Hinduisme – ritualer og høytider

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-NC

Bilde: Arko Datta

De fleste hinduer har et lite hustempel hjemme. Der plasserer de bilder eller statuer av guder som er viktige for familien og dem selv. Med en liten klokke vekker de gudenes oppmerksomhet om morgenen og tilber dem. De tenner røkelse og resiterer vedaskrifter. Det er også vanlig at de legger fram ferske blomster og frukt, som en gave til gudene. Alle disse handlingene kalles puja. Puja er et uttrykk for respekt og gjestfrihet, enten den praktiseres i hjemmet eller i tempelet.

Det er også vanlig at hinduer har kontakt med en åndelig lærer, en guru. Guruen kan være både lærer og rollemodell for et bedre liv, særlig på det åndelige planet. Det er vanlig at guruer lever svært asketisk. Ofte eier de bare en vandringsstav, en tiggerskål og et lendeklede. Slik viser de i praksis at de er frigjort fra materielle ting.

I templene foregår puja i en større målestokk. Her holder brahminene, eller presteskapet, til. De bor gjerne like ved tempelet og er behjelpelige med å vekke opp gudene og avatarene om morgenen, stelle dem om dagen og legge dem til hvile om kvelden.

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-NC

Bilde: Saqib Majeed

En annet ritual med hinduistisk opprinnelse er yoga. Mange hinduer utfører systematiske kroppslige øvelser – anstrengelser for å oppnå en forening med det guddommelige. Yoga kan også bety bestemte teknikker for å kontrollere sinnet og kroppen.

Yoga har særlig blitt populært også utenfor India, selv om få knytter yogaøvelser til ønsket om å oppnå kontakt med det guddommelige i Vesten. Her brukes yoga oftest ikke-religiøst, mer i forbindelse med fysisk trening og velvære.

I hinduismen er menneskelivet i stor grad ritualisert. Dette gjenspeiles ved at livet deles i fire stadier, som markeres av ulike ritualer. De to første stadiene omhandler utdanning og familieliv, mens stadium tre og fire handler om livet i bønn, meditasjon og askese. Disse stadiene gjelder særlig for de høyeste kastene.

Totalt finnes det 16 overgangsritualer som markerer alle livets store hendelser fra før fødselen til døden. De fleste hinduer praktiserer ikke alle 16, med unntak av noen få konservative brahminer. Det er særlig ritualene som markerer overgangen til et nytt livsstadium som oftest praktiseres.

Upanayana, den hellige tråd-seremonien, er et innvielsesritual som markerer når et guttebarn er kvalifisert til å lære vedatekstene. Barnet blir barbert på hodet, får den hellige tråd og lærer et mantra det må resitere hver dag. Barnet er nå klart for det første av de fire livsstadiene, elevstadiet. Pliktene i dette stadiet er å tilegne seg kunnskap, lydighet og selvdisiplin.

Vivaha, ekteskapsritualet, markerer steg to av livsstadiene, nemlig familieforsørgerstadiet. Her vektlegges pliktene ved å stifte og forsørge familie, oppdra og utdanne egne barn og bidra økonomisk og materielt til samfunnet ved å produsere mat og velstand.

Samnyasin, innvielsesritualet til asketstadiet, markerer overgangen til det siste livsstadiet. På dette stadiet har man blitt gammel, fått grått hår og barnebarn og dermed utført sin samfunnsplikt. Den nye plikten omhandler nå å bruke all tid på å oppnå frelse, eller åndelig frigjøring (moksha). Det er ikke uvanlig at både menn og kvinner som tidligere har levd et vanlig familieliv, forlater familien i 50-årsalderen for å gå i kloster eller vandre alene til hellige steder i India.

Antyesti, det siste offer, er kremeringsritualet. Helst skal den døde kremeres samme dag, og ritualet innebærer vanligvis at liket vaskes, barberes og brennes. Ritualets detaljer varierer utifra alder, kjønn, kaste, og sted.

De ovennevnte overgangsritene ved innvielse, giftermål og død feires ofte i mindre fellesskap innenfor familien.

Det finnes mange klostre i India. Her lever kvinner og menn, hver for seg, et asketisk liv i bønn, religiøs sang og ofring. De blir ofte sett på som hellige, og man skal vise dem stor respekt.

Ashram er et senter for bønn og meditasjon og kan også minne om et kloster. Her kan vanlige borgere over kortere eller lengre tid trekke seg tilbake og leve et liv viet til bønn og studier i vedaskriftene og upanishadene. Hellige menn, sadhuer, knyttet til de ulike ashramene, fungerer da som gode veiledere.

Den hinduiske kalenderen har ikke noen ukentlig hviledag eller helligdag. Derimot finnes det mange dager som er viktige høytidsdager. Høytidene kan markere mytologiske hendelser, for eksempel hvordan en demon ble overvunnet av en gud, eller mer dagligdags, en fest for å feire at avlingen er høstet inn.

Kumbh mela er en svært populær religiøs badefestival som er blant verdens største religiøse festivaler. Festivalen ble tradisjonelt feiret av asketer, men er i dag åpen for alle hinduer. Den feires på omgang mellom byene Nasik, Haridwar, Ujjain og Prayag.

I videoen under får du noen visuelle inntrykk fra Kumbh mela i Allahabad i 2019.

Divali er en lysfest som feires i overgangen mellom oktober og november til minne om gudene Ramas og Sitas sin hjemkomst til Ayodhya etter fjorten år i eksil. Det er også en feiring av det godes seier over det onde, lys over mørke, kunnskap over uvitenhet.

I videoen under har Yuhashinee besøk av jødiske Yael under divali-feiringen i hindutempelet på Ammerud i Oslo.