Menneskeverdet i møte med ny teknologi

På den ene siden tenker vi ofte at det er en motsetning mellom teknologi og det å være menneske. Vi tenker at mennesket er naturlig, mens teknologien er kunstig. Teknologien er noe utenfor oss, noe som kan være en trussel mot det som gjør oss til mennesker og menneskeverdet vårt.

På den andre siden er bruken vår av teknologi et av de mest grunnleggende kjennetegnene ved menneskene som art. Teknologien er på mange måter en del av oss og en grunnleggende forutsetning for hele sivilisasjonen vår. Uten teknologisk jordbruk til å skaffe oss mat, moderne medisiner for å holde oss friske og kommunikasjonteknologi for å knytte oss sammen ville det i praksis være vanskelig å respektere menneskeverdet.

Den revolusjonerende utviklingen innen bioteknologi har skapt nye muligheter og utfordringer for menneskeverdet. Bioteknologi er en samlebetegnelse for alle teknikker som bruker levende organismer, som planteceller, dyreceller og mikroorganismer, til å lage produkter som er nyttige for oss. Innenfor bioteknologi har spesielt utviklingen av genteknologi skapt nye etiske dilemmaer.

Nye former for genteknologi gjør det mulig å endre menneskets arvestoff på en helt annen måte enn tidligere. CRISPR-metoden gjør det for eksempel mulig å redigere gener ganske nøyaktig. Det betyr at vi for eksempel kan gå inn og endre gener som kan gi arvelige sykdommer hos barn. Det betyr også at vi kan påvirke hvilke egenskaper barnet skal ha. For eksempel er det mulig å velge høyde, kjønn og øyenfarge til et kommende barn.

Det er flere som er skeptiske til den nye teknologien og hevder at den kan utgjøre en trussel mot menneskeverdet. Hvis vi endrer genene hos et barn, vil disse endringene bli ført videre til de neste generasjonene. På den måten kan mennesket som art bli grunnleggende forandret.

Det er andre som er langt mer positive overfor de nye mulighetene genteknologien gir mennesket. Ifølge den moderne ideologien til transhumanistene bør vi bruke genteknologi for å forbedre menneskets egenskaper og for eksempel gi oss selv bedre helse, lengre liv, økt intelligens og så videre. Hvis genteknologien brukes til å forbedre menneskers liv, vil den ifølge enkelte transhumanister kunne bidra til å fremme respekten for menneskeverdet.

I dag setter bioteknologiloven relativt strenge grenser for hva den nye genteknologien kan brukes til, men det er flere land som har langt mer liberale lover enn Norge.

Datateknologien og informasjonsteknologi har fullstendig endret arbeidslivet og måten vi kommuniserer på. En form for datateknologi som har fått mye oppmerksomhet, er kunstig intelligens. Det er informasjonsteknologi som justerer sin egen aktivitet, og derfor framstår den tilsynelatende som intelligent.

En form for kunstig intelligens som tar over arbeidsoppgaver fra mennesker, blir i økende grad brukt i roboter. Arbeid og muligheten til å forsørge seg selv er for mange mennesker en essensiell del av menneskeverdet deres. Spørsmålet blir da om roboter vil gjøre flere mennesker overflødige i framtida, eller om de tvert i mot vil gi mennesket større frihet og nye, spennende arbeidsmuligheter.

En annen form for kunstig intelligens er algoritmer, som styrer hvilke treff og hva slags informasjon vi får opp på internett. Hva gjør det med menneskeverdet vårt at store selskaper får stadig mer informasjon om oss og i stadig større grad kan styre hva slags informasjon vi mottar? Gir den tilpassede informasjonen oss et bedre liv, eller blir tankene og handlingene våre i økende grad styrt av store teknologiselskaper?

Hva skjer med menneskeverdet vårt hvis vi i økende grad velger å overlate viktige beslutninger til algoritmer og datamaskiner? I dag bruker vi for eksempel algoritmer i datingapper for å finne noen som passer for oss. I tillegg benytter vi valgomater for å finne ut hvilket politisk parti vi skal stemme på. Ifølge filosofen Kant er menneskeverdet vårt basert på fornuften og friheten vår. Hva skjer med menneskeverdet hvis vi i stedet for å bruke friheten og fornuften vår overlater viktige valg til datamaskiner?

Datateknologien har også i stor grad omformet moderne krigføring. Nå sitter operatører og styrer angrepsdroner tusenvis av kilometer unna der krigen foregår. Hva gjør det med menneskeverdet vårt? Flere psykologer har hevdet at denne avstanden kan gjøre det lettere å dehumanisere fienden. Det vil si at man ser bort fra at fienden også er mennesker. Dermed kan det være lettere å ta livet av dem. Den nye angrepsteknologien kan også gjøre det vanskeligere å holde noen ansvarlig når teknologien svikter og tar livet av uskyldige.

Teknologi er en forutsetning og pådriver for at verden blir vevd tettere og tettere sammen. Globaliseringen fører til at vi får økt kulturell, økonomisk og politisk kontakt på tvers av landegrensene. Det kan føre til spredning av menneskerettigheter, som kan være med på å beskytte menneskeverdet. Det kan også føre til spredning av terrorisme, menneskehandel og organisert kriminalitet, som alt sammen kan være trusler mot menneskeverdet.

Den økonomiske globaliseringen har ledet til store endringer i verden. Den absolutte fattigdommen har minsket, mens de økonomiske forskjellene fortsetter å øke. Klima- og miljøproblemene, som følger i kjølvannet av den økonomiske veksten, truer samtidig med å ødelegge selve livsgrunnlaget vårt. Det kan på en grunnleggende måte true menneskeverdet.

Teknologien er ikke bare med å forme hvem vi er. Vi bruker også teknologien i stor grad til å utrykke oss og formidle til andre hvem vi vil være. Smarttelefonen har i stor grad endret måten ungdommer kommuniserer på.

På den ene siden får vi muligheter til å kommunisere med andre, knytte bånd til mennesker som deler interessene våre og gi oss helt nye kulturelle impulser. Nye felleskap på nett kan på denne måten gi oss økt tilhørighet og være med å styrke menneskeverdet vårt.

På den andre siden kan de sosiale mediene bidra til økt press, nye former for mobbing, krenkelser og overgrep. Lukkede fora på nett kan også bli veksthus for ekstreme holdninger og handlinger. På denne måten kan de sosiale mediene være med på å svekke menneskeverdet.

Christensen, I. R. & Valen-Sendstad, Å. (Red). (2019). Menneskeverd –en utfordring for skole og samfunn. Cappelen Damm.

Dons, E.M., Skjerve, K., Haraldsen, F., Kiran, A.H, Luaritzen, E. & Mikalsen, K.K. (2022). Fellespensum for NTNU-ex-phil. våren 2022 Prøveutgave. NTNU

Magelsen, M. (2013). Menneskeverd i klinikk og politikk. Lunde Forlag.