Rettferdighet er et begrep som kan forstås på mange ulike måter. Vi kan for eksempel bruke begrepet for å beskrive noe som er rimelig, noe vi fortjener, eller noe vi har rett eller krav på. Har du en sommerjobb, er det rimelig at du får samme lønn som de andre med sommerjobb. Jobber du ekstra, fortjener du mer lønn, og du har rett til å bli behandlet bra av sjefen. Hvis du derimot svindler jobben for penger, fortjener du straff.
Vi kan også bruke rettferdighet til å beskrive et karaktertrekk hos en moralsk person. I flere religioner og i dydsetikken er rettferdighet en viktig personlig egenskap. Vi kan beskrive et helt samfunn som rettferdig eller urettferdig. Mange vil for eksempel tenke på et samfunn med veldig store økonomiske forskjeller som urettferdig.
Til slutt kan vi også snakke om global rettferdighet og rettferdighet mellom ulike generasjoner. Er det for eksempel rettferdig at vi i Vesten forbruker så mange naturressurser og etterlater oss så store miljøødeleggelser?
Fordelingsrettferdighet
Et tema som har vært mye diskutert i moderne filosofi, er fordelingsrettferdighet. Det handler om fordelingen av goder og byrder i samfunnet. Hvor mye penger er det for eksempel rettferdig at de rike betaler i skatt, og hvor mye er det rettferdig at staten bruker på å hjelpe de som er nederst i samfunnet?
Når det skal avgjøres hva som er en rettferdig fordeling, kan ulike prinsipper tas i bruk. Noen kjente prinsipper er:
Likhet: Alle får en like stor del.
Indivdiuelle behov: Den med størst behov får mest.
Individuell innsats: Den som arbeider hardest, får mest.
Bidrag til fellesskapet: Den som yter størst bidrag til samfunnet, får mest.
Evner og ferdigheter: Den som presterer best, får mest.
Rettigheter: Rettigheter bestemmer fordeling.
Det frie markedet. Markedet avgjør hvem som får mest og minst.
Det er stor uenighet om hvilke av disse prinsippene som er mest rettferdige. Forskjellige prinsipper kan bli brukt på ulike samfunnsområder, og ofte blir de kombinert på ulike måter. I Norge har for eksempel alle rett til gratis grunnskole, men elever med spesielle behov har rett til ekstra oppfølging. Elever som presterer bra, har rett til gode karakterer og tilgang til universiteter og høyskoler.
Filosofiske teorier om fordelingsrettferdighet
En retning som utilitarismen og tenkere som John Rawls og Robert Nozick har preget debatten om fordelingsrettferdighet i moderne filosofi. Du kan lese mer om de enkelte teoriene i tekstboksene under.
Utilitarisme
Ifølge utilitarismen er alle mennesker like viktige. Idéen er at godene og byrdene i et samfunn bør fordeles på en måte som skaper størst mulig lykke, nytelse og velferd for flest mulig. Hvis det å øke skattene for de rike og overføre pengene til de fattige fører til større velferd i samfunnet samlet sett, er det rettferdig.
Utilitarismen fokuserer på konsekvensene av fordelingen. Det er sluttsummen som teller. Den fordelingen som gir mest lykke og velferd for flest mulig, er mest rettferdig. Men er det alltid tilfelle? Tenk deg at du har to mobiltelefoner. Er det rettferdig å gi den ene til noen som trenger den, selv om det samlet sett vil føre til at flere får det bedre? Utilitarismen har blitt kritisert for å ofre enkeltindividers og mindretallets rettigheter for at flertallet skal få det bedre.
John Rawls
Ifølge den amerikanske filosofen John Rawls er alle mennesker frie og likeverdige. Når vi skal fordele grunnleggende goder som inntekt, yrkesmuligheter og politiske og personlige friheter, må alle kunne slutte opp om og være enige i fordelingen. Det betyr at den må skje på en upartisk måte som ikke favoriserer enkeltpersoner eller grupper i samfunnet. Men hvordan kan vi få til det i praksis? Hvis alle skal være med å bestemme, vil ikke alle bare favorisere sine egne interesser? Vil ikke de rike mene det er rettferdig å beholde inntekten sin, mens de fattige tvert i mot vil mene det er rettferdig at de deler?
