Sammenligning i religionsfaget
Når vi skal sammenligne to eller flere religioner eller livssyn, kan vi ta utgangspunkt i sentrale trekk eller dimensjoner. Det kan være sentrale trekk som menneske- og gudssyn eller en av de syv dimensjonene til Ninian Smart, som for eksempel myter eller etikk. Dimensjonene inneholder mye, så med dem som utgangspunkt kan det kan lønne seg å spisse det du sammenligner.
Vi kan også velge noen religiøse tradisjoner og se på hvilke begrunnelser, praksiser og regler de har. Det kan være konkrete, materielle ting som bønnekranser og relikvier, eller det kan være praksiser som bønn, resitasjon og pilegrimsreiser.
Max Müller, mannen som ofte regnes som religionsvitenskapens far, skal ha sagt følgende om religioner: "Den som kjenner én, kjenner ingen." Gjennom å jobbe med flere religiøse tradisjoner og se på likhetene og forskjellene mellom dem, kan vi forstå mer av hva religion er og kan være. Vi kan også si noe av det samme om religionenes indre mangfold. Ved å finne ut hva forskjellige retninger har felles, og hva som er forskjellig, vil vi kunne lære mer om den spesifikke religionen.
Vi kan også bruke sammenligning for å avgjøre om noe er religion. De fleste vil være enige om at velkjente tradisjoner som islam, buddhismen og kristendommen er religion. Når vi derimot skal se på religion i populærkultur og nyetablerte religioner, som for eksempel Det Hellige Flygende Spagettimonsterets Kirke eller The Satanic Temple, er dette vanskeligere å avgjøre. Da kan vi sammenligne med de velkjente religionstradisjonene eller andre fenomener vi tidligere har definert som religion, og vi kan se etter likheter. Det kan hjelpe oss å avgjøre om vi bør kalle det religion.
Når vi sammenligner, ser vi etter både det som er likt, og det som er ulikt. Hvis vi fokuserer mer på det ene enn det andre, er det fort gjort at vi kan framstille det vi skal sammenligne, som mer likt eller mer forskjellig enn det det egentlig er.
I en sammenligning må vi være bevisste på vinklingen. Hvis vi for eksempel ønsker at to religioner skal framstå som like, er det fort gjort å overse vesentlige forskjeller. Derfor bør vi åpent finne både likheter og forskjeller. Vi bør vente med å trekke konklusjoner før til slutt, når vi jobber med faglige sammenligninger.
Hvis vi fokuserer på hva som er likt og forskjellig, kan vi se oss litt blinde på det og derfor ikke få med oss andre sentrale ting i det vi sammenligner. I religionsfaget regnes det derfor også som nødvendig å studere enkeltfenomener for seg selv for å lære mer om egenarten i forskjellige tradisjoner.
Oppgaven kan for eksempel være å undersøke pilegrimsreisen i islam. Det er tradisjon blant sufier å oppsøke gravsteder til tidligere mestere, og sjia-muslimer reiser også til Karbala for å markere imam Husseins død. Mekka (hajj) er nok det mest kjente pilegrimsmålet for muslimer. Det er mange elementer ved hajj som er særegne for nettopp denne pilegrimsreisen: Mekka som hellig sted, kabaens betydning og historie og begrunnelsen for de ulike ritene under pilegrimsreisen. Alt dette er viktige sider ved hajj som er spennende å studere hver for seg, og som man fort kan gå glipp av hvis man fokuserer utelukkende på sammenligning.
Det er også nødvendig at du er bevisst din egen forståelse av og kunnskaper om det du skal undersøke. Det som i utgangspunktet kan se eller høres likt ut, kan i virkeligheten være ganske forskjellig. Hvis du kjenner godt til bønn i en tradisjon, kan det være lett å anta at mye av det du kan om det, stemmer med andre former for bønn. Da må du huske at selv om bønn i forskjellige religioner har fellestrekk og kan se likt ut på overflaten, er det også til dels store forskjeller i utførelse, begrunnelser og regler.
Bildet til venstre viser hinduer i bønn, mens bildet til høyre viser muslimer i bønn. Sett utenfra er det mange likheter mellom ritualene i de to religionene.
Hvis man ser nærmere på begrunnelsen for at de ber, hva de vil oppnå med å be, hvem bønnen er rettet til, innholdet i bønnen, reglene knyttet til bønnen og enkeltelementer som bevegelser, symboler og stemmebruk, vil man se at det er mye ulikt under overflaten.
Når vi skal sammenligne i religionsfaget, kan vi bruke mange forskjellige former for kilder. Vi kan for eksempel bruke tekstanalyser, observasjoner, intervjuer og spørreundersøkelser som kilder. I faget religion og etikk er det også vanlig å bruke fagartikler.
Det er avgjørende at vi sammenligner med et så likt utgangspunkt som mulig. Hvis du for eksempel har valgt å ta utgangspunkt i hva det står om en tradisjon i en hellig tekst, bør du prøve å finne tilsvarende tekster for det du skal sammenligne med.
Vi må også tenke gjennom hvilke typer kilder vi bruker, og hvilke styrker og svakheter de har. Vi kan for eksempel spørre oss om det er kilder med et innenfra- eller utenfraperspektiv. Hvilken faglig bakgrunn har den vi snakker med? Hvor mye rom er det for å tolke det vi trekker fram?
Tenk gjennom
Hva er styrkene og svakhetene til kildene under?
Hellige tekster
En religiøs venn
Fagartikler
Observasjon av en hellig handling
En bønneleder eller religiøs leder
Hvordan kan det å bruke flere av dem styrke en oppgave?
Når du skal sammenligne, er det noen faser du bør gå gjennom.
Først må du velge ut minst to fenomener eller praksiser som på noen områder ser ut til å ha fellestrekk.
Du må deretter studere begge for seg.
Når du har gjort det, kan du begynne med å finne likheter og forskjeller.
Til slutt skal du, så godt du kan, forklare og begrunne likhetene og forskjellene.
Sammenligninger kan være alt fra enkle oppsummeringer til store forskningsarbeider. Hva som er en god sammenligning, vil derfor være avhengig av rammene som er gitt.
Relatert innhold
Her har vi samlet ulike oppgaver der sammenligning av religioner og livssyn er tema.
Bøe, M. H. & Kalvig, A. (2020). Mennesker, meninger, makter. En introduksjon til religionsvitenskap. Cappelen Damm Akademisk.
Stausberg, M. (2011). Comparison. I Engler, S. og Stausberg, M. (Red.), The Routledge Handbook of Research Methods in the Study of Religion (s. 21–39). Routledge.