Hinduisme – etikk

Som alle religioner er også hinduismen opptatt av plikter og regler. Unikt med hinduismen er synet på at selve verdensordenen avhenger av hvorvidt folk følger sine samfunnsbestemte plikter. For å forstå dette og hinduismens etikk må vi se på en av hinduismens viktigste lovbøker og begrepene kastesystem, karma, dharma og ahimsa.

Manus lover er en kjent og viktig lovbok i hinduismen. Den inneholder regler med beskrivelser av pliktene tilknyttet de fire ulike kastene og livsstadiene, samt detaljerte beskrivelser om hvordan en konge skal herske rettferdig, forholdet mellom mann og kvinne, strafferett, overgangsritualer og religiøs praksis.

Ordet dharma kan i hinduismen bety plikt, lov, rettferdighet, det rette, og det som støtter og opprettholder den evige orden. For at verden skal være i balanse, er det helt essensielt ifølge hinduistiske skrifter at alle utfører sine plikter. Hvis ikke vil samfunnet, og selve verdensordenen, gradvis kollapse i stadig mer kaos og uorden.

De fire livsstadiene

De fire livsstadier er læren om at individuelle plikter er avhengig av alder og stadiet i livet man befinner seg i.

I det første, elevstadiet, skal man være lydig og lære om sin religion. I det andre, familieforsørgerstadiet, skal man arbeide hardt og ærlig, gifte seg og få barn, og nyte livets sanselige og erotiske sider. Dette stadiet er samfunnsopprettholdende og fokusert på fellesskapsplikter. Har man oppfylt kravene i dette stadiet, kan man gå til neste.

De to siste stadiene kan kombineres i ett, nemlig stadiet som omreisende asket. Her gir man avkall på familielivet og sosiale forpliktelser og fokuserer på sin egen individuelle frelse. Læren om livsstadiene er en måte å balansere samfunnets sosiale behov med religiøse, individuelle behov.

Kastesystemet

Kastesystemet, beskrevet i Manus lovbok, deler folk i fire tradisjonelle samfunnsklasser med særegne plikter. Etikken og pliktene tilknyttet klasse og livsstadium kalles for svadharma og betyr «egenplikt.» For den øverste klassen, prestene, er egenplikten å lære og videreformidle de hellige tekstene samt utføre ritualer. Den nest øverste klassen, krigerne og politiske herskere, skal styre samfunnet og lære seg krigføring. Tredjeklassen, som består av bønder, handelsfolk og håndverkere, skal bli spesialister i sine fagfelt. Den nederste klassen, tjenerne, skal tjene de andre klassene etter beste evne.

Hvilken klasse man fødes inn i, avhenger av karma. Karma betyr konsekvensene av tidligere handlinger som avgjør hvordan ens neste gjenfødelse blir. Hvis man utfører sin egenplikt bra, er tanken at man vil gjenfødes i en høyere klasse i neste liv. Dermed er det stor forskjell på etiske plikter og rettigheter i klassisk hinduisme.

Fellesetikk

Selv om hinduers egenplikt (svadharma) varierer, skal alle også følge en fellesetikk. Fellesetikk betyr regler som skal gjelde for alle hinduer. En slik felles dharma kalles for sadharana dharma. Dette innebærer universale regler som ikke stjele, lyve, være utro, grisk, voldelig eller sint, og fremhevelse av kvaliteter som selvkontroll og tålmodighet. De fleste av disse står beskrevet i Manus lover.

De fire stadiene er hovedsakelig rettet mot menn og presteklassen. Det finnes også rettigheter og plikter spesifikt for kvinner, dette kalles for stridharma. Kvinners livsstadier kan deles i tre: pike, hustru og enke. Ekteskapet regnes tradisjonelt som det viktigste stadiet for kvinner, og enkestadiet har lav status. Pliktene handler om lydighet og trofasthet; overfor sin far som pike, sin mann som kone, og trofast til sin avdøde ektemann som enke, som betyr at de ideelt ikke skal gifte seg på nytt. De ovennevnte idealene både hos menn og kvinner praktiseres overhodet ikke av alle hinduer, men gjenspeiler heller tradisjonelle etiske idealer i hinduismen.

Kvinner er imidlertid overrepresentert i flere deler av hinduismens religiøse liv. I tantrisme, gudinnefokuserte retninger og ikke minst tilbedelsesyoga – sistnevnte er den mest populære delen av hinduismens religiøse liv – har kvinner viktige og noen ganger dominerende roller. Kvinner har tilgang til nesten alle former for religiøst liv, og er viktigst i ritualer som har å gjøre med familien, samfunnets velvære og overgangsritualer.

Ahimsa betyr ikke-vold. Dette idealet finner man i mange hinduistiske retninger og tekster. I det fjerde livsstadiet som asket, er ahimsa-idealet absolutt. Det betyr i praksis at mange asketer er vegetarianere, og forsøker å unngå all skade og vold mot både mennesker og dyr.

Selv om ahimsa er et fellesetisk ideal i hinduismen, krasjer det noen ganger med egenpliktene. Mest tydelig blir det konflikt for medlemmer av krigerklassen. Hva gjør man hvis fellesplikten om å ikke utøve vold krasjer med egenplikten om å være en god kriger?

Den hellige teksten Bhagavadgita tar opp denne konflikten. Teksten beskriver hvordan Arjuna, en prins fra krigerklassen, ikke ønsker å gå til angrep på sine egne slektninger. Han blir imidlertid overbevist av guden Krishna om at den som utfører egenplikten uten egoisme og med rett innstilling, kan bli frelst. Det viktigste er å utføre sine plikter uten tilknytning til konsekvensene. Med andre ord er egenplikten viktigere enn fellesplikten.

• Jacobsen, Knut A. (2003). Hinduismen. Pax Forlag A/S, Oslo.
• Jacobsen, Knut A. & Thelle, Notto R. (1999). Hinduismen og buddhismen. Høyskoleforlaget AS.