Livssynsmangfold i Norge – konflikt, dialog og samarbeid

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-NC

Bilde: Tom A. Kolstad

I Norge har det alltid eksistert et religionsmangfold. Går vi langt tilbake, kan vi finne samisk og norrøn religion. Ved siden av at Norge har rommet ulike former for kristendom i over tusen år, minner paragraf 2 (jødeparagrafen) fra 1814 oss på at den norske stat også har forholdt seg til ikke-kristne religioner i lang tid.

Dessuten har enkeltpersoner brakt med seg religiøse tradisjoner fra utenfor Europa, som for eksempel i 1917 da hindu-asketen Swami Sri Ananda Acharya slo seg ned i Alvdal for å spre hinduismens visdom.

Åpne bilde i et nytt vindu

Offentlig eie

Bilde: Alexander Bredstrøm Ansberg

Fra 1960 til i dag kan vi likevel snakke om et nytt religionsmangfold hvor folk fra andre steder i verden har kommet til Norge for å få arbeid eller komme seg unna nød og konflikt. Med seg i bagasjen hadde de med alle verdensreligionene i ulike varianter. Denne innvandringen har gjort at Norge har blitt hjem for ulike diasporagrupper som har etablert et mangfold av religioner og trossamfunn på norsk jord. Dette nye mangfoldet har vært bakgrunn for en rekke konflikter, men også positive møter som blant annet har gjort den norske stat mer tolerant ovenfor ikke-kristne religioner.

I tillegg til etableringen av de ulike verdensreligionene ble Human-Etisk Forbund stiftet i 1956. De skulle vise seg å bli en viktig organisasjon som av og til kom til å samarbeide med de nye religiøse gruppene for å sikre egne rettigheter og utfordre Den norske kirkes privilegerte posisjon.

Den norske kirke og kristen protestantisme kan omtales som majoritetsreligionen i Norge. De andre religionene og Human-Etisk Forbund kan sies å være livssynsminoritetene.

Generelt kan vi si at det oppstår konflikter i møtet mellom minoriteter og en stor majoritet. En måte å få oversikt er å skille mellom tre ulike type konflikter:

• statspolitiske konflikter
• verdi- og rettighetskonflikter
• majoritet-minoritetskonflikter

Statspolitiske konflikter er konflikter mellom livsynsminoriteter på den ene siden og den norske staten på den andre siden. Majoritetsreligioner har en tendens til å ha staten på sin side, noe som skaper konflikter omkring forskjellsbehandling. Et eksempel kan være hvorvidt staten skal favorisere kristendommen. I Norge ble statskirkeordningen avsluttet i 2012.

Verdi- og rettighetskonflikter har oppstått når livssynsminoriteter har brakt med seg verdier og praksiser som kommer i konflikt med menneskerettighetene eller etablerte forestillinger i storsamfunnet rundt dem. Eksempler på temaer bak slike konflikter er rituell omskjæring, kvinnesyn og arrangerte ekteskap. Slike verdier og praksiser kan være direkte eller indirekte knyttet til religion.

Majoritet-minoritetskonflikter oppstår når medlemmer av majoritetsbefolkningen føler seg truet av livsynsminoriteter, og man får fremmedfrykt. En del av debattene om innvandring i Norge handlet om majoritetsbefolkningens fremmedfrykt og kritikk av «de andres religion». Det motsatte eksempelet finner vi når en minoritet oppfatter majoriteten som en fiende. Fundamentalistiske grupper kan være eksempler på dette.

Religionsfaget i skolen

Det har vært mye debatt og uenighet omkring religionsfaget i grunnskolen og skolens tilknytning til Den norske kirke. Helt frem til 2008 het det at den offentlige skolen, som er ment for alle borgere, skulle hjelpe til med å gi elevene en kristen oppdragelse.

Grunnen til at den norske stat fjernet dette, var at foreldre tilknyttet Human-Etisk Forbund og Islamsk Råd hadde gått sammen for å gå til rettssak fordi de mente at religionsfaget i grunnskolen påtvang elevene kristendom. Fordi den offentlige skolen styres av staten, er dette et eksempel på en statspolitisk konflikt.

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-NC

Bilde: Bjørn Sigurdsøn

22. juli og islamofobi

Den mest voldelige konflikten i nyere tid er terrorangrepet 22. juli. Ideologien bak angrepet var knyttet til en frykt for muslimer og islam.

Et begrep for dette er islamofobi, som viser til fordommer og propaganda mot muslimer, tilsvarende at antisemittisme viser til jødehat. Når jøder og muslimer blir utsatt for trakassering i land hvor de er en minoritet, kan vi klassifisere dette som majoritet-minoritetskonflikter.

I forbindelse med den nasjonale minneseremonien etter 22. julli 2011, kom representanter for ulike tros- og livssynssamfunn sammen og laget videoen under. Dette er ett av mange eksempler på samarbeid på tvers av tros- og livssynssamfunn i Norge.

Kampen mot favoriseringen av den protestantiske kristendommen har ført til at livssynsminoriteter har kommet sammen for å samarbeide. I 1995-1996 inngikk Human-Etisk Forbund, Islamsk Råd Norge (IRN), Det Mosaiske Trossamfund (DMT), Buddhistforbundet og Alternativt Nettverk en allianse for å kjempe mot forslaget for et nytt religionsfag (KRL) i grunnskolen man ikke kunne få fritak fra.

Denne alliansen av ulike religioner, et humanistisk og nyreligiøse livssyn startet så STL – Samarbeidsrådet for tro og livssyn. Og her inkluderte de også Den norske kirke og frikirkene.

I dag har STL to mål: Å arbeide for likebehandling av tros- og livssynssamfunn i Norge og å arbeide for økt respekt og forståelse mellom tros- og livssynssamfunn. De har stor politisk påvirkningskraft, og på hjemmesiden deres finner man fort ulike religionspolitiske saker de ønsker å påvirke.

Det nye livssynsmangfoldet i Norge har ført til en rekke dialog-prosjekter. Slike prosjekter kan handle om å motvirke fordommer og frykt, eller å få et nytt blikk på sine egne religiøse forestillinger, verdier og praksiser.

På midten av 1990-tallet oppstod en religionsdialogisk bevegelse i Norge hvor særlig dialogen mellom Den norske kirke og muslimer var i fokus, ikke minst i Kontaktgruppa for Mellomkirkelig Råd og Islamsk Råd Norge.

Nevnte STL er et eksempel på en annen mer politisk orientert møteplass for religions- og livssynsdialog. De har også gitt støtte til ulike dialogprosjekter som Dialogpilotene som tilbyr klasser et opplegg for å jobbe med elevers fordommer og holdninger i forbindelse med tro og livssyn. Andre eksempler som er rettet spesifikt mot ungdommer er Ung dialog.

Dialog kan også gå på tvers av tro og ikke-tro, slik vi finner det i boka Presten og ateisten. Religionsdialog kan også brukes til å skape underholdning som i NRK-programmene På tro og Are og Oh My God hvor medlemmer fra ulike religioner og livssyn bytter og prøver ut hverandres liv.