Det kan ofte være vanskelig å bli enige i moralske spørsmål.
En måte å komme fram til enighet om hva som er rett og galt, er diskursetikken. Diskursetikken er en framgangsmåte for å komme fram til hvilke normer som er gyldige og ugyldige i ulike situasjoner.
Diskurs betyr en drøftende eller diskuterende dialog mellom mennesker. I diskursetikken drøfter alle de som er berørt av en norm seg fram til felles enighet. Bare de normene som alle kan bli enige om å godkjenne, blir regnet som gyldige.
Forutsetninger for diskursen
Du har sikkert opplevd hvordan det føles når du ikke får si din mening eller være med å påvirke viktige avgjørelser som angår deg selv. I diskursetikken er det viktig at alle som er berørt av moralske normer og regler fritt får være med og utforme dem.
Målet med diskursetikken er at alle deltakerne diskuterer seg fram til en felles overbevisning basert på gode grunner. Derfor må alle som deltar være villig til å lytte til hverandre og la seg overbevise av de beste argumentene.
Det er også viktig at alle er ærlige og ikke forsøker å skjule noen relevante innvendinger. Hvis du ønsker å overbevise noen, og ikke bare overtale dem, må det du sier være sant og oppriktig. Hvis du lyver, innrømmer du samtidig at din overbevisning ikke er basert på gode grunner.
Viktige forutsetninger for diskursetikken er derfor at
- diskursen må være åpen og offentlig.
- alle som er direkte og indirekte berørte av normen må kunne delta.
- alle må delta ærlig og oppriktig.
- alle må få fremføre sine argumenter uten tvang.
- alle må være villige til å la det beste argumentet vinne.
Gjennomføringen av diskursen
For å få fram alle sider ved en sak må alle komme til orde. På den måten kan en undersøke alle de ulike positive og negative konsekvensene av en norm.
I diskursen er det også viktig at alle holder seg til selve saken og begrunner sine synspunkt på en saklig og relevant måte. Det betyr at du ikke bare kan si at du mener noe fordi du føler det sånn. Du kan heller ikke komme med tenkte og hypotetiske eksempler. Da mister en lett fokus på det konkrete spørsmålet.
Siden målet med diskursen er å oppnå konsensus (felles enighet), må du også komme med forslag som alle kan akseptere.
I løpet av diskursen er det derfor viktig å huske på at
- alle sider ved normen belyses.
- bare den konkrete saken diskuteres uten tenkte eksempler.
- argumentene og begrunnelsene i diskursen er saklige.
- alle kommer fram til en felles enighet til slutt
Herredømmefri dialog
I diskursetikken er det viktig at alle stiller på lik linje og ikke forsøker å tvinge, manipulere eller presse hverandre til å mene noe bestemt. Diskursen skal være “herredømmefri”. Det vil si at diskursen skal være basert på åpenhet og likeverd, og at kun det beste argumentet skal vinne fram.
En diskurs er derfor ikke det samme som en forhandling. Når du forhandler med noen, vil du ofte tenke strategisk og forsøke å få gjennomslag for dine egne interesser mest mulig effektivt. I en diskurs skal du ikke forsøke å trumfe gjennom din vilje, men samarbeide med andre for å finne fram til en felles overbevisning.
Praktisk øvelse
Diskuter hvilke normer som skal gjelde i klasserommet og mellom dere som elever. Ta utgangspunkt i noen konkrete utfordringer og finn ut hvilke normer som skal gjelde i disse situasjonene. For eksempel:
- Når er det greit å snakke sammen under undervisningen?
- Når er det greit å bruke mobiltelefonen?
- Når er det greit å forlate timen?
- Hva er det greit å si, gjøre og spøke om i klasserommet?
Reflekter til slutt over følgende spørsmål:
- Hva var de største utfordringene med å bli enige?
- Var alle de som ble direkte og indirekte berørt av normene dere kom fram til med i diskusjonen?
- Ble alle sider av saken belyst på en saklig måte?
Diskursettikken som en etisk modell
Diskursetikken beskriver en viss framgangsmåte (prosedyre) for å komme fram til gyldige og ugyldige normer. Derfor sier vi at diskursetikken er en “prosedyral” modell. Så lenge du følger denne framgangsmåten eller prosedyren som diskursetikken beskriver, er normene gyldige.
Diskursetikken er er en videreføring av Kants pliktetikk. Ved hjelp av fornuften kommer vi fram til moralske normer som vi har en plikt til å følge. I motsetning til Kants pliketikk er diskursetikken imidlertid basert på at en diskuterer seg fram til normer i en virkelig dialog med andre.
Det er ikke alltid like lett å oppnå å gjennomføre diskursetikken i praksis. Det kan være vanskelig å få til en åpen og tvangsfri diskurs uten noen form for manipulasjon. Det kan også være vanskelig å bli enige og oppnå konsensus når det er mange mennesker involvert. Diskursetikken kan like fullt være et viktig ideal når vi diskuterer moralske spørsmål.
Viktige begreper
- diskursetikk
- herredømmefri dialog
- prosedyral etikk
Litteratur
- Bordum, A. (2001). Diskursetikk og den positive selvreference. København: Forlaget Samfundslitteratur
- Eide, S.B & Skorstad, B. (2005). Etikk - utfordring til ettertanke i sosialt arbeid. Oslo: Gyldendal
- Johansen, K.J (Red). (1994). Etikk - En innføring. Oslo: Cappelen Filosofi
- Johansen, K.J & Vetlesen, A.J. (2000). Innføring i etikk. Oslo: Universitetsforlaget.
- Thommesen, B. & Wetlesen, J. (2000) Etisk tenkning. En historisk og systematisk innføring. Oslo: Ad Notam Gyldendal