Hinduisme – utvikling og utbredelse

For ca. 3500 år siden trengte folkegruppen arierne seg inn fra dagens Iran til India. Det førte til både en kultur-, språk- og religionsblanding som fikk konsekvenser fram til vår egen tid. Dravidene, som til da var den dominerende folkegruppen i India, ble fortrengt til dagens Sør-India og Sri Lanka. I møtet med arierne oppsto Vedaskriftene, hinduismens hellige skrifter. Språket i Vedaene er sanskrit, et nå utdødd språk.

Religioner i India gjennomgikk en dramatisk endring ca. 500 f.Kr., da shramana-bevegelsen oppstod. Denne bevegelsen kom som en reaksjon mot at mange religiøse ritualer var blitt for formalistiske, det vil si låste i faste mønster og kontrollert av presteskapet, brahminene.

Nå ble oppmerksomheten rettet mot at den enkelte skulle praktisere askese og leve enkelt. Askesen og selvransakelsen skulle føre til en dypere innsikt og vise vei til det endelige målet, moksha, eller frelse fra gjenfødelse. Det er på denne tiden at religionene buddhismen og jainismen oppstår. De har begge sitt opphav i tidlig hinduisme og reaksjonen fra shramana-bevegelsen.

Nå blir Vedaskriftene supplert med Upanishadene, det vil si tekster som beskriver ulike meditasjonsteknikker og yogaøvelser. Upanishadene drøfter også meningen med at mennesker har karma, det vil si en ballast fra tidligere, som de kan påvirke i sitt nåværende liv. Karma danner grunnlaget for hvem du blir i ditt neste liv.

Hinduismen har alltid hatt en stor evne til å ta til seg andre tenkemåter og religioner. Men i begynnelsen av vår tidsregning ekspanderte buddhismen sterkt i India, på bekostning av hinduismen. Kong Ashoka (275–235 f.Kr.) gjorde buddhismen til landets religion. I en periode var det flere i India som var buddhister enn hinduer.

Som en reaksjon på buddhismens frammarsj utviklet det seg på 500-tallet en folkelig retning innenfor hinduismen som dyrket hengivenhet, eller kjærlighetens vei, bhakti, overfor gudene. Nå fikk lekfolk, de som ikke tilhørte prestekasten, en mer aktiv rolle i religionsutøvelsen. Ekstatiske sanger og bruk av mantraer, hellige ord, skulle hjelpe den troende til et bedre liv ved neste gjenfødsel. Det viktigste hellige ordet er «om», som ved gjentakelse setter den enkelte i en tilstand av dyp hvile og konsentrasjon.

På 800-tallet fornyet den indiske filosofen Shankara hinduismen. Han kom med nye tolkninger av upanishadene, Bhagavadgita og Brahmasutra. Inspirert av mahayana-buddhismen videreutviklet han læren om advaita, som er enhet eller ikke-dualisme. Advaita-læren sier at det bare finnes én ytterste virkelighet. Denne virkeligheten blir som regel kalt brahman. Det vi sanser rundt oss, finnes egentlig ikke, det er maya – en illusjon.

Menneskets sjel, eller «selvet», heter atman på sanskrit. Atman kan forstås som identisk med brahman. Ved erkjennelsen av at ens egen atman er lik brahman, oppnår man frelse, moksha. Shankara la også vekt på gamle pilegrimsmål og hellige byer.

De første muslimene kom på 800-tallet og etablerte statsdannelser i Nord-India på 1100-tallet. I de muslimske statene i India fikk muslimene særfordeler, blant annet skattelettelser og andre goder. Mange hindutempler ble revet og erstattet med moskeer.

Under mogulriket (1526–1858) var det en rekke samtaler og møter mellom de styrende muslimene i India og lederne for hinduene. Keiser Akbar (1542–1605) prøvde å forene islam og hinduismen og hadde som mål å lage en felles tro. Flere av konene hans var praktiserende hinduer. På denne tiden fikk kastesystemet innpass i islam i India. Systemet deler samfunnet inn i ulike grupper, med ulik status.

Først da de europeiske kolonistene kom til India, fikk kristendommen et varig fotfeste i landet. Som et resultat av dette kultur- og religionsmøtet har flere hindutempler også tatt inn bilder av sentrale kristne skikkelser, blant annet Jesus, Maria og Josef. De kristne i India var motstandere av kastevesenet. Kristendommen har hatt stor innflytelse på hinduiske reformatorer, for eksempel Mahatma Gandhi (1869–1948). Det store prosjektet hans var å frigjøre India fra det engelske kolonistyret.

I striden mot det engelske kolonistyret i India oppsto det motsetninger mellom hinduer og muslimer, noe som førte til at det ble opprettet to selvstendige stater i 1948: India med et hinduisk flertall og Vest-Pakistan og Øst-Pakistan (senere Bangladesh) med en muslimsk befolkning.

Antallet hinduer i verden er ca. en milliard i 2018. Av dem bor 97 prosent i India. Men vi har også store grupper hinduer på øya Bali i Indonesia og i Nepal (ca. 90 prosent av befolkningen). På Sri Lanka er 15 prosent hinduer, og i Bangladesh ca.10 prosent. I vestlige land er det særlig USA, Canada og Storbritannia som har større folkegrupper med hinduismen som sin religion. I Norge er det registrert ca. 9000 hinduer i 2018, mange av dem er fra Sri Lanka. De har egne templer i Oslo, Slemmestad, Trondheim og Bergen.