i grupper med denne oppgaven, slik at dere får lest flere tekster og diskutert disse sammen.

Hva vet du om samisk kulturell identitet fra før? Skriv ned alt du kommer på. Noen stikkord som kan hjelpe deg:

• urbefolkning

• fornorskningspolitikk

• kulturell appropriasjon

• samisk språk og kultur

For å forstå de ulike synspunktene i Joikakake-debatten, må vi ha mer kunnskap om den kulturelle og sosiale konteksten for debatten. Først da kan vi forstå hvilke holdninger og verdier som preger hvordan vi forstår og snakker om dette. Du kan gjøre egne nettsøk og/eller bruke våre forslag her:

• Store norske leksikon: Samer

• Dembra: Urfolk og nasjonale minoriteter

• Store norske leksikon: Fornorskingspolitikk

• Store norske leksikon: Kulturell appropriering

• Norgeshistorie: Da samene ble Norges urfolk

Fordel tekstene mellom dere i gruppa, les og noter stikkord: Hvilken status har samer hatt i Norge før? Hvilken status har de i dag?

Diskursen om Joikakaker

Velg ut tekster om temaet for å se hva slags talemåter og virkelighetsbilder som kommer til uttrykk i konkret språkbruk. Selve Joikakake-boksen kan også være en av tekstene dere ser på. Dere kan velge blant tekstene under og/eller finne andre tekster:

• NRK: Snur etter massiv Joika-kritikk – endrer navn og design

• Debattinnlegg, Dagbladet: Jeg kommer aldri til å roe meg ned

• Forskningsdagene: Det er fint og eksotisk med samer så lenge vi bare joiker, mener samisk artist og naturverner

• Nortura: Klassikeren Joika endrer navn til VILTi

• Utdrag fra kommentarfeltet i Resett under sak om at Joikakakene skal skifte navn:

Begrenset bruk

Bilde: Johannes Nag

Diskursanalysen har som formål å gjøre greie for de ideologiene og de sosiale og kulturelle faktorene som både former tekster og blir formet av dem.

Steg 1. Analyser

Fyll ut et skjema for hver av tekstene dere tar for dere i diskursanalysen. Dere kan jobbe sammen eller hver for dere på dette steget.

Tips til analyse av selve teksten:

• I artikkelen Tekst og virkelighetsbilder får dere tips til hvordan ideologi og kultur kommer til uttrykk i språket. Dette får dere bruk for når dere skal analysere selve teksten i "Tekstanalyse del 1" i skjemaet under.

• Dere kan også analysere hvordan grupper og aktører blir representert i tekstene. Dette kan dere lese om i artikkelen Diskurs og identitet.

Steg 2. Sammenfatt og diskuter

Del og les gjennom notatene fra gjennomgangen av tekstene i steg 1 i gruppa. Diskuter så følgende spørsmål:

1. Hva preger diskursen om Joikakakene og samisk kulturell identitet? Fant dere tegn på diskursiv kamp, det vil si at det er flere ulike tankesett som slåss om å få definere hvordan temaet skal forstås?

2. Hvilke grupper eller mennesker tror dere har makt til å legge føringer for hva vi kan si om dette temaet, og hvordan vi snakker om det?

3. Hvilke ulike verdier og holdninger kommer fram i tekstene dere har sett på?

4. Hva er årsaken til at diskursen om samiske forhold ikke ligner debatten for for eksempel hundre år siden?

5. Fant dere tekster som brøt mønsteret og kom i konflikt med rådende verdier og normer? Hvis ja: på hvilken måte? Hvis nei: Hvorfor tror dere at tekster som bryter med rådende diskurs, ikke er så lett å finne?