For å komme fram til en upartisk fordeling foreslår Rawls at vi gjennomfører et tankeeksperiment. Tenk deg at du ikke vet noen ting om posisjonen du vil bli født inn i i samfunnet. Du vet ikke noe om foreldrene dine, kjønn eller hudfarge. Du vet ikke hvilke evner eller ferdigheter du vil få, og om du tilhører en religiøs, kulturell eller etnisk minoritet eller majoritet. Hva slags fordeling ville du da velge? Hvilke rettferdighetsprinsipper ville du organisere samfunnet etter?
Stilt overfor et slikt valg ville vi, ifølge Rawls, velge at alle skal ha grunnleggende politiske friheter som stemmerett, ytringsfrihet, forsamlingsfrihet, bevegelsesfrihet og religionsfrihet. Siden du ikke vet noe om interesser, meiningar og livssyn du blir tildelt, vil det være fornuftig å sikre seg verdier som frihet, slik at du kan uttrykke meningen din og få det livet du mener er best for deg.
I dette tankeeksperimentet risikerer du også selv å ende opp på bunnen av samfunnet. Så Rawls hevder at du bare vil akseptere de sosiale og økonomiske forskjellene som er til fordel for de dårligst stilte i samfunnet. Det betyr ikke at alle i samfunnet skal tjene det samme. Det kan være fordelaktig for de dårligst stilte at noen yrker og stillinger får høyere lønn for å tiltrekke seg kvalifisert arbeidskraft. Men disse yrkene og stillingene må være åpne for alle, og alle medlemmene av samfunnet må ha de samme mulighetene til å konkurrere om dem.
Rawls' rettferdighetsprinsipper
Ifølge Rawls ville mennesker som ikke vet noe om hvor de vil ende opp, velge å organisere samfunnet etter disse rettferdighetsprinsippene:
Enhver person skal ha samme rett til det mest omfattende systemet av grunnleggende friheter forenlig med et tilsvarende system av friheter for alle.
Sosiale og økonomiske ulikheter skal bare innføres hvis de
er til størst mulig fordel for de dårligst stilte i samfunnet
er knyttet til stillinger og verv alle kan konkurrere om på rimelige vilkår
Robert Nozick
Den amerikanske filosofen Robert Nozick hevder at en teori om rettferdig fordeling må ta utgangspunkt i menneskers grunnleggende rettigheter. Disse setter visse absolutte grenser for hva staten og andre mennesker kan gjøre med eiendommen din.
Ifølge Nozick eier alle mennesker seg selv. Du bestemmer selv over din egen kropp. Derfor har du også rett til resultatet av ditt eget arbeid. Lager du for eksempel et økseskaft av et trestykke, er det ditt. Ingen kan ta det fra deg. Men siden du eier det, har du rett til å bytte, selge eller overføre det til andre som du selv vil. Du kan selge økseskaftet til en forhandler. Da er det forhandleren som eier økseskaftet og har rett til å selge det videre. Så lenge fordelingen av eiendom i samfunnet er et resultat av denne typen frivillige transaksjoner, er den rettferdig.
I motsetning til utilitaristene og Rawls mener Nozick at staten ikke har rett til å overføre penger fra rike til fattige i samfunnet, fordi pengene ikke tilhører dem. Hvis de rike har skaffet formuen sin på lovlig vis gjennom frivillige transaksjoner, har ingen rett til å ta den fra dem mot deres vilje. Å tvinge noen til å betale skatt er for Nozick en form for slaveri. Når du må betale en del av det du selv har tjent på eget arbeid i skatt, blir du i praksis tvunget til å arbeide gratis for andre, mener han.
Kilder
Beauchamp, T.L. (1991). Philosophical ethics. (2. utg.) McGraw-Hill
Grønli, K.S. (2010, 28. mai). Rettferdighet i endring. Forskning.no. https://forskning.no/samfunnskunnskap-barn-og-ungdom-marked/rettferdighet-i-endring/846275
Sagdahl, S.M. (2021, 20. mai). Rettferdighet. I Store norske leksikon. https://snl.no/rettferdighet